au revoir mes amis!

Kjapt innlegg før jeg drar avgårde til Beauvoir der jeg skal tilbringe de neste ti dagene..! Som jeg sa har jeg ikke noen internett-tilgang der, så blir dårlig med innlegg framover;) Men forhåpentligvis har jeg en del å fortelle når jeg kommer tilbake (tror det er den 4.nov), så dere får smøre dere med tålmodighet så lenge, alle mine trofaste lesere (regner med at det er mange av dere..)!

Heldigvis har jeg ingen flere dårlige opplevelser å komme med i dette innlegget, de siste dagene har gått greit. Faktisk et par gladnyheter! Det liker vi! Selvsagt har det vært en del krangling og gråting da også, men det er jo mer normalt vil jeg si..! Og faktisk så skjer det ganske ofte at til og med foreldrene ikke klarer å unngå det, litt deilig på en måte, tar det som et tegn på at det ikke bare er meg som sliter litt med dem;)

På torsdag var det siste skoledag før ferien, og vi fikk tilbake prøva vi hadde på tirsdag..! Den gikk bedre enn jeg hadde regnet med, 16,5 av 20 poeng! Det må jeg si meg fornøyd med;) Så trenger jeg kanskje ikke øve såå mye til disse prøvene (skal ha de én gang i mnd), og det kan jo være greit, i og med at vi au pairer ofte har en ganske fullbooket timeplan.. Timen brukte vi på å gå gjennom prøven, før vi siste halvdel leste en (nokså vanskelig) tekst om det å lære andre språk, som vi etterpå snakket sammen om. Ganske interessant time, syns jeg, gøy å ikke bare ha gramatikk! Etter skolen møtte jeg Marie til en kaffe på Starbucks, ble ikke så lenge, ettersom at jeg må ta toget halv tre, men alltid kos å se henne:) Så film med Stan og Auguste etter goûter (mellommåltid etter skolen), gikk fint til å begynne med, de satt stille å så på begge to. Men så måtte selvsagt Stan bryte idyllen og "sabotere" ved å ta en bamse Auguste hadde. Jeg prøvde å få Auguste til å ikke bry seg om det, gikk stort sett fint, men da syntes jo ikke Stan det var noe gøy mer, og begynte å dytte/slå Auguste. Er fært så mye enegri (vil faktisk si agresjon) den gutten har!? Så da Auguste begynte å gråte, fikk filmen en brå slutt, Stan fikk en dose av Sinte-Kristine og det ble tidlig bading på de to guttene.

I dag har jeg bare vært hjemme med Auguste, som sov en time lenger enn normalt, dermed litt mer fri enn jeg vanligvis har. Auguste ville leke ute i dag, enda det var iskaldt, så spilte litt "fotball" (er i gåseøyne, for Auguste brukte vel så mye hendene..). Kulden gjorde at vi ikke holdt ut så veldig lenge (man blir nemlig ikke såå varm og sliten av å spille fotball med en toåring), så vi var ikke ute lenger enn et kvartes tid. Nok en gang endte vi i steden opp med en film. Dagen har jo ikke rukket å bli så veldig lang enda, så har ikke så mye mer å fortelle. Vet ikke enda om vi drar til Beauvoir i kveld eller i morgen tidlig, men tror det blir i morgen. Snakket om med de andre norske å treffes i kveld, men jeg vet jo fortsatt ikke om jeg kan, og var visst ikke så mange av de andre som kunne heller. Hadde vært veldig gøy, for lenge siden vi har vært sammen nå, og blir jo også lenge til neste gang. Heldigvis har vi mange helger og ta av foran oss!

Fikk forresten enda en pakke i posten i dag! Denne gangen fra Elisabeth..! Dessuten var det ikke bare et kort, det var også noen bilder (jeg har nemlig nevnt for henne at jeg ikke fikk prioritert det i bagasjen da jeg dro..) og kanskje best av alt: norsk sjokolade!! Tusen takk, Ellis, det var et gledelig gjensyn!

Så setter jeg altså kursen nordvest mot Beauvoir utenfor den lille byen Abbeville (som pappa sikkert vil slå opp på google) for å tilbringe noen forhåpentligvis rolige dager med familien, besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn. Mange folk! Lurer veldig på hvordan det blir... Skal jo være en annen au pair der også, håper hun er grei..! Fint å ha en annen på samme alder. Skal hvertfall ta masse bilder, og gi dere et utfyllende referat når jeg kommer tilbake! Til da: au revoir, mes amis!

Når enden er god...

...er allting godt, heter det. Jeg håper virkelig "enden" på oppholdet mitt her er god, for i det siste har det vært en del mindre gode opplevelser.

Dårlig opplevelse nr 1:
Mandagen var i og for seg en grei dag, helt til barna skulle se film etter at de var kommet hjem fra skolen. Jeg pleier jo vanligvis å se sammen med dem, men ettersom det er i rommet ved siden av, og de tross alt var alle sammen, tenkte jeg de kunne være alene. For jeg hadde nemlig en prøve jeg gjerne skulle øvd til, så jeg ville benytte tiden til hvert fall forsøke å forberede meg noe til den. Det var ikke gått mer enn maks 5 min da det er hyling fra naborommet. Igjen var det dét som alltid pleier å skje: Auguste erter Stan, som svarer med å slå/sparke osv, noe som fører til at Auguste begynner å gråte. I løpet av den tiden de var alene (kanskje en halvtimes tid), er jeg sikker på at jeg var inne å snakket til de/trøstet, minst 10 ganger. Dermed ble det ikke så mye øving for min del, kunne like gjerne sittet der sammen med de. Fikk heldigvis fortsatt øvingen da barna var i seng rundt kl ni, men da jeg slukket lyset i elleve-tiden, var jeg absolutt ikke sikker på om jeg var ferdigøvd.

Dårlig opplevelse nr 2:
Tirsdag morgen gikk jeg til toget som hver skoledag, ca 8.45. Men da jeg kom til stasjonen, synes jeg det var merkelig lite folk der i forhold til hva det pleier å være på den tiden. Og ganske riktig, det hadde den naturlige årsaken at toget som skulle gå 9.01, nei det kom ikke. Jeg måtte vente en time på neste tog! Hvordan "alle andre" hadde fått med seg det, og ikke jeg, det vet jeg ikke. Forsøkte å spørre en dame, men litt usikker på om jeg helt forstod hva hun sa til svar. Uansett hadde jeg ikke noe annet å gjøre enn å vente på neste tog, så det ble det en lang og svært kald time på togstasjonen der jeg fordrev tiden med musikk/verb-terping. Da toget kom en time senere, var jeg ganske forfrossen, det tiltross for skjerf og hansker, tror ikke jeg "tinte" i løpet av togturen en gang! Ganske nøyaktig kl 11 var jeg i Paris, dvs. når timen startet, så løp til t-banen (linjen jeg tar er selvsagt laangt unna der togene går), der jeg hadde min første dose flaks for dagen, for rakk banen akkurat. Det resulterte i at jeg ikke var mer enn ti min forsent ute til timen, og prøven startet ikke før halv 12, så det rakk jeg heldigvis fint. Selv om jeg må si det var litt vanskelig å skulle konse om prøven, så hvordan det gikk, det gjenstår å se... Fikk hvert fall til en del, men mye jeg var usikker på også. Heldigvis er prøven bare for vår egen del, den teller ingenting. Da jeg kom hjem fra skolen, fikk jeg høre av Rebecca at det var streik i dag, noe som forklarte min irriterende togopplevelse tidligere på dagen. Hun sa at de ofte gir sånne beskjeder på radio og tv, men at de ikke hadde fått det med seg, hvis ikke så ville de jo sagt fra til meg. Det forklarte jo hvorfor jeg så og si var alene på stasjonen.... På kvelden var det nok en gang en gjeng viltre unger å ta seg av. Tror seriøst Auguste gråter 5 timer per dag.

Dårlig opplevelse nr 3:
Lite ante jeg da jeg stod opp i dag morges at denne dagen skulle inneholde en av de værste opplevelsene så langt.. Onsdag er jo dagen barna har sport, og i dag skulle Rebecca dra med Emma til skolen, for de hadde noe opplegg for foreldrene forstod jeg det som. I mens skulle jeg være hjemme med de tre andre barna, sørge for at Stan og Max var klare for tennis kl 12, da moren skulle komme tilbake for å kjøre de. Det skulle man jo tro var overkommelig. Men tro omigjen, for den gang ei. Det tok ikke mer enn 10 minutter etter at Rebecca var dratt, før Auguste hyler (denne gangen er det ikke pga Stan..). Jeg var nemlig oppe to minutter, for å de to eldste om å ta på seg treningstøy, mens Auguste spiste frokostblanding på kjøkkenet (hvertfall det han gjorde da jeg forlot han). Men da jeg kom løpende til da jeg hørte gråtingen, var det visst ikke frokostblandingen Auguste hadde spist.. Det var en av klinkekulene til Stanislas (som ligger strødd rundt i huset..)!! Skjedde jo en liknende hendelse for ikke så lenge siden, men da var jeg jo ikke alene. Jeg forsøkte å snu han opp-ned, slik Rebecca gjorde sist, men det kom ikke ut noen klinkekule. Heldigvis pustet han normalt, noe som nok betydde at kulen allerede var nede i magen. Jeg var jo nødt til å ringe Rebecca, noe som var litt flaut, ettersom hun nettopp hadde dratt. Følte liksom at jeg ikke klarte å være alene med barna uten at noe gikk galt. Også dumt, ettersom Emma hadde det opplegget på skolen. Rebecca snudde selvsagt med en gang, da jeg forklarte hva som hadde skjedd. Hun ringte legen, som sa vi bare måtte la den komme ut av seg selv... Selv om det kunne skjedd når som helst, var det jo typisk at det var akkurat da jeg var alene med han. Hva Rebecca tenkte, vet jeg ikke, men hun virket hvertfall ikke sint på meg. Hvis hun var sint på noen var det mer på de tre andre: Auguste, fordi han ikke hadde lært fra forrige gang at man ikke skal putte småting i munnen (men vanskelig ettersom han jo er så liten), Stan, fordi han har klinkekuler strødd overalt, og Max, fordi han burde hjulpet meg. Er veldig glad for at det gikk så bra som det gjorde, men fikk meg nok en gang til å tenke på det enorme ansvaret jeg har i denne jobben. Det er ganske skummelt.

Med andre ord, vi er bare halvveis i uka, og allerede er det skjedd så mange ekle/vanskelige situasjoner. Hvordan skal dette gå..? Får inderlig håpe jeg har fått min dose... Hvis ikke så ser jeg ikke så lystbetont på tiden fremover. Det tar på å være (uerfaren) firebarnsmor. Atpåtil skal jeg liksom gå på skole og forsøke å lære fransk.. Det er av og til litt for mye for meg, føles litt håpløst av og til. Men så må det jo sies at jeg jo har hatt mange fine opplevelser med barna også, ikke misforstå, men de virker litt langt unna noen ganger.

Kan forøvrig legge til at det snart er ferie her, da skal vi (selvsagt) til Beauvoir. Blir litt deilig å komme litt vekk, har også fått høre at søstrene til Rebecca vil være der denne gangen med sine familier. Hun ene har visst også en au pair, så håper hun er grei.. Samtidig blir det nok mye jobb på meg, slik at jeg kan få fri når pappa kommer i november. Det betyr også ti dager uten data..:S så da vet dere hvorfor det ikke blir så mange innlegg på bloggen fremover (satser på å legge ut et innlegg før jeg drar), men kommer sterkere tilbake.

Men nå må jeg tilbake til det som nå er hverdagen min; jeg har en bunke tøy som skal strykes og barn som skal oppdras. Følte det ble et ganske miserabelt innlegg, får håpe det ikke blir så mange flere slike. Selv om jeg var litt langt nede i sted, så varer ikke det så lenge av gangen, er jeg ved bedre mot nå allerede.. Jeg skal ikke gi meg så lett!

Ukeslutt

Det ikke helt ukjente senteret Pompidou

En søt statue/fontene som ville bli tatt bilde av

Drakk god kaffe og spiste (veldig typisk fransk) makron

Så sitter jeg her (nok en gang), en søndag kveld. Stille og rolig i huset, noe det ikke er så ofte, da barna er i seng.. Ute er det mørkt og kaldt, sikkert ingen ting sammenliknet med i Norge, men høsten har for alvor kommet hit også.

Siden forrige innlegg, har det allerede gått en hel helg. Gått fort, selv om denne helgen har vært noe mer rolig enn de to foregående, men litt godt det også. Man trenger litt tid til å ikke gjøre noe, i hvertfall gjør jeg det. Det trenger ikke på død og liv skje noe hele tiden.

Fredagen var hjemme-dag med Auguste, første delen av dagen gikk faktisk veldig fint, kanskje litt fordi både David jobbet hjemme og vi fremdeles har besøk av Christelle. Da var det liksom enda flere til å underholde Auguste. Jeg hentet Stan på skolen halv 5, slik jeg pleier, og da jeg kom hjem, var jeg alene med han og Auguste (Rebecca og Christelle var borte, David var hjemme, men jobbet på kontoret). Alt gikk fint til å begynne med, vi satt og så på tv, da Stan plutselig finner ut at han vil slå av tv-en. Ikke spør meg hvorfor. Det vil jo ikke Auguste, så jeg spør han om han vil bli med opp å se ferdig en film vi begynte på tidligere på dagen. Det vil han gjerne, men han vil ha med Stan. Stan begynner da å kaste klinkekuler rundt omkring, noe som fanger oppmerksomheten til Auguste. De skriker og løper rundt, mens jeg iherdig forsøker å få de til å dempe seg, særlig fordi faren jobber i rommet ved siden av. Jeg får tilslutt med meg Auguste, men da synes vel ikke Stan det var noe gøy mer, så han begynner å slå en tomflaske, først mot veggen, deretter mot Auguste. Jeg ber han så bestemt jeg klarer om å slutte, noe han selvsagt ikke gjør, og etter litt begynner Auguste å gråte. Med andre ord, fullt leven i gangen. Jeg blir da ordentlig sint, og føler Stan har fått nok sjanser, så jeg går mot han og tar han hardt i armen og snakker (les: skriker) til han. Jeg tror ikke det gjorde så veldig vondt, men han ble nok litt skremt av at jeg faktisk kan reagere sånn, så han løp hylende til rommet sitt. Jeg får selvsagt dårlig samvittighet med en gang, og prøver i et kvarters tid å godsnakke litt med han. Først virker det nyttesløst, men går litt bedre etter hvert. Kiling var visst det som skulle til! Det går over i leking, noe som var veldig gøy helt til Stan ramler og slår hodet, da ble det enda litt gråting. Det gikk heldigvis over ganske fort. Forhåpentligvis skjønte Stan at det faktisk er meg som bestemmer, og at jeg også kan bli ordentlig sint noen ganger. Annet enn denne lille (virker kanskje litt blåst opp her) hendelsen, var det en nokså grei dag, og en særdeles rolig fredagskveld.

Lørdag fikk jeg dra til Paris på dagen, ettersom jeg skulle være barnevakt på kvelden. For å få mest mulig tid i Paris, dro jeg inn med 11-toget. I dag, som for to uker siden, hadde jeg en avtale med Marie om å møtes på St Michel. Hadde litt god tid, så ruslet litt rundt i området Les Halles, der bl.a. senteret Pompidou ligger. Da jeg møtte Marie kl 1, ruslet vi litt rundt i dette området, og fikk med oss litt shopping (var vel egentlig bare meg som kjøpte noe, Marie er ganske blakk for øyeblikket). Føler at pengene brukes opp lett, men matutgifter har en stor del av skylden for det.. Så har jeg også startet julegavehandelen, for at pappa kanskje kan ta med seg noe når han kommer i november. Litt deilig å bli ferdig med så mye som mulig ganske tidlig synes jeg, kan tenke meg at det er ganske kaos i butikkene her i desember.. Etter et par timers vandring havnet vi (nok en gang) samme koselige kafé med utrolig god kaffe ved St Michel. Tiden flyr i godt lag, så etter å ha sittet der en stund, måtte jeg tenke på å komme meg hjemover. Jeg måtte nemlig være tilbake til badingen, dvs. kl syv. Var bare barnevakt for Stan og Auguste, for de to eldste ble med de voksne i selskapet. Heldigvis var de greie begge to, og gikk frivillig med på å legge seg etter å ha sett ferdig en film. Stan ville absolutt henge opp et innrammet diplom på veggen, noe jeg heldigvis klarte å overtale han til å vente med. Visste jo ikke om det var greit for foreldrene, i tillegg ville det bråkt noe veldig hvis han skulle hamret løs på veggen. Så han gav seg heldigvis uten for store protester.

I dag, søndag, sov jeg leenge. Hadde bestemt meg for å ikke ha på noe alarm, bare vokne av meg selv, for en gangs skyld. Det gjorde jeg ca kvart på 11. Egentlig hadde jeg ikke noe særlig program for dagen, ikke avtalt noe med noen. Vurderte å dra til Paris, men var også litt lite lysten på nok et par timer på toget. Føler egentlig at jeg brukte mesteparten av dagen til å finne ut hva jeg ville gjøre. Jeg måtte få øvd litt til prøven jeg har om et par dager, jeg ville trene, tegne og kanskje finne på noe med noen, men aller mest ville jeg bare slappe av. Det ble også mest av det siste. Til lunsj fikk vi besøk av en vennefamilie, så var folksomt her noen timer, men var veldig hyggelig. Følte liksom jeg måtte være litt tilstede, så etter lunsj og litt snakking med gjestene, var klokka alt over fire. Fikk derfor ikke begynt franskøvingen før nærmere halv fem, så droppet jeg å dra til Paris (ble nemlig spurt om å møte noen venner i kveld). Er også litt kort tid å dra inn til Paris for bare et par timer. Igjen, noe av det kjipe med å bo så langt unna, alt må planlegges så nøye, og en lang togtur med et tog som går sjelden (og et siste tog som går altfor tidlig) gjør det vanskeligere for meg enn for de som bor mer sentralt. Selvsagt litt dumt å si nei, men det kommer vel flere anledninger. Fikk heldigvis (etter mye om og men) presset meg selv til å ta en løpetur på kvelden. Var veldig kaldt før jeg fikk opp pulsen, og litt vel tungt, men føltes i det minste godt etterpå. Så da kom det i det minste noe godt ut av dagen.

Slenger med noen bilder fra lørdagen i Paris, for har en tendens til å bli litt vel mye tekst.. Så snakkes vi snart igjen!

Opp og ned, frem og tilbake

Når jeg ikke helt husker hva jeg skrev sist gang, da er det et tegn på at det er blitt en stund siden sist... Var det søndag? Eller kanskje mandag...? Og i dag (forresten bare én time til...) er det torsdag. For n-te gang, beklager det, men har nemlig et liv (som til tider er ganske så hektisk) ved siden av denne bloggen! Og denne uka har virkelig gått i ett, mer eller mindre, så ikke så lett å ta seg tid til å skrive.. Kanskje en tynn unnskyldning, men er vel også gøyere hvis det har skjedd litt (dvs. gått noen dager) før det kommer et nytt innlegg, eller hva? Så nok tørrprat, og til saken!

Nå er det jo noen dager siden mandag og tirsdag, så klarer ikke helt å skille hva som skjedde den ene dagen og hva som skjedde den andre, så slår de litt sammen..! Felles for begge dagene, var hvertfall at jeg var på skolen, der jeg fremdeles synes det går ganske bra:) Ikke såå vanskelig det vi har holdt på med så langt, men samtidig er det greit å repetere litt, og føler at jeg lærer en del nytt også. Så er det en god blanding av både muntlig, skriftlig og også lytting, så blir liksom ikke for ensformig, og det tror jeg er bra. Etter skolen på mandag var planen å (endelig) møte den andre au pairen her i Maule, hun kom for noen uker siden etter hun tyske som dro hjem igjen. Men det fikk jeg selvsagt ikke gjort, for kom toget? Nei! Har jeg andre muligheter til å komme meg hjem? Nei! Fikk jeg møtt Irene (som hun altså heter)? Nei! Stopper der, tror dere tar tegninga.. Hater å måtte avlyse sånn i siste liten, men hva annet kunne jeg gjøre..? Får håpe hun skjønte og at vi får funnet en annen dag om ikke så altfor lenge som kan passe for begge to. Synes liksom det kan være greit å ha litt kontakt med henne, ettersom det bare er oss to her i Maule.

Gårsdagen, onsdagen (den nye mandagen som vi au pairer liker å kalle den..), var en ganske så hektisk dag. Tror jeg kan tillate meg selv å kalle den slitsom, på grensen til forferdelig. Den startet behagelig med en ekstra halvannen time med søvn, før det rett etter frokost braket løs.. Fire viltre unger som løp rundt, ropte og skrek (enkelte kaller det lek..?). Fullt liv med andre ord. Som alltid endte det med at noen gråt, krangling om det ene eller det andre, og en temlig rotete andre etasje. Og på spørsmålet om de ville høre på meg når jeg ba dem om å ta på seg treningstøy, re opp sengen, rydde rommet, eller hva det måtte være, så er svaret nei. Til slutt så ble jeg så sint og lei at jeg rett og slett bare lot de drive på og gikk opp til meg selv. Var jo ikke til nytte uansett. Kanskje ikke den beste løsningen, men jeg orket simpelten ikke mer! Gikk litt bedre når de to eldste guttene dro på tennis i 12-tiden, da så Emma og Auguste på film, og jeg fikk strøket litt (fra en bunke som hadde vokst seg enorm siden sist...). Emma hadde tennis mellom ett og to, derfor var det senere lunsj i dag enn normalt. Auguste sin siesta ble da også kortere enn normalt, og min lille fritid likeså. Rundt halv fem var det på'an igjen frem til middag. Selvsagt klarte jeg å knuse et glass da jeg dekket på (kanskje et tegn på at jeg var litt sliten..?). Rebecca ble heldigvis ikke noe sint for det, og sa noe på fransk som jeg forstod som "den som ikke gjør noe/hjelper til, ødelegger heller aldri noe". Tolket det hvertfall som at det er bedre jeg hjelper til enn at jeg ikke gjør noe, selv om sånne ting av og til skjer. Men så etter middagen, tro det eller ei, klarer jeg å knuse enda et glass! Ikke spør meg hvordan, er ikke noe jeg har for vane akkurat. Så nå tror jeg min kvote på å knuse glass er oppbrukt! Jeg får skylde på at jeg var sliten etter en nesten ti timers arbeidsdag, men vil nok bli flere dager som denne, så knuser jeg to glass hver gang, blir det ikke mange glass igjen til slutt..!

Dagen i dag var langt mer rolig enn den foregående (ikke at det skulle så mye til..). Dro med 9-toget til Paris, det var som vanlig forsinket. I tillegg var det veldig kaldt i dag, så ikke så veldig gøy å vente et ekstra kvarter på toget enn beregnet, men hadde heldigvis vett nok til å ta med meg skjerf og hansker da jeg gikk hjemmefra, så overlevde uten varige mén. På skolen i dag begynte vi å forberede oss litt til testen vi skal ha neste tirsdag (fortsatt ikke helt gått opp for meg helt hvor seriøs den testen egentlig er..?). På kvelden fikk vi besøk av en venn av familien som het Christelle, tror hun også er fadder for Auguste. Hun skal bo hos oss frem til mandag, så vidt jeg har forstått. Dermed må jeg dele bad de neste dagene...Blitt litt bortskjemt med å ha bad for meg selv, men har jeg klart å dele bad med fire, skal jeg vel klare å dele det med én..! Når det gjelder Christelle, har jeg jo ikke rukket å snakke så mye med henne enda, men hun virket hyggelig..!

Så må jeg jo også si at jeg har lagd middag et par dager denne uka (kanskje å overdrive noe, ettersom jeg stort sett bare varmer opp litt rester i mikroen...), det synes jeg er ganske bra til å være meg! Pluss at den nok blir en tredje også, for lørdag skal jeg nemlig sitte barnevakt på kvelden (yes!), så da regner jeg vel med å lage middag da også.. Lage middag går altså som oftest veldig greit. Verre er det å få minstemann til å spise.. Virker aldri som om han er sulten! Så er dilemmaet da om jeg skal forsøke å tvinge han til å spise, eller bare la han slippe og få desserten sin.. Ikke vet jeg hva de (foreldrene altså) vil jeg skal gjøre, for virker av og til som om det er det samme, mens andre dager blir de kjempe sinte på han, og nærmest stapper maten inn i munnen på gutten. Så ikke greit å vite!?

I dag fikk jeg forresten mitt andre brev, denne gangen fra Tone (min tidligere sjef på Kaffegalleriet og venn av familien, for de som ikke vet hvem det er...), det var utrolig koselig! Tusen takk, Tone:) Kort og brev har en egen sjarm altså! Husker ikke om jeg sa det da, men fikk brev fra min kjære Farmor for en uke eller to siden også, der stod det også mange fine ord, som varmet veldig.. Så takk til deg også, Farmor, satt veldig pris på det:) Til dere andre, blir veldig glad for kort/brev, så ikke nøl med å skrive til meg!!

Men nå er klokka mange, så jeg må ta kvelden (orker ikke lese korrektur, så dere får unnskylde evt skrivefeil..)! Men det ble da ikke så rent lite denne gangen heller..!? Så da håper jeg alle blir fornøyd:) Natta!

A Saturday night out!

Eirin og meg har akkurat blitt ferdige med hver vår milkshake, derfor vi ser så fornøyde ut!

Synne var i god stemning som alltid, her sammen med et tilfeldig bekjentskap (flere enn meg som synes han ser ut som en voksdukke..!?)

Koselig! Meg sammen med Marie og Eirin i parken ved Eiffeltårnet!

Eiffeltårnet fra en blinkende side!

Enda en uke unnagjort!

Så var det selvsagt nok en gang lenge siden sist, ikke meningen det altså..! Men har gått litt i ett i det siste, så ikke lett å sette av tid til å skrive her alltid! Det tar nemlig ofte litt tid, for har stort sett en del på hjertet når jeg først tar meg tid til å skrive..! Skal prøve å fatte meg i korthet så godt det lar seg gjøre, er kanskje ikke alt som er like gøy å høre om heller;)

Siden forrige innlegg har nesten en uke gått, en uke fylt av skoleliv, lekser, stryking og barnepass, men også en etterlengtet helg..! Det trengte jeg for å si det sånn, for synes det har vært ganske så mye de siste dagene... Mandag, tirsdag og torsdag var skoledager, der synes jeg egentlig det går veldig greit, læreren er fortsatt flink, vi gjør mye forskjellig (fra gramatikk-terping til muntlige øvelser). Synes det er "passe" vanskelig, jeg lærer masse samtidig som jeg liksom skjønner hva vi driver på med;) Har hørt folk i klasser på høyere nivå enn meg at de ikke skjønner omtrent noe! Også vært noen som har byttet til vår klasse..! Så er det også ganske seriøst, det kan vel være bra, men også litt rart, plutselig skulle ha prøver igjen! Men én prøve i måneden er vel til å holde ut, mot opptil tre prøver i uka i fjor! Har også små diktater innimellom, hatt én foreløpig, noe læreren sier er veldig god trening, for vi må både lytte og skrive samtidig! Litt skummelt, men var heldigvis ikke så ille som jeg trodde..! Nathalie (læreren) sier også at det er en øvelse man raskt merker går lettere og lettere, så vi satser på det!

Ellers så har treningsopplegget mitt så langt gått veldig bra! Var litt vanskelig å stå opp tidlig for å jogge før skolen, så fant ut at jeg heller innimellom vil ta et tog tidligere hjem..! Da rekker jeg nemlig akkurat en halvtimes joggetur før jeg må hente Stan (og evt. Auguste) på skolen. Satser og håper på at jeg klarer å holde det vedlike, og hvertfall få til to (helst tre) joggeturer i uka. Får se hvor motivert jeg er når vinteren etterhvert kommer...

Som nevnt, litt mye jobb denne uka, særlig onsdag og fredag var litt slitsomme, følte at det gikk i ett fra jeg sto opp til jeg la meg.. Onsdag, dagen barna ikke har skole, var jeg nemlig barnevakt på kvelden i tillegg.. Og fredag har jeg jo ikke skole, pluss at Auguste ikke har "barnehage", slik at jeg da må passe på han. Rebecca sier at jeg bare kan gjøre det jeg vil, men at jeg selvsagt må ta med meg Auguste, men foreløpig vært for feig til å gjøre det. Vet jo hvordan han kan være i butikker innimellom:S Men kanskje det går greiere etter hvert, og når bare jeg er med han..?

Føler også at barna er blitt mer knyttet til meg i det siste, særlig Auguste og Emma. Det er veldig fint. Emma har jo aldri vært så veldig vanskelig å takle, og hun synes kanskje det er ekstra stas med en annen jente i huset, tenker jeg..! Og Auguste og jeg har en lettere tone, tuller mer og han er også blitt mer kosete. Det er litt fint synes jeg. Max har jeg jo stort sett ikke så mye med å gjøre, og han gjør som oftes det jeg ber han om. Men innimellom kan han være utrolig barnslig og lage grimaser osv. Men heldigvis er ikke det så ofte. Stanislas er en gutt med veldig todelt personlighet. Av og til er han utrolig skjønn, hjelper lillebroren sin, forklarer han ting osv. Mens andre ganger skriker han, slår og sparker og er ikke til å holde ut! Jeg har vært nødt til å bli veldig sint på han noen ganger, for at han skal forstå at jeg liksom bestemmer. Det hjelper stort sett, men jeg synes nok klart at Stan er den største utfordringen.

Helgen har gått med til sopplukking (les: turgåing, for soppen var nemlig ikke å se..). Det var jo fint nok det, men var borte i vel 4-5 timer, så litt lenge etter min mening. Måtte derfor dra senere til Paris enn først planlagt, for det var kveldens program. Møtte de andre norske Synne, Marie og Eirin i parken ved Eiffeltårnet, noe som var veldig hyggelig! Der hadde vi litt piknik med baguetter og vin, utsikten var jo heller ikke den verste man kunne ha, så det var noe som absolutt kan anbefales! Etter et par timer der, gikk ferden videre til et slags utested der vi satt resten av kvelden, noe som også var veldig gøy! Møtte også denne gangen mange morsomme folk, gøy å studere alle de forskjellige menneskene som er, må jeg si! Nok en gang sov jeg også over hos Synne (hun er veldig grei på det, og det er jo bra når siste tog hjem går 21.43!!). Da vi sto opp i dag, litt senere enn normalt, dro vi til Montparnasse og tok en kaffe og frokost på Starbucks! Lagt igjen noen kroner der etter hvert ja! Er stort sett bare mat o.l. lønna mi går til om dagen, men så må man jo overleve også da;)

Ha en fortsatt fin søndag alle sammen, jeg for min del skal ha en skype-date med Ellis om ikke så lenge, det gleder jeg meg til! Også snakket med familien nå nettopp, og Dudde og Farmor, veldig hyggelig det også. Håper det ikke blir så lenge til neste gang.. Ingenting er som å høre kjente stemmer (jeg kan nemlig ikke se dem).. Sånn sett kan jeg jo være glad for at jeg ikke levde for 50 år siden..!

Helgen i bilder

Fra en morsom såpebutikk!

Trenger jeg å forklare..? For ordens skyld: meg foran Notre Dame

Synne (foran), Eirin (bak til venstre) og Nina

Fanny og meg

Fra venstre: Marie, Eirin, Bella (fra Estland) og Synne.

Høsten er kommet til Maule...

Så var altså "sommeren" over for meg også.. Blir mørkere for hver dag som går, vinden er kaldere og bladene skifter farge. Høsten er her altså, med andre ord. Litt kjedelig er det jo, men har jo vært kanskje i overkant bortskjemt med finvær siden jeg kom..! Kanskje ikke så dumt at jeg nå har investert i et par fine og gode (!) skinnstøvletter, de skal nok bli gode å ha i tiden fremover... Støvletter var noe jeg har lett etter veldig lenge (så hadde jeg vel uansett ikke fått plass til det i kofferten hvis jeg hadde hatt noen fra før..), så selv om de jo var litt dyre, tror jeg at det var en god investering og at jeg vil ha mye glede av de. Men merker nok at pengene går raskt, særlig småbeløp på mat og drikke (de som kjenner meg vet sikkert at dette er noe jeg ikke liker å bruke penger på..!). For har jo ikke noe matpakkesystem her i landet, så må kjøpe meg lunsj i Paris de dagene jeg har skole, og når jeg av og til i helgene drar inn for å treffe venner så går det en del euro på mat, kaffe osv. Men er veldig flink til å føre opp alt jeg kjøper, så jeg liksom har oversikt på hvor mye jeg bruker. Merker det er greit å ha litt oppspart fra tidligere jobbing på kontoen, tilfelle det plutselig av en eller annen grunn kommer en litt stor utbetaling... Uansett skal jeg nok alltids klare meg økonomisk!

Siden forrige innlegg har det skjedd en del gøy! Jeg har nemlig menget meg med andre jevnaldrende, noe jeg ikke har gjort altfor mye av siden jeg kom. Men nå ser det altså ut til at mine "venneløse" dager her i Frankrike er over, for har blitt spesielt godt kjent med flere norske og noen tyske au pairer som alle er veldig hyggelige. Forrige onsdag (nevnte det så vidt) dro jeg til Paris og møtte Synne som jeg ble kjent med på det au pair-treffet, og tre andre norske jenter som het Marie, Eirin og Anne Maren. Vi møttes veldig sent (måtte nemlig gjøre ferdig arb.oppgavene mine før jeg dro), tok åtte-toget, så var ikke i Paris før kl. 9. Vi spiste litt middag sammen før jeg ble med til Synne som bor litt mer sentralt enn meg kan man si, og overnattet der. Det var jo veldig deilig, for da hadde jeg også ganske så kort vei til skolen, og ettersom Synne startet 8.45 på sin skole (en annen enn meg), hadde jeg nesten 3 timer før skolen startet, så kjøpte med meg frokost som jeg spiste i Jardin du Luxembourg..!

Fredag er hjemmedag, gikk greit, men tiden gikk nokså sakte, særlig timene før lunsj. Tenkte jeg kunne forsøke å få med meg Auguste til å se på film i TV-stua, slik at jeg kunne få unna litt stryking i naborommet. Den første delen av planen gikk fint, men i dag ville Auguste absolutt at jeg skulle sitte ved siden av han å se på..! Med en gang jeg reiste meg for å gå tilbake til kleshaugen min, kom han løpende etter og dro meg med tilbake! Selv om det derfor ikke ble noe stryking på meg som planlagt, og i steden et par timer med 'Charlie og Sjokoladefabrikken', må jeg innrømme at jeg syns det er litt søtt og litt hyggelig at han ville ha meg der. Viser jo på en måte at han setter pris på meg:)

Så var det endelig helg, denne må sies å være en av de beste så langt! Lørdag morgen dro familien bort, så jeg fikk (overraskende nok) enda en frihelg! Jeg dro også bort, men ikke lenger enn Paris, der jeg hadde en avtale med Marie (en av de jeg møtte på onsdag) om å ta en kaffe sammen på St. Michel, et sted vi begge liker veldig godt..! Det var veldig hyggelig, hun er en kjempe hærlig og livlig jente, vi hadde masse å prate om! Så ble det litt titting i butikker, men er et veldig dyrt område, så ble ingen kjøp denne gangen, og det var vel kanskje like greit... Da hun dro hjem, dro jeg til Convention der Synne bor, og møtte henne, Eirin (også bekjentskap fra onsdagen), pluss et par tyske jenter som heter Fanny og Nina. Vi hadde det veldig hyggelig (til tross for at alle var litt småtrøtte og slitne). De andre dro hjem i halv 12-tiden, mens Synne og jeg da hadde bestemt oss for å dra inn til sentrum og kanskje utforske Nuit Blanche (en natt der alt av museer osv. er åpent og også gratis..). Vi havnet først på en bar der vi møtte mange rare men stort sett hyggelige folk, deriblant noen amerikanere og en svenske! Må ha vært der en stund, for klokka var rundt 4 da vi sammen med svensken og gjengen hans dro til Jardin du Luxembourg. Hadde nemlig hørt noe om at det her skulle være noe opplegg i forbindelse med Nuit Blanche. Men typisk nok var det over da vi kom (etter å ha gått hele veien på ganske så vonde sko..), så dermed fikk vi ikke med oss så mye av Nuit Blanche, annet enn livet og stemningen i byen. Gikk så tilbake til området vi hadde vært og satt oss med svensken på en nattåpen kafé..! Var veldig hyggelig, han var en veldig kul og artig fyr (stilige briller, knall rosa skjorte osv). Tiden gikk veldig fort, for plutselig var klokka blitt halv 8 (!), så da fant vi ut at det kanskje var best å komme seg hjemover (sov hos Synne nok en gang..)! Tror jeg aldri har vært ute så lenge før, men synes det var en morsom og interessant opplevelse! Bare det å oppleve byen fra den siden og møte så mange forskjellige, spennende mennesker, det var veldig gøy og absolutt verdt en natt uten søvn (tror vi sov 3,5 timer)..! For stod opp i halv 1-tiden, skulle møte de andre (fra i går) på Odeon kl 1, noe vi ikke rakk, men var på plass en time senere (en smule trøttere enn normalt). Så spiste jeg frokost og drakk kaffe med dem på Starbucks før vi gikk en liten tur. Rundt halv 5 satte jeg kursen mot Maule, litt tidlig, grunnet en (for en gangs skyld liten) bunke med klær og leksa til dagen etter som ventet på meg.

Dagen i dag har vært grei med nok en tur til Paris, der det var skole mellom 11-13. Synes fortsatt det går greit, klarer å følge med og får med meg det meste av det læreren sier. Foreløpig er det vi holder på med ting jeg har vært igjennom før, men kan nok trengs litt repetering. Er jo ikke gramatikken jeg trener på i familien (ved å snakke generelt), så greit å få det inn på skolen. Så er det jo også fint å ha Sabine (hun svenske i klassen) som fast samarbeidspartner, så kan vi hjelpe hverandre hvis det er noe vi ikke får med oss/skjønner. Hun virker også veldig søt og hyggelig. Katja, hun andre norske i klassen, har visstnok byttet klasse.. Det var jo litt dumt, men hadde jo ikke blitt så veldig kjent med henne. Dagens "utfordring" har vært å få Stan til å bade.. Auguste var frivillig med, og Emma adlyder alltid det jeg sier, men Stan var det verre med i dag. Begynte som en diskusjon, jeg nektet å gi meg, han og (han ville se på TV..). Men jeg ville liksom ikke gi meg, eller hente Rebecca, så når ingenting annet nyttet, så dro jeg han likegodt med meg! Det fungerte veldig bra, for jeg var jo en del sterkere enn han, så han klarte ikke stritte i mot, og ettersom det sikkert gjorde litt vondt å bli dratt opp trappa, overgav han seg ganske raskt og gikk opp resten av trappa frivillig. Gjelder å vise hvem som er sjefen, ja!

Nå er det noen timer søvn før en ny skoledag venter. Tenkte å stå opp litt tidligere i morgen og stikke ut å løpe en tur (lett å si nå, får se hvor motivert jeg er i morgentidlig), for trening er noe jeg aldri liksom får tid til, føler et savn og et sterkt behov for det nå..! Så håper jeg klarer å få til et par morgenløpeturer i uka, og helst også én økt i helgen. Klarer jeg det, får jeg være fornøyd..! Driver nemlig med iherdig styrketrening så og si hver kveld, noe som er litt lettere og gjennomføre, men alene er det jo absolutt ikke nok! Så hvis jeg skal ha noen som helst sjangs på å klare å stå opp kvart over 6 i morgen tidlig, må jeg sove NÅ!