Juleferien i bilder

Familien minus meg utenfor operaen i Bjørvika

Eline og jeg vikarierte for hovedpersonene...

Av fem forsøk klarte ikke Edvard være "normal" på ett eneste bilde, Eline er nydelig som alltid

Min firbente favoritt!

Huset mitt (enn så lenge...)

Juleferie i Norge

Så var altså mine ti fridager hjemme i Norge over, og det med blandede følelser... Jeg skulle gitt mye for å bare få litt mer tid sammen med familie og venner, men samtidig gleder jeg meg veldig til morgendagen med feiring av det nye året med venner her i Paris. Det er også deilig å slippe å gå rett tilbake på jobb med en gang, og godt å være litt alene i huset, det har jeg nemlig ikke vært så ofte. Men selv om jeg forsøker å se de positive sidene ved å være tilbake i Paris, må jeg innrømme at det var ganske trist å dra.. Tiden har gått så veldig fort, var jo klar over at det ville gjøre det, sånn er det jo alltid med ferier. Men føler det er så mye jeg ikke fikk gjort, folk jeg ville sett eller sett mer enn jeg fikk gjort.

Selv om bloggen min skal dreie seg om meg i Paris, må jeg vel nesten skrive litt om hva jeg egentlig gjorde i ferien. Men ettersom det er ganske mange dager, og ikke alt som er like interessant for de fleste å lese, tar jeg det i ganske grove trekk.

Jeg kom meg hjem (bare) 40 minutter senere enn det som var meningen. Og det må jeg si meg fornøyd med, for søndag 20. desember var det helt kaos i Paris, og forsinkelser på omtrent alle fly og tog. En venninne som skulle dratt på morgenen samme dag som meg, måtte vente helt til kvelden. Jeg hadde veldig flaks med været, for etter at det hadde snødd hele dagen, klarnet det opp mot ettermiddagen, derav kun små forsinkelser fra Beauvais til Torp. Min frykt når det gjaldt overvekt på bagasjen, var unødvendig, for dette gikk også helt problemfritt for seg. På flyplassen ble jeg møtt av en velkomstkomité bestående av mamma og mine to søsken, Eline og Edvard, pluss en egenlaget plakat med "KRISTINE" skrevet med store bokstaver. Det var et særdeles gledelig gjensyn, rart, men veldig fint å se dem igjen. Edvard var kanskje den som hadde forandret seg mest, syns han var både høyere og mer voksen både utseendemessig og i stemmen. Han er neimen ingen liten guttunge lenger, det er sikkert og visst!

Litt over en time senere var jeg hjemme i huset mitt, og så også pappa og Max. Vet ikke om sistnevnte i det hele tatt har merket at jeg ikke har vært der på fire måneder, men det var i hvert fall ikke noe å utsette på mottakelsen jeg fikk fra hans side. Likevel virker han nok like glad enten man har vært borte noen timer, noen dager, eller noen måneder.

Tirsdag før jul dro vi på juleballetten Nøtteknekkeren, noe som er en hyggelig tradisjon vi har. Selv om man vet hva som skjer, er den like fin hver gang, både dansen og kanskje spesielt musikken, synes jeg. Man kommer også i julestemning, dersom man ikke var det allerede. Ekstra stas var selvsagt også at den for ble satt opp i den nye operaen. Hadde nemlig ikke fått vært der enda, så det var prikken over i-en.

På selveste julaften hadde vi alle mine besteforeldre på besøk, dvs. farmor, Dudde og Bjarne. Spesielt fint å se igjen dem, de er jo noen av de som betyr mest for meg... Denne morgenen fikk jeg også tid til å se på "3 nøtter til Askepott", noe jeg ikke har gjort de siste tre årene, ettersom jeg har sunget med KG-singers på Lovisenberg sykehus. Følte derfor at jeg hadde mer tid enn vanlig før vi gikk i kirken. Der var det god stemning med masse folk (for en gangs skyld), inkl. usedvanlig mange bråkete barn, men det hører vel kanskje med... Koselig å gå i kirken, og selvsagt ekstra hyggelig nettopp denne dagen. Så var det dags for den store julemiddagen, all ære til pappa for at den ble så vellykket som den ble, og at svoren (nok en gang) ble sprø. Senere på kvelden var det duket for dagens høydepunkt for de fleste, nemlig gavene. For min del var jeg nesten litt overrasket over hvor mange gaver jeg fikk, trodde liksom at det skulle minke mer etter at jeg ble 18, men der tok jeg visst feil, så må absolutt si meg veldig fornøyd med at så mange fortsett ikke ser på meg som for stor til å få gaver! Til dere jeg ikke har fått sagt det til personlig, benytter jeg annledningen her til å takke alle sammen.

Ellers i jula har jeg stort sett vært fullbooket hver dag. Har forsøkt å treffe så mange som mulig, selv om jeg ikke rakk riktig alle. Håper ingen føler seg glemt, men er dessverre sånn at ti dager ikke er allverdens av tid. Men må si meg fornøyd med å ha fått sett igjen så mange som jeg fikk, skulle jo egentlig ikke sett noen av dere, så sånn sett var det langt mer enn jeg hadde regnet med. Veldig gledelige gjensyn, rart det hvordan man finner så lett tilbake selv om man har levd helt forskjellige liv i nesten et halvt år. Også både hatt og vært i familieselskaper, noe som også var særdeles hyggelig. Mange laaange turer med Max (også en tur til dyrlegen faktisk) i det hvite, kalde vinterlandskapet. Satte mer pris på det enn jeg har gjort tidligere, må jeg si, både turene og klimaet. Max har forøvrig ikke glemt at han elsker å ligge på fanget mitt, synes det er så koselig når han hopper opp på sofakanten og vil opp til meg. Max er babyen min..! Blitt en del filmtitting, både på tv, dvd-spilleren og kino. Man må jo slappe av innimellom all spisingen og alle venninnetreffene. Deilig å ikke ha noe man må gjøre hele tiden. Var ekstra grei storesøster for Edvard og lagde boller og kakao til han en kveld det bare var oss to hjemme. Eline og jeg har vært på kafé sammen, og ordnet oss sammen med klær, sminke og det som hører til i forkant av de mange festlighetene. Savner det å være storesøster jeg, derfor prøvde jeg å være litt greiere enn vanlig mot dem i julen. Ikke helt det samme med de fire barna jeg bor sammen med her nede...

Ellers var denne julen litt spesiell, for det ble nemlig den siste i Maridalsveien. Vi skal nemlig flytte i leilighet på Kringsjå. Om jeg noen gang kommer til å bo der, tviler jeg vel på (ikke en gang eget rom...), men jeg inkluderer likevel meg selv når jeg sier at vi skal flytte. Jeg er da fortsatt en del av familien, er jeg ikke..? Det blir sikkert veldig fint, gleder meg veldig til å se hvordan resultatet blir... Jeg vil jo fremdeles befinne meg i Frankrike da det skjer, og får dermed ikke bidratt hverken på den ene eller andre måten, men jeg håper jeg har gyldig fravær. Likevel er det jo rart å tenke på at jeg mest sannsynlig har sovet i huset mitt for siste gang, og aldri mer skal sette mine ben innenfor døra der. Sånn sett var det også fint at jeg fikk komme hjem en siste gang, for hadde jeg blitt igjen her i julen, ville jeg jo ikke fått "tatt farvel"...

Jeg må ikke glemme å skryte av dere som disket opp med mine "matønsker" som jeg listet opp her på bloggen før jeg kom hjem. Jeg fikk spist store mengder julemat (ribbe, surkål, risgrøt ++), kaker og godteri, samt taco, lasagne (pappas hjemmelagde, ingenting slår den), farmors kjøttkaker, fellesfrokost med egg og bacon, fisk og knekkebrød med gulost. Mulig jeg har glemt noe i farten, men jeg er hvertfall storfornøyd! Så tusen takk for maten:)

Så nå sitter jeg her og mimrer over en fin julehøytid som nå (nesten) er over. Glad jeg fremdeles har noe å glede meg til, da tenker jeg jo særlig på Nyttårsaften og de tre fridagene jeg får etter det. Likevel skal jeg ikke deppe så mye søndag kveld da også dette er forbi, for jeg får nemlig besøk nesten månedlig framover! Først kommer Eline allerede neste helg, det skal bli utrolig gøy å bare være oss to noen dager. Så kommer hele familien i vinterferien, før mamma og Aina, en venninne av henne, kommer i april, og i slutten av mai får jeg tre venninner på besøk. Så blir det mer nå, blir jeg vel bortskjemt..! Men dere må vite at jeg setter utrolig stor pris på besøk, ikke mye som kan måle seg med det! Håper jeg får en del fri, men ganske sikker på at det skal gå i orden hvis jeg jobber litt ekstra ellers. Det gjør jeg jo allerede, så føler egentlig at det er jeg som har "overtaket"..!

Jammen ble det da et ganske så langt innlegg til dere, håper det veier opp for at det har vært stille en stund. Men altså, når jeg først var hjemme på ferie, ville jeg da ikke kaste bort tiden på å sitte på dataen!? Det gjør jeg da mer enn nok ellers;) Så det er vel unnskylding bra nok, håper jeg..!

Til slutt, alle dere der hjemme, særlig mamma og pappa.. Tusen takk for at dere bidro til å gjøre julen så fin for meg, satt utrolig stor pris på å komme hjem og se alt og alle igjen. Gjorde visst ingenting å ha høye forventinger, for de ble absolutt tilfredsstilt! Ville absolutt ikke vært det samme å bli her i julen, så veldig takknemlig for at jeg fikk feire jul hjemme i Norge... Trengte nok en pause fra den hektiske hverdagen jeg har her for å lade batteriene, og ikke minst samle sammen en ny dose mot og vilje før jeg nå skal ta fatt på neste halvår her i Frankrike.

Og ja, faktisk så føler meg vel ganske klar til det nå...

...jeg skal bare feire Nyttårsaften først!

Jeg kommer hjem I DAG!!

Gjentar overskriften: Jeg kommer hjem I DAAAG!

Sykt rart egentlig!

Om forhåpentligvis 9 timer sitter jeg på flyet. Om forhåpentligvis 11 timer er jeg fremme. Som den optimisten jeg er, regner jeg med at alt går smertefritt for seg! En likevel noe usikker ting er når det gjelder bagasjen min. Pakket egentlig kofferten så tidlig som tirsdag, og i går kveld, da jeg var ferdigpakket, tenkte jeg at det kanskje kunne være lurt å veie. Ikke at jeg trodde det skulle være noe problem, kofferten var jo ikke helt full engang..! Den veide ca. 19,8 kg. Og hadde dette vært et annet flyselskap enn Ryanair, hadde dette vært perfekt. Men Ryanair har nemlig en grense på 15 (!), det er jo ingenting! Så drev og omplaserte, fant ut ting jeg kunne kutte ut (stort sett klær, noe som ikke veier noenting i seg selv, for gavene var det som veide litt, og de var jeg nesten nødt til å få med..). Etter mye frem og tilbake, og flere runder på vekta senere, fikk jeg det omsider til å "gå opp". Kofferten veier nå ca. 15 kg (vekta fikk ikke helt bestemt seg) og håndbagasjen veier 8,9 kg. Så hvis de folka på flyplassen er kjipe nå, hvis vekta deres viser 15,1 og de ikke godtar det, da skal jeg aldri bruke Ryanair mer. Men er liksom så greit når de er så billige... En annen sær regel Ryanair har, er at de ikke bare har en øvre grense på vekta til håndbagasjen, men det er også viktig at den ikke er større/lengre enn visse krav de har (tror det er 55x40x20 cm). Min bag er selvsagt litt lengre enn disse målene, men regner med at jeg klarer å "stappe" den sammen hvis det nå skulle bli noe problem. Droppet til og med dataen for at det skal gå. Lettere å "stappe" sammen bagen med myke ting oppi, nemlig.. Likevel litt dumt at den ble såpass full som den ble (pga omrokkeringen..), for med håndveska mi oppi også, ble den mer full enn jeg hadde tenkt. Men igjen, vi satser på at de er litt medgjørlige i dag. Det er jo tross alt jul.

Så nå får dere også krysse fingrene for at alt som innebærer reisen går i orden, Rebecca var så snill at hun skal kjøre meg til Porte Maillot, der bussen min går fra. Skal nemlig fly fra Beauvais som ligger ca 70 km unna Paris, så litt avhengig av den bussen da kan man si.. Og toget inn til byen kan man ikke regne med i disse dager, så veldig fint at Rebecca kunne kjøre meg. Hun ringte forøvrig også bussen for å høre om det har vært noe forsinkelser i det siste pga snøen, men damen hun snakket med, forsikret hele tiden om at alt gikk som det skulle. Så da satser vi på det. Likevel drar jeg inn allerede nå kl 11, for å ha ekstra god tid. Har en avtale med Marie også mens jeg venter på bussen, det blir koselig.

Så folkens, nå ses vi faktisk bare om noen timer (merk: timer ikke dager..)! Familien gjør det hvertfall. Og håper på å se maange av dere gjennom de knappe ti dagene jeg skal være hjemme, bare å sende en melding, for vil prøve å se så mange som mulig, nemlig:)

Au revoir, la France!

À tout à l'heure, la Norvège!

Desember i bilder

Juletreet vårt som var klart (så tidlig som) forrige helg!

Den søte, lille julelandsbyen i stua vår

Fra julemarkedet i Maule for et par uker siden

Noen av de maange julekortene jeg har laget

Utsikten fra rommet mitt i dagtidlig

Hvit jul i år!?

Det snør, det snør, ti-de-li-bom!

I dag kom det snø for første gang! Og det er ikke så ofte har jeg blitt fortalt.. Det merkes. Helt kaos i byen, bilene kjører i sneglefart (de har nemlig ikke vinterdekk), hører sirener titt og ofte, og selvfølgelig forsinkelser i togtidene. Det rammet blant andre meg denne morgenen. Jeg gikk til toget ca ti på ni (toget skal gå ett over ni), og da jeg kom til stasjonen stod det "retardé" (forsinket) på skjermen. Flott, da må jeg stå her i kulda på ubestemt tid, tenkte jeg. For visste ikke hvor forsinket det var. Heldigvis har jeg jo nesten en time å gå på, sånn sett ikke noe krise for meg når det er litt forsinkelser. Så jeg stresset ikke noe med det, og ventet i omlag ti minutter, da kom det en stemme på høytalleren. Toget mot Paris var visstnok 25 minutter forsinket. Dvs at ny tid var ca fem på halv ti. Tenkte at når jeg først hadde stått der så lenge, kunne jeg da alltids klare litt til. Kom også opp en tid på skjermen, 9.30. Litt etter mine beregninger, men la gå. Likevel, etter enda noen minutter, forskyves tiden til 9.31, så litt etter 9.32. Og klokka blir 9.32, 9.33. Fortsatt ikke noe tog. Måtte nesten le litt for meg selv, fristet litt å bare droppe hele greia, men hadde jo ventet i 40 minutter, og ganske kjipt å se toget komme etter at jeg hadde gått. Så ventet litt til. Men så kom det enda en gang opp "retardé" på skjermen. Nå var jeg rett og slett så lei av hele greia at jeg ikke gadd å vente mer. Det hadde vel tatt nye 10-15 minutter, og da ville jeg også begynt å få dårlig tid til timen. Dessuten begynte jeg å tenke at det sikkert ville være forsinkelser i ettermiddagen også, så kanskje jeg ville fått problemer hjemover også. Altså jeg droppet/skulket skolen i dag.. Men jeg forsøkte jo!? Da jeg kom hjem er jeg sikker på at beina mine var frosne i et par timer etterpå, så jeg får forsvare meg med at hadde jeg ventet enda lenger og blitt enda kaldere, hadde jeg sikkert blitt syk. Og det får jeg hverken lov til av mamma eller meg selv. Håper virkelig ikke det vil være så mye problemer med toget hver gang det er snø, for ikke så interessert i å miste flere timer på en stund. Innrømmer jo at det var litt deilig å være hjemme en dag uten å måtte passe på Auguste. Han er jo i creche (barnehagen) på torsdager. De to eldste, Max og Emma var forøvrig hjemme, bussen deres gikk nemlig ikke i dag, så de slapp å dra på skolen. De er heldigvis så store at de klarer seg bra selv, så jeg hadde så og si fri hele formiddagen i dag. Lagde meg te og fortsatte med julekortene jeg aldri blir ferdig med. Koselig å sitte inne og se ut på det hvite landskapet da..! Håper inderlig det blir hvit jul. Ser ut som om det blir det her, men spiller jo ikke så stor rolle for meg, ettersom jeg ikke skal være her.. Litt komisk hvis det er hvit jul i Frankrike, men ikke i Norge. Ikke akkurat det man skulle tro! Ellers er det lett å havne på dataen når man har fri, merkelig det der. Selvsagt har dagen gått rasende fort, rart den ikke gjør det de dagene jeg er hjemme med Auguste!?? Egentlig burde jeg begynt på strykebunken som venter, men orket aldri det, så får ta det i kveld. Sikkert veldig glad for det klokka halv ni. Dessuten blir det heller ikke klokka halv ni, for har lovt familien å snakkes på skype. Det blir jo hyggelig det da, lenge siden jeg har snakket med dem nå..

Dette var første gangen jeg mistet en skoletime, nevnte jo at jeg muligens måtte bli hjemme tirdag også, men slapp det, for alle var friske igjen da. Var visst ikke noe langvarig heldigvis. Fristet egentlig litt å bli hjemme likevel, for vi hadde nemlig enda en test på skolen tirsdag denne uken, og ettersom Rebecca sa til meg mandag kveld at jeg ganske sikkert måtte bli hjemme tirsdag, gadd jeg ikke forberede meg til testen når jeg mest sannsynlig ikke skulle ha den. Men så skulle jeg jo det likevel. Øvde litt på toget, men (heldigvis) ikke noe gramatikk denne gangen, så ikke så mye å forberede seg på.. Denne gangen bestod prøven kun av lytting + spm til, lese en tekst + spm til, og å skrive en liten tekst. Tror det gikk greit nok, er den siste skriveoppgaven jeg tror gikk dårligst. Får jo selvsagt ikke ha med ordbok, så sier seg selv at jeg ikke kan alle mulige ord (og de jeg kan vet jeg jo ikke alltid kjønnet på). Forventer litt skrivefeil, altså.

I går var det onsdag og vanligvis sportsdag. Men denne onsdagen var litt annerledes. Da jeg kom ned for å spise frokost rundt halv ti, skulle Rebecca til å dra til legen med de to minste. De skulle nemlig ta vaksinen mot svineinfluensaen. Så skulle hun ta med de to eldste etter lunsj. Max var nemlig på skolen denne formiddagen, så hun måtte ta de i to omganger. Litt deilig morgen med andre ord, uten Auguste og Stan er det veldig stille i huset! Da Rebecca kom tilbake etter halvannen time var det lunsj. Guttene hadde forøvrig ikke fått vaksinert seg likevel, fikk ikke helt med meg hvorfor, men hun måtte derfor ta med alle fire denne ettermiddagen. Jeg ante et lite håp om å få bli igjen der, for ikke noe hun sa tydet på at jeg trengte å bli med. Men der tok jeg selvsagt feil, for rett før de skulle dra, sa Rebecca at det jo var litt vanskelig for henne å ta seg av alle fire på en gang. Så jeg var derfor nødt til å bli med. Var et stykke å kjøre dit, og i tillegg tok det usedvanlig lang tid, pluss at vi måtte vente et kvarter etterpå for å se om noen fikk noen bivirkninger. Også innom et par butikker etterpå, det tok jo selvsagt også litt tid, så da vi kom tilbake (etter nesten tre timer), var det allerede tid for bading.

I morgen er det en liten juleavslutning for alle au pairene på skolen min. Det blir sikkert morro for de som skal dit. For det skal ikke jeg. Nevnte det for Rebecca på mandag tror jeg det var, hun er jo så og si alltid hjemme på fredager, så regnet med at det skulle gå greit å få noen timer fri.. Men denne fredagen var det et møte hun skulle i, selvsagt akkurat samme tid som au pair treffet. Får i det minste dra når hun kommer tilbake. Tror opplegget på skolen er ferdig da, men hallo, får jeg en sjanse til å dra til Paris, gjør jeg jo absolutt det! Tipper jeg drar etter lunsj. Er en del folk jeg må få truffet før jul, og fortsatt en del gaver o.l. som må kjøpes. Fortsatt ikke helt i mål. Forhåpentligvis får jeg lønna jeg skulle fått på tirsdag før jeg drar i morgen, hvis ikke får jeg vel bare bruke kortet da. Usikker på om jeg får noe mere fri i helgen før jeg drar, for familien reiser ikke før mandag. Hadde jo et håp om at de skulle dra før, men mistenker det er fordi jeg ikke skal bli med. Rebecca har til og med sagt at hun er litt spent på hvordan det blir uten meg i Beauvoir..! Så føler jeg liksom nå at jeg ikke kan be om fri på lørdag ettersom jeg jo snart får fri to uker. Så får vel heller godta å jobbe litt ekstra nå før jeg drar.

Nå nærmer det seg virkelig hjemreise!

Får ikke sagt nok ganger hvor mye jeg gleder meg, så sier det igjen: jeg gleder meg!!

Nå skal jeg straks ut i snøen igjen for å hente på skolen..

Fa-la-la-la-la-bom, jeg heter Ole Brum!

GRATULERER MED DAGEN, ELINE!

Orker ikke skrive nå, så tar det i morgen..

Dette er bare et kort innlegg for å si: GRATULERER MED DAGEN, ELINE!
Håper du har hatt en suuuper dag, spist masse god mat, fått fine gaver, blitt vartet ordentlig opp (Philip??) osv. Det fortjener du, søta:)
Og tenk bare et år igjen til du er 18 (selv om vennene dine blir det en god stund før deg da, hehe..)!
Utrolig rart å ikke feire den med deg i dag, tror det også er første gangen jeg ikke ser deg på bursdagen din:S Men vi får ta det igjen og feire når jeg kommer hjem..! Det er neimen ikke lenge til nå, 4 små dager!

Og som nevnt tidligere, så gleder jeg meg mer enn noen gang til å komme hjem! Det skal bli så bra. Og tror faktisk ikke høye forventninger vil føre til noen som helst form for skuffelse, for nei, tenk jeg gleder meg selv til det jeg før så på som noe kjedelig (som å gå med Max, hjelpe til å lage mat osv.). Så når jeg til og med gleder meg til sånne oppgaver, da kan man jo bare tenke seg hvor gøy de gøye tingene blir! Vet ikke om noen fortsatt henger med i tankegangen der jeg, falt nesten ut selv;) Poenget er hvertfall: JEG GLEDER MEG TIL Å KOMME HJEM, DERE!

4 DAGER...

Eline, igjen; gratulerer så mye med 17-års dagen, ha en fortsatt fin bursdag den drøye timen som er igjen, gleder meg sånn til å se ditt blide vesen igjen:)

LOVE<3

Helgens festligheter...

...og andre ikke fullt så festlige "begivenheter"

Nok en helg er overstått, kort oppsummert: startet på topp, før den fikk en noe dalende kurve. Men for all del, en bra, og enda viktigere, en avslappende helg.

Fikk nemlig fri fredagskvelden siden jeg som nevnt skulle være barnevakt på lørdagen. Dro som alltid til Paris for å sosialitere meg. Møtte Marie og Eirin, og det var på tide, ikke sett dem på veldig lenge nå (ikke sett Eirin på 2 uker, Marie ikke på hele 4 uker!). Veldig gøy å være med dem igjen! Dro til et australskinspirert sted de visste om som var veldig bra, mye liv og god stemning. Der ble vi et par timer før vi tok metroen til Bastille-området for å treffe Synne og Bella som befant seg på et annet utested. Hyggelig å se igjen de også, som alltid:) Nesten litt for mye folk der på litt for liten plass, så nok en gang vandret vi videre, denne gangen til fots, til tredje bar for kvelden. Der møtte vi tilfeldigvis noen franske venner av Synne, som vi hang med resten av natta. Traff også en norsk kar, som har bodd i Paris i tre måneder, bor på hotell uten å strengtatt gjøre allverden, og nei ikke pappa som betaler. Men ikke langt unna - mamma. Han hadde også bodd i bl.a. Singapore og NYC tror jeg det var, pluss noen andre steder han nevnte. Jaja, noen som har det. Likevel, vet vel ikke om jeg ville bytte livsstil for å være ærlig. Og godt er vel det... PS. Til hans forsvar: han var (ganske) sikker på at han skulle begynne å studere etter sommeren. Rett skal være rett.

Da det stengte kl 4.30, var det noen som ville være ute enda lenger, men da var det nok for meg, så isteden for å sove hos Synne denne natten (eller morgenen..), slik jeg har gjort til nå, ble jeg med Eirin sammen med henne og Marie. De bor i Vaucresson, en liten by ca kvarter utenfor Paris. Ble ca 12 euro på hver for taxien, men det får man unne seg i blant. Selv om selv et så lite og ubetydelig beløp merkes på lommeboka om dagen.. Også fint å se hvor de bor..!

Fikk dermed også fri lørdag formiddag, noe jeg utnyttet, så dro med Eirin og Marie til Paris og møtte Synne (som alltid dagen derpå...) på Starbucks! Dro hjem for å sitte barnevakt lørdag ettermiddag. Gikk helt greit, for det første drar David og Rebecca alltid veldig sent, så ikke mer enn en time eller to jeg er alene med dem. I tillegg var jeg ikke alene denne gangen, for Christelle som har vært på besøk noen dager, ble også igjen hjemme. Var jo selvsagt meg som hadde ansvaret med å få barna i seng osv., også denne gangen oppførte de seg eksemplarisk - fint at de velger å være det de gangene jeg er barnevakt, det setter jeg pris på!

Søndag var en rolig dag, fikk egentlig ikke så mye nyttig ut av dagen. Lurte på å dra til Paris, men da går alltid tiden så fort, ettersom to timer går med til å sitte på toget. Dessuten hadde en halvveis avtale med Irene, hun andre au pairen her i Maule, som jeg fremdeles ikke har fått møtt, men ikke overraskende gikk det ikke denne gangen heller. I steden fikk jeg i det minste trent og lagd julekort. Det siste holdt jeg på med fra lunsj til middag, dvs minst fem timer. Men er jo noe av det jeg liker best å gjøre, så koste meg jeg! Kanskje er DU en av de heldige utvalgte som får et av Kristines hjemmelagde julekort;) Så dermed gikk altså søndagen og helgen var over for denne gang...

Må også si at jeg mest sannsynlig må droppe skolen i morgen, grunnet syke barn. Natt til i dag var det nemlig helt texas her, med oppkast hos tre av fire barn. Merkelig hvordan alle fikk det på likt, skulle tro det var noe som gikk... Ikke merket noe til det selv heldigvis, ikke tid til det heller, for å si det sånn.. Og neimen om jeg har tenkt til å bli syk når jeg omsider kommer hjem..! Ikke engang svineinfluensa skal sette en stopper for meg! Men hvertfall, så var alle hjemme fra skolen i dag, trodde egentlig jeg ville bli nødt til å bli hjemme i dag og, men Rebecca sa hun klarte seg selv i dag. Men var viktigere at jeg ble hjemme i morgen hvis de fortsatt var syke da, så en fare for det. Faktisk så taper jeg 10 euro hver gang jeg mister en skoletime, hvis man ser sånn på det. Regnet ut det, skjønner du.. Ikke at jeg tror jeg kan spørre om 10 euro ekstra ved neste lønning akkurat da, men. Heldigvis har jeg ikke gått glipp av noen timer så langt, og vil prøve å unngå det så langt det lar seg gjøre. Er et par i klassen som har vært veldig mye borte. Det blir jo nesten som å kaste penger ut av vinduet, men når barna er syke, får man ikke gjort så mye fra eller til.

Så må jeg, mens jeg husker det, komme med en liten oppfordring til alle som ikke har noe å gjøre lørdag 19. desember (nå til lørdag altså), dra på KGs julekonsert "Julesangaften"! Billetter kan bestilles på KGs hjemmeside, kg.vgs.no, ganske sikker på at det fremdeles er billetter igjen. Selv får jeg ikke med meg denne i år, da jeg kommer hjem dagen etter. Aldri sett den før, men vært med selv tre ganger, så tror det vil bli en fin opplevelse. Og er du ikke i julestemning allerede, blir du det helt sikkert etter å ha fått med deg denne julekonserten. Jeg garanterer.

For min del skal jeg på Nøtteknekkeren med hele familien 22. desember, så skal nok komme ordentlig i julestemning jeg også! Apropos julestemning; her i huset (og i Paris også for den saks skyld) er det absolutt god julestemning..! Juletreet ble ferdigpyntet i helgen, julekrybba er kommet opp (heldigvis er ikke Jesusbarnet oppi enda) og det fineste av alt synes jeg er en liten landsby med små hus (og ikke bare hus, men hotell og skole også) med lys i, og et "torg" med mennesker. Skal prøve å få tatt bilde av det for å vise dere, for jeg synes det var ordentlig koselig! Også i Paris er har det vært ferdigpyntet en stund nå, i og utenfor Lafayette er det små søte boder der man kan gjøre de siste innkjøpene til jul. De driver også og lager skøytebane utenfor Montparnasse jernbanestasjon, så hadde jeg vært en ivrig skøyteløper, noe jeg ikke er av sine naturlige årsaker (hint: to fortenner), så hadde jeg kanskje vurdert å ta meg en tur. Men uansett så skaper det jo en god atmosfære. Paris' svar på Karl Johan, Champs Elysées (det er vel forsåvidt omvendt, men) har utallige julelys på plass. Koselig! Med andre ord, julestemningen er her for fullt! Håper bare den holder seg frem til jul, men så glad som jeg er i julen, skal nok det gå veldig bra;)

Forresten laget meg en "liste" (glad i å lage lister merker jeg...) over alt jeg må spise når jeg kommer hjem..! Tenkte jeg kunne pubilisere den her, noen ting er kanskje mer selvsagt enn andre, så dere der hjemme kan begynne å forberede, hehe...
- Julemat (ribbe, surkål, osv..)
- Julekaker (helst hjemmelagd da, og ja, kan godt bidra i julebaksten jeg og, tror det blir mer vellykket enn om jeg skal stå for julematen for å si det sånn!)
- Taco (!!) (Franskmennene er jo kjente for sitt flotte, smakfulle kjøkken, og ja, spiser masse god mat her, for all del. Men er det noe jeg savner, så er det ordentlig, gammeldags, "norsk" taco! For den tacoen jeg får servert her i huset er ganske sturslig i forhold..!)
- Egg og bacon (!!) (Laget meg speilegg noen ganger jeg har dratt hjem for å spise lunsj, men savner søndagsfrokostene med hele familien med rundstykker, egg og bacon. PS. trenger ikke være en søndag..!)
- Kjøttdeig (!!) (ikke spist vanlig kjøttdeig etter at jeg kom hit:S)
- Farmors kjøttkaker (hvis du blir i Oslo i julen, stikker jeg mer enn gjerne innom på kjøttkaker, farmor, de er et STORT savn!)
- Sikkert noe jeg har glemt, så holder muligheten åpen for å føye til mer etter hvert... Gleder meg forresten til å spise godteri, for vært godtefri i desember (minus litt dessert et par ganger, da, men det er vel lov), så merker godtesuget kommer snikende nå..!

Nå kl halv ni, altså om 5 min, skal Auguste i seng, og arbeidsdagen min er over. Det skal bli godt. Selv om jeg har mistanke om at mine få timer med fri slukes av stryking av klær... Ikke like gøy. Føles litt meningsløst også noen ganger, ettersom det blir krøllete igjen etter to sekunder. Altså, barn må da få være barn, mener nå jeg.. Men har vel (ikke at det skulle så mye til) i det minste fått litt mer teken på å stryke etter at jeg kom hit da! Går fortere nå, og resultatet blir bedre enn i starten. Så da kom det jo noe godt ut av det etter alt.

Rart å tenke på at om en uke er jeg (om alt med flyturen går som det skal...) trygt hjemme igjen. Riktignok bare for en drøy uke, men skal prøve å utnytte tiden maksimalt og glede meg så mye som mulig over det jeg får..!

Gleder meg masse til å se dere igjen, her telles det ned!!

Bisous!

Nå nærmer det seg.. JUL!

Da prøver vi igjen. Etter to mislykkede forsøk, satser vi på at alle gode ting er nettopp tre.. For da jeg begynte på et nytt innlegg på onsdag, mistet jeg nettet, og det varte likegodt ut hele dagen. I går tok jeg mot til meg igjen. Mot ja, for er faktisk litt jobb med disse innleggene, ikke gjort på 5 min, hvertfall ikke for meg (og skriver ikke såå sakte på data, asså!). Men i går hadde jeg ikke helt blogg-feelingen inne, følte liksom at alt ble teit og rart, så gav opp. Første gangen jeg ikke har klart å skrive! Men nå får vi prøve igjen, så får vi se hvor interessant det blir. Det viktigste er vel uansett å formidle til dere hva jeg har gjort i det siste og hva som skjer fremover. Ingen lærer som skal gi meg karakter eller noen ting, så hva er det vel egentlig jeg er så redd for!? Hehe...

Husker knapt hva jeg skrev sist, jeg (glemmer alltid å sjekke forrige innlegg før jeg starter på et nytt...), men var vel på mandag, stemmer det? Og så er det allerede fredag! Jeee! Bare noen timer igjen før arbeidsdagen er over og jeg skal til Paris! For fikk dra ut i dag, siden jeg skal være barnevakt i morgen..! Så det var jo sympatisk!

Denne uka har gått greit, litt sliten og lei i går, da har jeg også en tendens til å bli litt småsur.. Irriterer meg litt for lett noen ganger, kanskje. Men dagen før gjorde meg veldig sliten, så skylder på det. Det var altså onsdag. Fikk vite kvelden i forveien at jeg skulle være barnevakt fra etter lunsj og ut dagen.. Akkurat som om hun spør meg et spørsmål, selvom jeg ikke har noe valg.. Hva skal man si, "nei du, det har jeg egentlig ikke så lyst til!" I steden, Jeg presset fram et smil og sa at det skulle vel gå greit, det. Og faktisk, jo gikk ganske bra! Faktisk ikke så mye slossing og gråting som vanlig..! Litt kaos rett før de skulle legge seg, men også det gikk fint for seg uten så altfor store problemer. Men å være alene med alle fire fra halv tre på ettermiddagen og til leggetid, det tar på. Særlig når jeg også hadde jobbet fra halv ti om morgenen i tillegg. Så nesten 12-timers arbeidsdag. Puh. Glad ikke det er hver dag for å si det sånn. Det som var ekstra "ille" akkurat på onsdag, var at jeg måtte ha klar framføringen om Edith Piaf til dagen etter. Så da klokka var rundt ni og alle var i seng, måtte jeg ta fatt på det. Kanskje like greit jeg ikke hadde nett den dagen, så slapp jeg nettets mange fristelser.

I går var det altså luket for framføringen på skolen, den Sabine og jeg meldte oss frivillig til for leenge siden. Da tenkte vi at vi hadde god tid, men merkelig nok gikk tiden utrolig fort til 10. desember. Hadde det vært en framføring som telte noe, hadde jeg vel stresset litt mer enn jeg gjorde. Men likevel, ville jo være litt forberedt også da, ikke så god på fransk enda at jeg kan bable i vei ut av det blå for å si det sånn! Og ikke noe gøy å stå foran mange mennesker uten å egentlig vite hva man skal si. Men tross for litt vel mye opplesing fra notatene og et og annet ord jeg ikke uttalte helt riktig, så gikk det ganske greit! Læreren syns faktisk at vi var veldig flinke og at vi var godt forberedt! Det hjalp nok mye å ha hjelpemidler som å spille en sang og å henge opp bilder på tavla. Da virker man straks mer forberedt;) Uansett, deilig å være ferdig med hele greia, liksom hengt over meg den siste tiden. Trodde det skulle være det siste som skjedde før jul, men der tok jeg feil. Vi skal nemlig ha en liten prøve på tirsdag, det fikk vi også vite i går. Den blir likevel litt annerledes enn de andre prøvene, ikke så mye gramatikk, mer skriving. Det kan jo gå begge veier..

Apropos skole. Igår betalte jeg for 2. trimester, hele 365 euro! Litt trist å tenke på alt det fine jeg kunne fått for den summen, som jeg nå går glipp av..! Men; det er jo tross alt ikke for å kjøpe nye klær jeg er her. Da kunne jeg like gjerne blitt hjemme. Og jeg føler det hjelper å gå på skolen, med tanke på fransken, altså, så da er det vel verdt det. Likevel, det er en høy sum for en au pair. Fant ut at hvis jeg skal betale for siste trimesteret uten å bruke noe penger fra kontoen (måtte nemlig ty til hjelp fra den for å betale de to foregående..), må jeg legge av 30 euro i uka. Dvs. at jeg da har 50 euro pr. uke "å leve for". Vil liksom prøve å unngå å bruke altfor mye penger fra "sikkerhetskontoen" min, men er skremmende lett å dra kortet noen ganger. F.eks. når man finner en perfekt kåpe eller støvletter man har sett etter i et år. Nei, skal skjerpe meg på det. Det kan jo være et passende nyttårsfortsett, kanskje..?

Hm.. Hva annet kan jeg fortelle om da, mon tro? Dagen i dag er jeg bare hjemme med Auguste. Han er veldig ubesluttsom i dag, først vil han se film, så vil han ned av en eller annen grunn, og når vi først har gått ned, så vil han jammen meg opp igjen. Sånn holder det på! Og de gangene vi var oppe for å se på film, ville han bytte så og si hvert femte minutt! Hvertfall skiftet film fem-seks ganger. Da vi var på fjerde filmen, ville han bytte. Jeg spurte hva han ville se, og han svarte "bilene". Og ikke lenge etter, så ville han heller se på filmen med toget. Og hadde jeg ikke før byttet, så kom det fra Auguste: "jeg vil se bilene". Noen ganger føler jeg han bare gjør det for å irritere meg. Vet jo at en toåring ikke skjønner sånt da, og han har sikkert hukommelse som en gullfisk. Så han hadde vel allerede glemt at vi akkurat så på den. Hva vet vel jeg.. Ikke at det har noe å si for meg da, om han ser fem minutter av 10 forskjellige filmer, eller samme film i en time. Det er i sånne situasjoner man bare må le av det.

Ellers kan jeg si at jeg fikk skryt i går! Og det er jammen ikke hver dag. Var etter middagen i går da jeg ryddet litt på kjøkkenet, at Rebecca sa at hun er veldig fornøyd med jobben jeg gjør. Så det er jo hyggelig å høre. Hun sa også at hun egentlig burde si det hver dag. Rebecca kom også (ganske overraskende må jeg si) med et forslag til meg. Hun sa at det ikke var noe i veien for at jeg kan dra på små utflukter av og til i helgene jeg har fri, for å utforske og oppleve mer av Frankrike. Lille var en by de anbefalte veldig. Man kan også faktisk dra til London eller Brussel. For de sa at toget her er veldig effektivt og billig, så hvis man finner et billig hotell i tillegg, trenger det ikke koste allverden..! Så det må jeg foreslå for vennene mine. De har jo stortsett alltid fri i helgen også;) Men merker jeg ble litt glad da hun sa det, ikke at Paris ikke har nok å tilby, men veldig gøy å se nye steder! Ikke minst komme seg litt vekk..

Så har jeg enda ikke sagt at jeg fra første desember ikke har spist godteri! Har en pakt med meg selv om å hvertfall være sunn frem til jul. Men i jula må det vel være lov å skeie ut litt, vel..? Så får vi se etter nyttår om jeg klarer å fortsette. Faktisk ikke fristet så mye heller, så lenge man har alternativer! Heldigvis vært mye frukt i det siste, pluss at jeg også kjøper en del selv. Egentlig det eneste spiselige jeg har kjøpt i det siste, vært flink til å dra hjem for å spise lunsj. Liksom ikke det jeg velger å bruke pengene mine på nå om dagen. Heldigvis snart ferdig med julegaver da, venter bare på neste lønning før jeg får tatt resten av innkjøpene før jul. Eller så er jo helgene vanskeligst å ikke bruke penger. For det sier seg vel selv at jeg ikke kan klare meg vel et døgn i Paris uten å spise..? Får se om de ti euroene jeg har igjen i kash for øyeblikket er nok for denne helgen. Jeg tviler, men det er jo lov å prøve;) Vi hadde jo egentlig planlagt en koselig førjulsmiddag alle jentene, men tid og lite penger hos samtlige, førte til at vi har utsatt det til etter jul.

Nå er det faktisk bare ÉN uke på søndag til jeg kommer hjem, dere! Rart, ikke helt gått opp for meg på en måte.. Jeg skal hjem, til Norge, til huset mitt, til livet mitt. Og viktigst av alt, selvfølgelig, til familien og vennene mine. De snaue fire første månedene jeg har vært her har gått både fort og sakte på samme tid. Og selv om jeg har det veldig bra, trives med familien og trives i Paris, så skal jeg ikke legge skjul på at det skal bli utrolig godt å komme hjem en tur. Planlagt å stå opp tidlig hver dag for å få mest mulig ut av tiden hjemme;) For ti dager går nok veldig fort er jeg redd for.. Men man må ikke tenke sånn, prøve å glede meg over det jeg får! Skulle jo egentlig vært med vertsfamilien til Beauvoir.. Dessuten blir det jo sikkert bra og ikke minst annerledes å feire nyttår her nede! Så selv om jeg ikke fikk oppleve fransk jul, så har jeg hvertfall fått opplevd førjulstiden og nyttårsaften her. Dessuten er det deilig at jeg ikke skal rett tilbake på jobb når jeg kommer tilbake, tror familien er borte helt til søndag 3. januar. Så krysser fingrene for enda noen dager fri da;)

Så nå ses vi om bare noen få strakser!!

♥

2 uker til jul = 2 uker til hjemreise!!

Noen ganger lurer jeg på om jeg egentlig har noen lesere.. Hallo? Er det noen der?? Er hvertfall ikke mye dere kommenterer! Får av og til kommentarer av familien, men annet enn det, er det lite! Riktignok er det mange som sier de ikke forstår hvordan man gjør det, men ærlig talt så kan vel ikke mamma og pappa være mer tekniske enn dere som er under 20?? Det er vel litt pinlig vel!? Er jo noen som kommenterer i form av mail da, og jo, er hyggelig det også altså, ikke misforstå..! Er i allefall en del som sier de leser her, så får regne med at jeg ikke skriver til ingen nytte..! Men uansett, skriver jo vel så mye for min egen del, en slags terapi og en måte å få ut fustrasjon og agresjon så vel som alt det gledelige. Også fint å kunne bla meg tilbake og lese og tenke tilbake på ulike hendelser osv. jeg har fått erfare.. Så kanskje jeg printer ut hele (blir nok maange sider tilslutt!) etter endt opphold, fint å ha som et minne av året mitt her i Frankrike.

Vel, "alle mine lesere" (enten det er 1 eller 20, hva vet vel jeg), over til saken, nemlig: hva har Kristine gjort siden fredag. Kristine, tror jeg går tilbake til 1. person entall, altså jeg, har vært barnevakt, det skjedde fredag kveld, og gikk bra, selv om det ble litt senere enn jeg hadde håpet. For da klokka var halv ni på kvelden, ville de begynne på en film. Godtok det, men så måtte de jo nesten få se ferdig, og det var ikke før kvart over ti. Så ca klokken halv 11 var arbeidsdagen over, og da hadde den vart fra klokken halv 8 om morgenen (riktignok en liten, gjentar: liten pause midt etter lunsj). Så var veldig takknemlig da alle frivillig gikk å la seg. Det er jo fordelen med at de legger seg en time senere enn normalt, at de da blir veldig trøtte.

Lørdag formiddag var det jobb, og før lunsj dro vi (eller gikk, for tar bare fem minutter) på julemarkedet som var i "byen" denne helgen. Var alt fra mat og godteri til smykker og masse unødvendig stæsj som sikkert var ment som gaveidéer. Kjøpte ingenting, fikk ikke sett så veldig nøye, for jeg måtte passe på Auguste. Men var jo gøy å gjøre noe annet enn... å se på Lady og Landstrykeren. For veldig sannsynlig at det ville vært alternativet! Fikk fri da Augsute våknet etter sin lille siesta, så rakk akkurat toget til Paris kl. fire. Og det var bokstavlig talt akkurat. For da jeg kom til undergangen (da gjenstår det enda vel 100-150 meter), så jeg toget passere, minst to minutter før det skulle. Jeg begynte å løpe, om jeg trodde jeg ville rekke det, vet jeg ikke, men måtte nesten gjøre et forsøk. Da jeg kom opp på andre siden så jeg toget stå (mye lenger foran meg enn jeg trodde) på perrongen. Fortsatte likevel å løpe, og utrolig nok rakk jeg det! For sto ekstra lenge på perrongen (sikkert fordi det var tidlig ute). Konklusjonen er (og det kan jo sies om så mangt...) at man ikke må gi opp, selv ikke når det virker umulig! Den var dyp.

Takket være at jeg løp til toget, rakk jeg derfor avtalen min i Paris med Synne og Bella. Vi var alle litt sultne, så spiste litt før Synne måtte hjem, for hun skulle være barnevakt. Gikk litt rundt på Lafayette med Bella, før hun også måtte hjem og passe barn. Men tro ikke at jeg skulle tilbringe lørdagskvelden alene, nei, bare fram til klokken åtte. For skulle til Synne å være barnevakt med henne, men av en eller annen grunn ville ikke vertsmoren til Synne at jeg kom før nettopp klokken 8. Så fordrev et par timers tid i Paris, det er jo ikke så vanskelig, før jeg dro til Passy der Synne bor. Men da jeg kom fikk Synne beskjed om at hun ikke trengte å være barnevakt likevel..! Så da så vi heller en film på hybelen hennes, før vi dro ut i natten. Fant oss en bar på St Michel, ikke så altfor spennende der, men nå i disse juletider, har vi au pairer enda mindre å rutte med enn ellers (ikke bare pga gavene, har nemlig en stoor "regning" for språkskolen på 365 euro, vel over 3000 kr, som må betales før jul...). Derfor var ingen av oss så keene på taxi hjem, så ble likegodt på denne baren helt til halv 6, for da starter metroen å gå.. Smart, men nokså kjedelig når du egentlig har lyst til å dra hjem rundt halv 4-4.. Det vi likte best med denne baren var at de viste sport på tv. Hverken Synne eller undertegnede er spesielt sportsfanatiker, men når det er skiskyting som vises, da kommer jammen nasjonalfølelsen snikende..! Det å se Bjørndalen, Svendsen og Hanevold på en bar i Frankrike (absurd, ikke sant!?), det gav oss en slags stolthetsfølelse..! Ikke at det var så mange andre enn oss som fulgte med, akkurat da;)

Gårsdagen stod vi opp så tidlig som kl. 11. "Tidlig", sier du. "Ja" sier jeg, det er tidlig når man la seg klokken kvart over 6. Men vi hadde nemlig en avtale med Bella om å dra på det samme loppemarkedet som jeg var for en tid tilbake. Nok en gang mye fin der, kjøpte faktisk (ikke spør hvorfor jeg ikke ventet...) en liten afrikansk statue som jeg likte godt og innbiller meg at var et godt kjøp. Dessuten hadde jeg da helgen startet en liten illusjon om at jeg var rik, for fikk nemlig lønn for to uker, dermed hadde jeg plutselig mer penger enn vanlig. Tenkte ikke så mye på at de faktisk skulle vare for en uke mer også.. Så for denne uka gjenstår det ikke stort. Men får vel bare fortsette å dra hjem og spise lunsj, så er det jo ikke så mye penger jeg trenger... Før helgen kommer da. Men den tid, den sorg!

Dagen i dag har jeg foreløpig ikke gjort stort mer enn å være på skolen. Der hadde vi faktisk om noe som var litt interessant, nemlig skolesystemet i Frankrike. Hvordan det "funker" her i landet. Kan jo være nyttig å vite litt om også, særlig om man skal studere her. Og det kan jo være en ørliten mulighet for at jeg skal det.. Slapp henting på skolen i dag, for Auguste er jo hjemme på mandager, og Stan har vært litt syk i det siste, så ble hjemme fra skolen i dag. Straks tid for bading her, ellers har jeg ikke kommet så mye lenger med prosjektet om Edith Piaf, så det er vel dét jeg skal holde på med når arbeidsdagen er over.

Håper dere der hjemme har det bra, gleder meg til å se dere om.. 2 uker!
Ja, du hørte riktig, er faktisk bare 2 uker til jeg kommer hjem!!

Bisous!

Go with the flow...

Klokka er halv 10 denne fredagsmorgenen, og jeg tenkte jeg kunne (mens Auguste og jeg ser Lady og Landstrykeren for n-te gang..) skrive et lite innlegg til dere, for å holde noenlunde det jeg har lovt om å skrive ca annenhver dag. Blir flink til å utnytte hver minste lille mulighet for fritid nemlig! Så så lenge Auguste faktisk blir sittende å se filmen sammenhengende gjennom hele, noe som ikke er en selvfølge, så vil jeg i det minste starte på dette innlegget! Om jeg blir ferdig nå, det gjenstår å se;)

Starter med å si det har gått ganske så bra i det siste! Faktisk! Ingen forferdelige episoder å komme med som har skjedd i det siste, nesten ikke noe krangling eller gråting heller, særlig denne uka har gått fint! Grunnen er sikkert sammensatt, men tror det særlig kommer av følgende:
1) bestemoren har vært her (fra mandag til torsdag), da har selvsagt barna vært opptatt av henne, pluss at hun selvsagt har hjulpet til med barna, så dermed ikke blitt såå mye på meg. Det har vært deilig:)
2) Det er desember, derfor er julenissen ofte et tema, og særlig det at "barna som ikke oppfører seg før jul, får ikke gaver" osv. Den setningen brukes flittig! Dessuten har moren lagd en "liste" med hvert av barnas navn, der de får et kryss hvis de gråter/er slemme mot hverandre osv. Etter x antall kryss, mister de en gave. Vet ikke om det er noe de kommer til å gjennomføre, men funker hvertfall bra å true med!
3) Så liker jeg å tro at en årsak også er at jo lengre tid det går, jo mer respekterer barna meg. Tror faktisk det er noe i det. Noen ganger når jeg ber dem om å gjøre noe, og forventer en stor fight før jeg kanskje etter litt vil få dem til å høre, skjer det overraskende ofte etter at jeg kun har bedt dem om det en gang..! Det er veldig deilig, og merker at jeg får mer overskudd da. Man blir sliten av å diskutere (på fransk), krangle osv. hele tiden, det blir hvertfall jeg.

Sagt litt om det før, men kan gjenta for evt. "nye" lesere, at Stanislas og jeg stadig får et bedre forhold. Han har ofte vært som en vegg å snakke til, men nå svarer han oftere og blidere, babler i vei! Han har også ville hatt hjelp til å ta på seg pysjen, selv om han jo klarer det fint selv. Det samme var det når han skulle kle på seg, stort sett vil han ikke ha de klærne jeg har lagt fram, og vil kun ha morens hjelp. Det er i ferd med å forandre seg..! Dette er kanskje gammelt nytt, tenker du, og ja, men har også en ny ting å tilføye.. I går kveld da barna skulle legge seg, ville han ha nattahistorie. Han var kanskje ikke så imponert over fransken min (unnskylder meg med at han fant en bok med veldig liten skrift og vanskelige ord), så det gav vi opp ganske så fort. I steden ville han vite hva alt mulig het på engelsk og norsk. Så lo han godt og prøvde å herme. Tidligere har hverken han eller søsknene virket særlig opptatt av Norge eller å "lære" norsk. Dessuten ville han bli kost på armen, noe som faktisk var en liten milepæl, ettersom han tidligere knapt har ville blitt tatt på i det hele tatt, hvertfall ikke av meg. Etterhvert gikk det over i "kilekamp", det var morro! Da vi hadde holdt på vel en halvtime, var det så vidt jeg fikk lov til å gå opp til meg selv. Og så spurte jeg forsiktig om jeg kunne få en nattakos, og tro det eller ei, det fikk jeg! Og det er hvertfall første gangen! Gjenstår å se om det kun var et engangstilfelle, men er i det minste et skritt i riktig retning:)

Auguste sover ikke så godt fortiden, blir ofte fortalt av foreldrene at han holder de våken hele natta. Ofte om morgenen gjesper han og er trøtt. Så er det jo typisk at de dagene han skal i barnehagen (tirsdag og torsdag), sover han lenge. Da må jeg vekke han for å gjøre han klar til det. Mens de dagene han ikke trenger å stå opp, sånn som i dag, da våkner han selvsagt grytidlig! Typisk! Så i dag klarte jeg så vidt få i meg litt mat og en kopp kaffe, før han begynte å mase om alt mulig. Han ville se "les chiens" (= Lady og Landstrykeren), han ville sitte på fanget, han ville ha frokost, osv. Satt han (etter å ha forsøkt å spise selv med han på fanget, funket dårlig) på stolen ved siden av meg, og spurte hva han ville ha. Han ville ha frokostblanding. Greit. Jeg gav han frokostblanding, først uten melk, for ofte bryr han seg ikke om det, og hvis han ikke spiser alt da, kan jeg bare helle det tilbake i boksen. Men joda, han ville ha melk. Da han forsikret om at han skulle spise, helte jeg oppi litt melk. Så tok han en bit, og sa "voila, fini" (sånn, ferdig). Jeg måtte le litt oppgitt, prøvde å få han til å spise litt mer, men det var selvsagt nytteløst. Så om ikke det var nok, så ville han ha en brødskive. Jeg sa rolig og bestemt at hvis jeg skulle lage en skive til han, så skulle han spise. Forstått? Jada, det var greit, han skulle spise. Men hadde jeg ikke før ristet brødet og tatt på smør, så kom det fra Auguste: "pas faim" (ikke sulten). Vet ikke om jeg hadde forventet noe annet, men hva skal man gjøre liksom!? Hvis jeg hadde nektet å gi han det ene eller andre han ber om, hadde jeg vel fått gråt og hyl tilbake.

På skolen har jeg framføring (mon tro hvordan det skal gå...) om Edith Piaf med Sabine. Faktisk meldt oss frivillig. Men tenker at hvis man ikke prøver, blir man hvertfall ikke noe bedre, og det er liksom derfor vi er her. For å lære fransk. Vi hadde selvsagt ikke fått begynt enda, før vi i går bestemte oss for at det kanskje var på tide å komme i gang. Begge leste seg litt opp (Wikipedia er kjekt å ha!) på forhånd og så satt vi oss på en kafé etter skolen. Og faktisk, utrolig nok, fikk vi gjort ganske mye! Vi kunne en del mer enn vi trodde, fikk strukturert og fordelt stoffet. Nå gjenstår bare å oversette til frank. Og nei, tiltross for tre måneder bak meg i dette landet, går det ikke på skinner for det akkurat. Vet ikke hva man kunne forventet jeg, men. Heldigvis føler jeg hvertfall jeg er på samme nivå som de andre norske, og de i klassen, så det går vel bra tilslutt. Men tar tid, det er sikkert og visst. Men var egentlig ikke det jeg skulle skrive om nå da, det jeg skulle si var at det var veldig hyggelig å være med Sabine. Nesten ikke vært sammen utenom skolen. Veldig lett å prate med, og må le litt noen ganger, for ikke alltid vi skjønner hverandre. Særlig hun som ikke forstår meg. Tror kanskje vi nordmenn forstår bedre svensk enn motsatt, kanskje fordi det er mange serier og sånt på tv som er på svensk..? Men litt rart at vi som kan snakke sammen som ingen ting, plutselig må stoppe opp å: "hæ, hva sa du egentlig nå!?". Ikke tenkt på det før!

I kveld er det barnevakt på gang igjen, håper barna er greie med meg og hører på meg. Gikk fint forrige fredag, og har jo altså vært greie i det siste. Men man kan aldri vite, ting snur fort, det er sikkert og visst! Men jeg får bare true med å skrive opp nye kryss på tavla, så hører de nok som bare det, tenker jeg!

Må runde av her, for dataen går snart ut på batteri! Faktisk så ser vi på film enda! Ikke værst, sammenhengende i over en time! Hehe.

Snakkes snart mine venner:)

Over og ut!

Til julenissen...

Så var det hva man skal ønske seg til jul i år da..! Hmm... Noen forslag? Etter å ha tenkt litt på det, lagde jeg meg likegodt en liste over hva jeg helst kunne tenke meg under treet i år. Ikke føl noe press, for all del! Tenkte bare at det kunne være gøy å finne ut hva jeg egentlig ønsker meg til jul! For har seg nemlig sånn at alltid når noen spør, så vet jeg ikke hva jeg skal svare. Derfor får jeg ofte veldig mange ting alltid jeg ikke trenger, eller har tusenvis av fra før (selvsagt masse fint også da, klager ikke!!)


Min ønskeliste:

- penger (rett og slett fordi det er dét jeg har mest bruk for her nede, man blir ikke akkurat rik av denne jobben!)

- Ilse Jacobsen gummistøvler (helst brune, for har nemlig den tilhørende regnjakka i samme farge, så da ville det "matchet" perfekt!)

- tegne-/malesaker

- interiør-/designbøker (forsåvidt bøker generelt...)

- iPhone-tilbehør (f.eks. høytalere)

- fuktighetskrem: dag- og nattkrem (snart tom!)

- treningsutstyr: klær, men i hovedsak utstyr (håndmanualer, strikk o.l.)

- ....



Ellers blir jeg jo selvsagt glad for å få meg en overraskelse også da! Kan jo hende jeg ikke vet om enda, var det jeg ønsket meg mest av alt;)

...dessuten så handler jo julen om mer enn bare gaver, eller hva?

Lykke til med julehandelen!

Hilsen en som nesten er ferdig;)

Vel overstått helg!

To stykk trivelige, norske jenter: Synnøve fra Kristiansand og Synne fra Surnadalen

Julestemning i gatene!

Eirin og meg

Endelig hadde jeg et par dager fri, og det var første gang siden pappa var på besøk når jeg tenker meg om, så ikke rart jeg syns det var deilig! Som vanlig når jeg har fri, ønsket jeg å bruke dagene på å sosialisere meg i Paris, blir nemlig ikke alltid så mye av det i en ellers hektisk hverdag, annet enn litt på skolen. Derfor vil jeg bruke frihelgene for alt de er verdt!

Fredag derimot, var ikke fri, men jobb så og si fra jeg stod opp til jeg la meg. Det er jo dagen jeg bare er hjemme med Auguste, og for å få timene til å gå på formiddagen, tok jeg for første gang med Auguste på en liten tur. Jeg vet nemlig om en lekeplass rett ved kinoen som jeg har gått forbi før og tenkt at: "hit må jeg ta med Auguste". Og det var mer vellykket enn jeg hadde trodd, selv om det ikke var såå spennende apparater der skulle man tro, synes han det var ordentlig morro! Skulle tro han aldri hadde sklidd i en sklie før (det får vi jo håpe at gutten har..!). Han lo like godt hver gang og løp tilbake for å ta den en gang til. Innimellom ville han også prøve "dumphuska", som også var stas, for med meg i andre enden fikk han et lite hopp hver gang. Likevel var sklia mest populær. Var så vidt jeg fikk han med meg tilbake til lunsj, og da hadde vi vært der i godt over en time. Så det er noe jeg må gjøre flere ganger, ta han med dit. Ofte eneste sjansen til å få litt frisk luft på fredagene også, for David jobber stort sett hjemme denne dagen i uka, så jeg pleier vanligvis ikke hente Stanislas heller. Så jeg satte pris på den lille turen vår jeg og, dog kanskje ikke i like stor grad som Auguste. Men så skulle altså det en del til..!

I tillegg til å jobbe hele dagen, var jeg også barnevakt på kvelden. Heldigvis gikk det smertefritt for seg, barna oppførte seg faktisk eksemplarisk! Tror de var slitne etter en hektisk uke. De så en film som var ferdig ca kvart over ni, og avtalen var at de skulle legge seg da den var ferdig. Det gikk de med på uten å protestere. Da jeg gikk opp til meg selv, var jeg spent på om jeg ville høre lyder fra Auguste, han gjør nemlig det noen ganger om kvelden, men da er det jo ikke mitt ansvar. Det ville det derimot vært denne kvelden hvis han hadde gjort det. Men heldigvis for meg, var det stille både fra han og søsknene.

Lørdag morgen stod jeg opp ti i steden for ni sånn som jeg hadde tenkt, men droppet jo selvsagt ikke joggeturen for det. Men min ekstra time med søvn resulterte i vesentlig dårligere tid denne morgenen, var så vidt jeg rakk å få i meg litt frokostblanding etter at jeg hadde dusjet, ordnet meg og pakket sammen det mest nødvendige (skulle jo sove i Paris). Rakk 12-toget så vidt det var, og fikk holdt avtalen om å møte Synne på Montparnasse kl ett. Det var et hyggelig gjensyn! Sammen dro vi med metroen til Les Halles, der vi tittet litt i butikker før vi spiste lunsj sammen. Etterpå dro vi for å møte estiske/russiske Bella i Champs Élysées. Der var det ekstra folksomt ettersom det tross alt var lørdag, så orket ikke være der så lenge. Dro til Rivoli, der det ble enda litt titting i butikker, og (selvsagt) også et aldri så lite innkjøp eller to...

I sekstiden hadde jeg en avtale med Fernanda, familiens tidligere au pair, som jeg nå vel kan si har blitt en god venn her. Jeg spanderte nemlig is på henne da vi møttes første gang, så hun insisterte på å spandere kaffe på meg (is er nemlig litt i kaldeste laget om dagen..). Praten går veldig lett, selv om jeg må innrømme at vi gikk over fra fransk til engelsk etter ikke så veldig lenge... Veldig fint å ha en å snakke med som vet akkurat hvordan barna er. Vi utveksler erfaringer og opplevelser med familien, og hun kom med litt råd og tips om hvordan jeg kan takle krapylene når de er som verst..! Hun sa også at hun nok jobbet mer og var mer med familien enn de andre au pairene, men at hun følte hun fikk mye igjen for det også, blant annet at hun fikk et mye bedre og nærmere forhold til dem. Hun sa at mange av hennes venner ikke har noe som helst kontakt med familiene sine nå mer.. Og kanskje enda viktigere, sa hun at hun også ble enda bedre i fransk, og det er jo tross alt det som er hovedårsaken til at jeg er her. Selvom det å få nye venner og å oppleve og bo i/ved Paris er veldig positivt det også..!!

Etter at vi hadde skravlet i fra oss etter et par timers tid, gikk turen videre for meg til Passy rett ved Eiffeltårnet, der Synne bor i sin knøttlille hybel. Der møtte jeg også igjen en annen norsk som jeg ikke hadde sett siden au pair treffet, Synnøve..! Det var veldig hyggelig! Litt etter meg kom Bella også, og etter noen timer dro vi ut for å sjekke stemningen i Paris denne lørdagskvelden. Som alltid mye liv og røre, var på et veldig bra sted ved Bastille som vi absolutt må tilbake til..! Ellers var jeg litt mer trøtt og sliten denne kvelden, men må si det var en bra kveld likevel;) Skulle egentlig møte Eirin og Marie også, som var et annet sted, men det skar seg, det var jo litt dumt, hadde gledet meg veldig til å treffe de igjen også. Får ta det igjen om ikke så lenge forhåpentligvis!!

Søndag (som vi fant ut at var 1. søndag i advent..!) sov vi leenge, hvertfall til meg å være, helt til 12. Dro ut for å spise frokost/lunsj (er det dét som heter brunsj..?) på Starbucks. Ingen tradisjonell adventsfrokost slik jeg er vant til akkurat, med lystenning og lesing av "Så tenner vi ett lys i dag...". Planen var egentlig, så interlekuelle som vi er, å gå på en utstilling på Pompidou-senteret, men det var stengt denne dagen av en eller annen grunn... Typisk. Ikke fått vært på så mye av den slags enda, men har jo en del helger framover å ta av..! I steden endte vi opp med nok litt titting i butikker, mange av dem er nemlig oppe på søndager også..! Fint for oss som er glade i å gå i butikker, kanskje ikke fullt så fint for lommeboka... På ettermiddagen en gang møtte vi Eirin også, veldig fint å se henne igjen, var blitt lenge siden nå..! Veldig søt jente det altså, dessverre har hun litt problemer hos familien, og skal mest sannsynelig bytte. Håper inderlig det går greit og at hun kommer i samme område.. Liksom blitt en gjeng nå! Men viktigst av alt er selvsagt at hun får det bedre. Marie hadde allerede en avtale så hun fikk ikke vært med denne gangen, kjipt å ikke se henne noe i helgen da, men igjen; tiden løper ikke akkurat fra oss!

Nok en gang kom mandagen innmari fort, og en ny hektisk uke foran meg. Men før jeg får sagt "sukk", er den over, ny helg, før ny uke, så er det vel bare et par uker til og så, vips, så skal jeg HJEM! Tenk det a', dere!! Det skal bli veldig godt, merker jeg, begynner å trenge en avkobling fra de samme rutinene med barnepass dag etter dag. Men som min kloke far stadig sier til meg, at jeg må prøve å tenke mer positivt, glede meg over de små tingene! Livet er ikke bare en dans på roser. Nei, jeg vet det, og faktisk, jeg prøver å se lyst på ting og glede meg over å være her. Tror kanskje det av og til virker som om jeg syns det er verre enn det jeg faktisk gjør, for selv om jeg kan syns det er skikkelig kjipt en dag og skriver om det på bloggen, kan det være glemt dagen etter. Prøver jo å skrive om de positive tingene i bloggen også da, for å skape et mer helhetlig bilde.. For trives jo absolutt veldig bra, og er mange som sliter med helt andre og verre ting enn meg når det gjelder familiene sine. Fikk forøvrig besøk av Davids mor i dag, kom så sent at jeg knapt fikk hilst, og siden hun ikke presenterte seg, vet jeg egentlig ikke helt hva hun heter. Barna kaller henne bare "Mami". Første gang jeg treffer henne, litt rart, for Rebeccas foreldre har jeg jo møtt mange ganger. Vet ikke hvor lenge hun blir, sikkert ikke mer enn et par, tre dager. Blir sikkert hyggelig det, hvertfall fint for barna også med bestemor på besøk (og litt mindre jobb på meg..!?).

På skolen i dag fikk vi forresten tilbake torsdagens prøve, og må si meg godt fornøyd med resultatet! Utrolig nok 18,5 av 20 poeng..! Vel skal det ikke så mye til å gjøre det bra, vært borti værre utfordringer før, mange gode resultater i klassen sa læreren også. Dessuten så teller den jo ingen verdens ting! Men er jo i det minste greit å få en bekreftelse på at man ikke er helt på bærtur også da;) Og gjør jo litt godt for selvtillitten - så er det kanskje håp om å lære fransk for meg også!

I morgen er det 1. desember! Gleder meg absolutt veldig til førjulstiden! Lurer på hvordan den blir her i Frankrike, hvilke tradisjoner de har osv. Allerede begynt å pynte litt til jul, og i Paris er det masse julelys i gatene og små søte juleboder bl.a. i og utenfor Lafayette der jeg går hver dag jeg skal på skolen. Liker julen så godt, så ser lyst på tiden framover:) Eneste som er litt dumt, er selvsagt at jeg ikke får fulgt med på noen julekalender på tv:/ Men når jeg tenker meg om, fikk jeg vel nesten ikke gjort det i fjor heller;)

Så en liten oppfordring til alle venner og familie; ta vare på hverandre, kos dere i denne førjulstiden, ikke stress for mye med julegaver, eksamner og hva det ellers måtte være du bekymrer deg for. Til syvende og sist er det faktisk ikke det som teller..! Sånn, da var det sagt.

Med disse kloke ordene runder jeg herved av dette innlegget, før jeg tar fatt på resten av uka og desember månded med godt mot!

♥ ♥ ♥

Julegavehandling, filmtitting og... tanntrekking!

Så var det allerede rukket å bli torsdag, dermed er det ikke lenge til helg..! Det skal bli digg! Og ja, jeg får fri!! Bortsett fra fredag kveld, da skal jeg være barnevakt. Det skal jeg visst også de to neste fredagene også:S Så lenge Auguste sovner når jeg legger han, så skal vel det gå greit.

En helt vanlig uke her i Maule, ikke såå mye spennende som har skjedd at jeg tror jeg gidder eller orker å skrive så veldig detaljert om hva jeg har gjort fra time til time. Det er vel kanskje ikke så interessant for dere, men innrømmer at det mest av alt er fordi det fordi jeg da vil bli sittende her en time, og det tror jeg ikke jeg orker akkurat i dag..! Derfor skriver jeg heller i grove trekk om det som kanskje kan være til interesse å høre om!

På skolen har vi denne uka forberedt oss til 2. test, som altså var i dag. Resultatet gjenstår vel å se, men følte hvertfall at det gikk greit nok, ikke så vanskelig som jeg fryktet. Noe av det vi holder på med om dagen, er litt vanskelig, men kan jo hende læreren min har forståelse for det, og derfor ikke gjorde prøven så vanskelig. Men som sagt - gjenstår jo å se på resultatet, kan jo ha småfeil her og der som jeg ikke hadde regnet med;)

Så må jeg også si jeg har vært flink til to ting denne uka: det ene er å ikke bruke så mye penger, eller, det er ikke helt riktig, men bruker pengene annerledes. For denne uka har jeg dratt hjem med første toget hver skoledag og lagd meg noe enkelt til lunsj av det jeg har funnet i kjøleskapet, fremfor å bruke 8-10 euro på en veldig fristende baguett eller salat i byen. Kaffe har jeg også bare kjøpt én gang, mandag morgen (det er vel unnskylding bra nok..?). Får klare seg med én kaffe om morgenen før jeg drar og én når jeg kommer hjem etter skolen (blir av og til enda en mens barna spiser "gouter"). Det vil altså si at jeg etter mine beregninger har "spart" omlag 30-40 euro denne uka..! Og det er jo litt!? Men som sagt, det betyr ikke at lommeboka er fullere for det, nei, men i steden er de brukt på DERE! Nemlig godt i gang med julegavehandelen! Faktisk så er jeg nesten ferdig! Gjenstår vel noe til vertsfamilien og noen andre småting.. Ellers så er jeg også litt i tvil om hvor mange jeg skal kjøpe til, hvor mange jeg får av selv, osv. For er jo ikke akkurat Onkel Skrue om dagen. Og da jeg i tillegg bestemte meg for tidligere i uken å kjøpe en etterlengtet kåpe (fikk den aldri ut av hodet, så tok det som et tegn på at det var meningen å kjøpe den...), som også var litt dyr (men som var på salg, dermed: enda en grunn til å kjøpe den!), sank samtidig pengebeløpet på "sikkerhetskontoen"... Med andre ord, kjære venner som jeg er så glad i, skal vi skippe julegavene i år?? Er jo koselig med julekort også, eller hva!? "Vennegjengen" her i Paris har forresten bestemt oss for (ettersom alle er i samme situasjon pengemessig) og heller gå ut å spise, eller gjøre noe sosialt sammen før jul, i steden for å kjøpe gaver, noe jeg syns er en strålende idé!!

Den andre tingen jeg har vært flink til denne uka, er å trene mer og spise (litt) sunnere. Jogget nemlig mandag OG tirsdag! Gjorde i tillegg noen intervaller! Skulle egentlig ta en tur i dag og, men hadde litt lite lyst, ork og motivasjon i dag. Men ettersom jeg får fri i helga, satser vi på minst én økt til da. Det må da være bra, eller hva!? Dessuten har jeg startet et opplegg om å ikke spise kaker, godteri osv. nå frem til jul. For så veie godt opp i jula da, selvfølgelig..! Tingen er at egentlig så er det ikke så stort problem for meg, kjøper veldig lite godteri f.eks., jeg tror seriøst jeg kunne levd på frukt og grønnsaker! Men problemet er når kjekspakka og nutella-boksen står på bordet.. Da er det lett å bare ta et par kjeks og en (loffe-)skive med nutella (som merkelig nok blir til tre..). Heldigvis har Rebecca vært flink til å kjøpe frukt i det siste, da er valget enkelt for meg, tar heller en frukt eller youghurt, evt. en tyggis hvis vi ikke har noe. Ikke at jeg ønsker å bli noen fanatiker eller noe når det gjelder kosthold, har et ganske så avslappet forhold til alt som omhandler kropp, vil jeg si. Men har jo lyst til å se noenlunde lik ut når jeg kommer hjem også da;)

Ellers fant jeg ut her om dagen at en tysk jente i klassen, Miriam heter hun, kommer med tog til Montparnasse ca kl 10 sånn som meg, og dermed har en time før skolen hun også..! Samme etter skolen, da går toget hennes tre min før mitt. Så vi fant ut at vi av og til kan henge sammen da..! Og det er jo alltid koselig, litt kjedelig å sose rundt alene hver gang. Dessuten er det jo greit å bli litt bedre kjent med flere av de i klassen da, er nesten bare Sabine, hun svenske jeg har blitt godt kjent med... Men må si det er mange rare, eller ikke rare, men litt spesielle personer i klassen. De kan jo selvsagt være kjempehyggelige alle sammen, ikke fått inntrykk av det motsatte på noen måte. Vet jo heller ikke hva de måtte tenke om meg:P Men klikket liksom veldig bra med Sabine fra første stund, praten går lett, og det er ikke anstrengende på noen måte. Det føler jeg ofte det har en tendens til å bli, nemlig.. Men Miriam må jeg si absolutt er veldig søt og trivlig det lille jeg har rukket å bli kjent med henne. Dessuten snakket vi bare på fransk da vi var sammen etter skolen en dag..! Hun er nok en av de flinkeste i klassen vil jeg si. Hvertfall fint å ha funnet en jeg kan spise lunsj med, gå i butikker, eller hva det måtte være, fra tid til annen:)

Når det gjelder krapylene som jeg omringes av store deler av døgnet, har uka gått ganske så "smooth"! Har begynt å advare Stanislas om at hvis han begynner å plage lillebroren, så får han ikke være der mer, da må han gå til rommet sitt, eller et annet sted i huset. Det funker faktisk bra! Faktisk så syns jeg Stan virker mer fornøyd fortiden, og vi har en god tone om dagen. Da jeg henter han på skolen, har vi vanligvis ikke sagt stort til hverandre, ofte så har han ikke svart når jeg har spurt han om noe osv. Men i det siste, babler han vi vei, selv om jeg ikke skjønner alt, nikker jeg og smiler og er "helt med". Han har også denne uka vært flinkere til å høre når jeg ber han om ikke å løpe i forveien, noe han ofte har gjort når vi henter Auguste også. Hjemme merker jeg også en forbedring. Er som om han liker og aksepterer meg bedre. Vært enkelte morgener hvor han ikke vil ha hjelp av meg til å finne frem klær, vil bare ha moren. Og etter badingen pleier han å løpe rundt i huset splitter naken og nekter å ta på pysjen. Men et par ganger denne uka har han faktisk kommet å hentet meg for å hjelpe han med å ta på pysjen ordentlig, mens han later som om han er en baby (ganske søtt det, altså), han som vanligvis er såå tøff! Hehe.. Og i går var det vel, da hadde han en løs tann han ville vise meg, og ville at jeg skulle kjenne. Så sa jeg at jeg ofte trakk tennene til søsknene mine (sant det, asså, sikkert trukket minst ti tenner!), så før jeg visste ordet av det, var jeg igang med å trekke tanna hans! Var faktisk litt vanskelig, for var så knøttliten at jeg nesten ikke fikk tak! Var redd for at det skulle gjøre vondt også, så stoppet opp et par ganger for å forsikre meg om at det var greit. Jada. Men den kom ut til slutt! Og så stolt han var! Var også gøy å være en del av det;)

Auguste er jo også skjønn da - han er virkelig en særdeles klengete unge! Han vil bli båret over alt, og setter seg oppå eller så nære inntil meg som mulig når vi ser på film. Går jeg av en eller annne grunn ut av rommet, følger han etter meg og spør hvor jeg skal. Se film er noe vi gjør mye av, omtrent daglig i høy eller mindre grad. Og Auguste vil alltid av en eller annen grunn se Lady og Landstrykeren..! Ikke spør meg hvorfor, en av de mer kjedelige Disney har kommet med spør du meg.. Jeg (og søsknene hvis de er med) forsøker å få han til å velge en annen i blant, men nei, han vil se "Les chiens" (hundene). Jeg gidder jo ikke protestere så mye heller (ofte så sniker jeg med meg dataen, så følger ikke så mye med på filmen uansett), når han får det som han vil, sitter han kanskje å ser på hele filmen i ett strekk også. Kan den seriøst snart utenat nå, til og med på fransk , er sikker på at vi har sett den minst 8-10 ganger!

Jammen ble jeg sittende her OVER en time i dag også (dermed for sent i seng nok en gang...)! Burde kanskje skrive oftere, så blir det ikke så mye hver gang;) Men noen ganger går det så mye mer av seg selv, må liksom føle at jeg har noe å skrive om også..!

Hvertfall så gjenstår bare morgendagen (riktignok en laaaang arbeidsdag), før det blir et par dager fri. Det skal bli godt merker jeg. Ikke helt bestemt program enda, men blir mest sannsynlig å møte Ferndanda igjen (evt Sara også), og å treffe de andre norske au pairene lørdag kveld. Forhåpentligvis kan jeg sove hos Synne, ikke spurt om det enda:P Men hun pleier å være vedlig grei på det:) Søndag vet jeg ikke helt enda, men skal vel alltids klare å finne på noe da også..! Paris, vet dere;)

I mangel på bilder, noe som jo fører til en ganske kjedelig blogg (er ingen roman heller akkurat da!), så legger jeg ut bilde av noen av innkjøpene mine (grunnen til at jeg nå ikke har så mye penger til julegaver) i den siste tiden. Enjoy!

Nedtelling!!

Vel er det ikke desember riktig enda, men jeg har startet nedtellingen til jul fordet, for nå er det faktisk under en måned til jeg kommer hjem, dere! Og det går fort..! Jeg gjentar: fort!! Når jeg tenker på hva som skjedde for 1 måned siden, synes jeg ikke det var lenge siden i det hele tatt..! Gleder meg skikkelig til jul i år altså (naturlig nok, kanskje..), og ikke på grunn av gavene! Blir så fint å komme hjem til alle kjente og kjære. Ikke minst det norske! Og hva er vel mer typisk norsk enn norsk jul, med ribbe, surkål, og pepperkaker! Det er rart det, at ved å være borte hjemmefra så lenge i strekk, så tenker man mer over det man har og setter mer pris på det! Det er vel ikke så dumt..!? Så får håpe jeg ikke får de helt store problemene og utfordringene å hanskes med før den tid, men skal vel alltids klare meg på et vis...Har jo klart meg så langt, så vi satser på det! Sier bare: 1 måned!!

De siste dagene har jeg nok en gang vært "på farten", nok en gang med familien, nok en gang gikk turen til Beauvoir. Til forskjell fra de tidligere besøkene, var ikke Rebeccas foreldre der (det er jo de som bor der), så vi hadde huset for oss selv, og fikk besøk av hele 4 (!) andre familier. Så det var ganske så folksomt, over 20 stk tilsammen..! Er visst noe de gjør en gang i året har jeg skjønt, det der.. Selv om det jo innebar nokså mye jobb på meg (dro tidlig fredag og kom hjem sent i går kveld), så synes jeg egentlig det var ganske hyggelig..! Var i det minste noen som forsøkte å snakke til meg, det er da ikke så rent lite..!? De spurte litt om hvordan ditt og datt var i Norge (skolesystemet osv.), selv om jeg ikke helt fikk sagt alt jeg ville på min svært ustødige fransk, synes jeg hvert fall det er fint at folk ikke lar være å snakke med meg for det..! Et par av mennene hadde vært noen ganger i Norge, han ene av dem synes det var det fineste landet i Europa og kunne faktisk litt norsk! Også særlig to av damene som var flinke til å "inkludere" meg, det var jo omtenksomt..!

Ellers så var det som sagt ganske lange dager, stort sett Auguste jeg hadde ansvaret for til enhver tid, de andre hadde jo mange lekekamerater og klarte seg mer eller mindre selv.. Rebecca forberedte stort sett neste måltid (ettersom barna spiser før og ofte noe annet enn de voksne, er det ganske så mange måltid å lage!). Jeg lagde ikke noe mat, men hjalp til så godt jeg kunne med å dekke på/rydde osv. Rebecca sa i det minste etterpå at hun var fornøyd med jobben jeg gjorde der (og hun skryter ikke for mye..), så må vel ha gjort noe riktig..!? Heldigvis fikk jeg litt "pause" mens Auguste sov, samt en ekstra time fri på lørdagen da David tok med seg nesten alle barna (inkl. Auguste) og noen av de voksne på sopptur. Resten dro for å handle. Da var jeg alene, dvs. ikke helt, for var en jente på vel 4-5 år der også, Natasha tror jeg hun het. Hun var nemlig litt småsyk, så moren sa bare hun kunne se på film og klarte seg bra selv, men at det var fint at jeg bare var der i tillfellet noe skulle skje. Akkurat da jeg hadde lagd meg en kopp te, er filmen ferdig, så Natasha sier hun vil ut på trampolina, for der er de andre, påstår hun. Jeg forsøker å forklare at nei, de andre er dratt og at vi to er de eneste som er igjen, men det tror hun ikke noe på. Ikke har hun hverken kledd på seg eller har sko på beina, men vil absolutt gå å sjekke om det er noen der. Jeg sier at hun ikke kan gå ut i bare pysjen osv, og spør hvor skoene hennes er, men det vet hun ikke. Forsøker å finne noen støvler, men hun nesten skriker at det ikke er hennes størrelse. Mens jeg litt småirritert sier at hun ikke kan vite det før hun har prøvd. Etter mye om og men fikk jeg tilslutt overtalt henne til å se en annen film i steden. Da var teen kald...

Ellers på lørdag, etter lunsj, gikk alle sammen en tur i skogen, nemlig en stor skog rundt Beauvoir. Kraftig vind og regnvær stoppet ikke oss..! Jeg kunne velge om jeg ville bli med eller ikke, men alltids greit å gjøre noe annet, ikke minst få beveget seg litt og få litt frisk luft! Blir litt mye å sitte stille og være innendørs tre dager på rad. Riktignok er Auguste ingen pyse, han vil stadig ut å leke i sandkassa, på trampolina og til huskestativet, da er det jo meg som må bli med. Tør jo nesten ikke la han være alene ett sekund, man vet jo aldri hva han kan finne på (= putte i munnen). Så sånnsett får jeg jo aktivisert meg litt i det minste. Men når det først kommer et tilbud om å bli med på tur, er jeg mer enn gjerne med på det..!

Satt ikke bare på rompa på søndag heller. Etter frokost, dro nemlig ganske mange av oss til en liten landsby ikke så langt unna. Der var det en slags utstilling/messe med dyr (kuer, hester, sauer, griser ++) og klær, redskap og kjøretøy (traktorer, rideutstyr +++). Med andre ord (kanskje ikke så rart ettersom vi befant oss ganske så langt utpå landet) alt man kan tenke seg innen gårdsbruk. Kanskje ikke så interessant tenker du, og vel, har vel vært med på mer spennende ting selv, men barna storkoste seg. Særlig dyrene var selvsagt stas! Og for min del, deilig å gjøre noe annet (ikke minst en pause fra Auguste), og bare være med på opplegget. Aldri sett noe liknende jeg..! Så synes det var ganske morro jeg! Timene etter lunsj gikk sakte. Hadde et håp om å ikke dra så altfor sent hjem, men var så mye som måtte ordnes osv, så kom ikke av gårde før rundt halv ni. Tok likegodt badingen der, ryddet og pakket barnas klær, og da vi var ferdige med det, begynte vi å bli sultne, så lagde litt enkel middag før vi dro. Så endelig etter en totimers kjøretur, var jeg hjemme på rommet, fikk sjekket "siste nytt" på dataen før jeg la meg. Fikk jo selvsagt ikke sove med en gang, enda jeg var mer enn trøtt nok, og våknet atpåtil klokka fem med vondt i ryggen:S Håper ikke det er noe alvorlig..?

Så innrømmer at denne mandagsmorgen var det ekstra hardt å stå opp. Og ikke tro at det er noe, "Kristine, i morgen kan du godt slippe morgenrutinene siden du har jobbet i ett hele helgen og vi kom hjem så sent". Nei, her er det rett på, ny uke. Vet nesten ikke om jeg tør å spørre om å få fri til helgen, men det syns jeg at jeg fortjener nå.. De har jo sagt at jeg skal få helt fri en helg i måneden, pluss at ettersom jeg jobbet på "fridagen" min helgen som var nå, bør jeg jo da ha en fridag til gode?? Stemmer ikke det!? Men samtidig vil jeg jo ikke mase så mye om mer fri, med tanke på at jeg får fri rundt ti dager i julen.. Så regner ikke med noe som helst, men har et ørlite håp om at neste helg blir en helg uten jobb.

Sorry lite bilder fortiden, men glemte kameraet denne helgen.. Men så fort det skjer noe gøy (forhåpentligvis neste helg), så er jeg ikke sent oppe med kameraet, så da skal det vel bli litt mer å se på for dere her inne;)

Back in reality...

Ingenting varer evig, det er sikkert og visst..!

Her jeg sitter en onsdag formiddag (eller: det var onsdag formiddag da jeg startet dette innlegget, men pga en rekke avbrytelser er det nå blitt onsdag kveld), føles dagene med pappa laangt unna allerede. Og det er faktisk bare noen få dager siden. Må nok en gang forsikre om at jeg har det bra her, og kan på noen måte ønsker å klage over min situasjon. For å si det sånn, ingenting slår fjorårets skoleår, det var lange dager og travle tider (med skole, lekser, prøver, jobb, kjøretimer og trening). Men jeg blir sliten på en litt annen måte her nede.. Jeg blir sliten av det store ansvaret som ligger i denne jobben, det tar på en (liten) nittenåring. Allerede hatt et par ubehagelige opplevelser med Auguste, som fikk meg til å innse det. Jeg føler meg nesten som mammaen noen ganger. Og bare det å bo og å være sammen med barn hele tiden, med leking, krangling, skriking og gråting rundt seg konstant, det blir man også sliten av. Stadig småvondt og ør i hodet. Og så er jeg jo nødt til å "kjefte" på de i ny og ne (les: ofte) også da, noe man også blir sliten av. Føler meg av og til som en skikkelig sint sutrekjerring, noen ganger er det som om alt som kommer ut av munnen min, er kjeft! Prøver så godt jeg kan (uavhengig av min sinnstemning) å virke blid og munter hele tiden, men ikke alltid like lett. Særlig ikke når man forsøker å oppnå det resultatet at barna faktisk gjør som jeg ber om. Da har jeg erfart at jeg ganske så ofte må ty til sinnastemmen. Det at det i tillegg må gjøres på fransk, er også slitsomt, for er så frustrerende når jeg ikke finner de riktige ordene osv. Så er det selvsagt lange dager innimellom, slik som i dag, og selv om man ikke gjør så mye fysisk tungt arbeid (annet enn å bære Auguste opp trappa når han ikke vil gå selv, osv..), så blir man sliten.. Puh! Det vakke småtteri..! Men jeg holder ut;)

Ellers denne uka har det vært et par dager med skole, gått greit, men litt vanskelig det vi holder på med nå, preposisjoner ved ulike tider. Funker i teorien, men verre i praksis... Som mye annet. Men av og til synes jeg at jeg kan "høre" hva som er riktig, og det er vel et tegn på at jeg begynner å få inn språket mer?? Liker i hvert fall skolen ganske godt, ikke minst fordi det innebærer en tur til Paris og et par timer før og etter hvor jeg kan gjøre andre ting. Som i går, da møtte jeg Synne til lunsj..! Det ble jo ikke mer enn en times tid, men det viktigste er jo bare det å treffes..!

Dagen i dag, onsdag, kanskje ukas verste dag, har vært lang og (som jeg begynte innledningsvis) veldig slitsom. Føler stort sett jeg har jobbet i ett, annet enn under måltidene. Eneste fordelen med onsdager, er at jeg ikke trenger å stå opp så tidlig som ellers. Sto opp i nitiden i dag, dusjet, spiste, og så var arbeidsdagen igang rundt kl ti. Hadde et par arkitekter her på morgenen i dag, for vi skal pusse opp badet. Mens Rebecca viste de rundt osv. skulle jeg da ta meg av den viltre ungeflokken. Riktignok klarte jeg å unngå at noen begynte å gråte, men det var løping og skriking rundt i huset. Jeg forsøkte å roe dem ned, og få dem til å skifte til treningstøy, noe jeg faktisk (etter en stund) lyktes ganske bra med. Da besøket var gått og Rebecca kom til, var jeg allerede da ganske utslitt. Og arbeidsdagen var så vidt begynt... Da Rebecca skulle kjøre/hente på tennis, måtte jeg forsøke å oppholde Auguste, så han ikke så moren dra. Han vil nemlig alltid bli med, og når han ikke får det, pleier han å bli helt umulig (selv om det har bedret seg i det siste). Det er lettere sagt enn gjort. For selv om vi begynner på en film, betyr ikke det at vi kan se den sammenhengende en times tid. Nei, etter 5-10 min, reiser Auguste seg. Jeg spør hvor han skal, så svarer han "pause" (= at jeg skal sette filmen på pause). Enten så vil gjøre noe annet, eller finne moren, eller ha en flaske kakao, eller på do (i dag måtte han seriøst på do konstant!), eller..... Alltid ett eller annet. Og da vi har pauset filmen, kommet ned, så tar det 5 min igjen, så vil han se film. Sånn holder det på! Etter lunsj, som i dag var enda senere enn normalt, grunnet Emmas tennistrening, mistet jeg attpåtil min lille fritid mens Auguste sov. For Stan spurte om å dra en tur i parken, og moren ber da selvsagt meg om å bli med. Nei, hun kan da for all del ikke dra selv, jeg forstår da det (les med et snev av ironi..). Så da ble det litt over en time der i steden. Var jo forsåvidt greit nok det, fikk i det minste litt frisk luft og beveget meg litt. Tenk positivt nå, Kristine. Da vi kom tilbake derfra, så jeg mitt snitt til å stikke opp på rommet mitt og begynte på dette innlegget. Det varte ikke lenge før jeg hørte Auguste rope nedenifra. Så var vi på'an igjen. Og slik har det gått resten av kvelden. Merker på sånne dager at jeg blir litt lettere irritert enn vanlig, noe som kanskje er litt dumt, ettersom jeg nok har en del tilsvarende dager som denne framover. Er liksom ikke halvveis i oppholdet her en gang.

Ellers så røk planen om en sosial helg i Paris, for vi skal nok en gang til Beauvoir. Ikke at det er såå ille, men det betyr sammenhengende mye jobb og mange nye mennesker å forholde seg til. For denne gangen er det ikke familien til Rebecca, som jeg nå har møtt en del, men venner av dem. Tror vi snakker om 4-5 andre familier. Dvs. mange barn, dvs. mitt ansvar. Alene. Ingen andre au-pairer å dele jobben med denne gangen. Forhåpentligvis betyr det også mange lekekamerater, slik at barna klarer å underholde seg mest mulig selv, men jeg får nok litt å gjøre ja, like greit å innstille seg på det først som sist.

Kanskje ikke det mest muntre innlegget jeg har servert dere, men det blir dog av og til noen slike. Må jo få ut litt av det jeg føler og tenker, så sier det som det er. Er ikke alltid like gøy, jeg innrømmer det. Men så er det jo mye morro og mange nye opplevelser og erfaringer jeg får prøvd meg på, ikke minst nye bekjentskaper - ting som veier opp for ikke fullt så morsomme episoder. Så ikke overdramatiser det når jeg blogger på dager som denne, i morgen er jeg ved nytt mot! De negative tankene er der heldigvis ikke så lenge om gangen. Men må vel få lov til å si fra når jeg er sliten og ikke er helt i toppslag også? Det er vel liksom litt av pointet med bloggen - fortelle dere hvordan jeg har det..!

Skål!

Måtte neste innlegg bli både lystig og positivt!

Pappa på besøk!

Sjokolade-fonduen falt i smak både hos pappa og meg

Våres "favorittsted" i Paris: Montmartre her representert ved Sacre Coeur

Meg utenfor skolen

Synes det var litt få bilder av begge to, det måtte vi jo gjøre noe med;)

Place Vendôme