Juleferie i Norge

Så var altså mine ti fridager hjemme i Norge over, og det med blandede følelser... Jeg skulle gitt mye for å bare få litt mer tid sammen med familie og venner, men samtidig gleder jeg meg veldig til morgendagen med feiring av det nye året med venner her i Paris. Det er også deilig å slippe å gå rett tilbake på jobb med en gang, og godt å være litt alene i huset, det har jeg nemlig ikke vært så ofte. Men selv om jeg forsøker å se de positive sidene ved å være tilbake i Paris, må jeg innrømme at det var ganske trist å dra.. Tiden har gått så veldig fort, var jo klar over at det ville gjøre det, sånn er det jo alltid med ferier. Men føler det er så mye jeg ikke fikk gjort, folk jeg ville sett eller sett mer enn jeg fikk gjort.

Selv om bloggen min skal dreie seg om meg i Paris, må jeg vel nesten skrive litt om hva jeg egentlig gjorde i ferien. Men ettersom det er ganske mange dager, og ikke alt som er like interessant for de fleste å lese, tar jeg det i ganske grove trekk.

Jeg kom meg hjem (bare) 40 minutter senere enn det som var meningen. Og det må jeg si meg fornøyd med, for søndag 20. desember var det helt kaos i Paris, og forsinkelser på omtrent alle fly og tog. En venninne som skulle dratt på morgenen samme dag som meg, måtte vente helt til kvelden. Jeg hadde veldig flaks med været, for etter at det hadde snødd hele dagen, klarnet det opp mot ettermiddagen, derav kun små forsinkelser fra Beauvais til Torp. Min frykt når det gjaldt overvekt på bagasjen, var unødvendig, for dette gikk også helt problemfritt for seg. På flyplassen ble jeg møtt av en velkomstkomité bestående av mamma og mine to søsken, Eline og Edvard, pluss en egenlaget plakat med "KRISTINE" skrevet med store bokstaver. Det var et særdeles gledelig gjensyn, rart, men veldig fint å se dem igjen. Edvard var kanskje den som hadde forandret seg mest, syns han var både høyere og mer voksen både utseendemessig og i stemmen. Han er neimen ingen liten guttunge lenger, det er sikkert og visst!

Litt over en time senere var jeg hjemme i huset mitt, og så også pappa og Max. Vet ikke om sistnevnte i det hele tatt har merket at jeg ikke har vært der på fire måneder, men det var i hvert fall ikke noe å utsette på mottakelsen jeg fikk fra hans side. Likevel virker han nok like glad enten man har vært borte noen timer, noen dager, eller noen måneder.

Tirsdag før jul dro vi på juleballetten Nøtteknekkeren, noe som er en hyggelig tradisjon vi har. Selv om man vet hva som skjer, er den like fin hver gang, både dansen og kanskje spesielt musikken, synes jeg. Man kommer også i julestemning, dersom man ikke var det allerede. Ekstra stas var selvsagt også at den for ble satt opp i den nye operaen. Hadde nemlig ikke fått vært der enda, så det var prikken over i-en.

På selveste julaften hadde vi alle mine besteforeldre på besøk, dvs. farmor, Dudde og Bjarne. Spesielt fint å se igjen dem, de er jo noen av de som betyr mest for meg... Denne morgenen fikk jeg også tid til å se på "3 nøtter til Askepott", noe jeg ikke har gjort de siste tre årene, ettersom jeg har sunget med KG-singers på Lovisenberg sykehus. Følte derfor at jeg hadde mer tid enn vanlig før vi gikk i kirken. Der var det god stemning med masse folk (for en gangs skyld), inkl. usedvanlig mange bråkete barn, men det hører vel kanskje med... Koselig å gå i kirken, og selvsagt ekstra hyggelig nettopp denne dagen. Så var det dags for den store julemiddagen, all ære til pappa for at den ble så vellykket som den ble, og at svoren (nok en gang) ble sprø. Senere på kvelden var det duket for dagens høydepunkt for de fleste, nemlig gavene. For min del var jeg nesten litt overrasket over hvor mange gaver jeg fikk, trodde liksom at det skulle minke mer etter at jeg ble 18, men der tok jeg visst feil, så må absolutt si meg veldig fornøyd med at så mange fortsett ikke ser på meg som for stor til å få gaver! Til dere jeg ikke har fått sagt det til personlig, benytter jeg annledningen her til å takke alle sammen.

Ellers i jula har jeg stort sett vært fullbooket hver dag. Har forsøkt å treffe så mange som mulig, selv om jeg ikke rakk riktig alle. Håper ingen føler seg glemt, men er dessverre sånn at ti dager ikke er allverdens av tid. Men må si meg fornøyd med å ha fått sett igjen så mange som jeg fikk, skulle jo egentlig ikke sett noen av dere, så sånn sett var det langt mer enn jeg hadde regnet med. Veldig gledelige gjensyn, rart det hvordan man finner så lett tilbake selv om man har levd helt forskjellige liv i nesten et halvt år. Også både hatt og vært i familieselskaper, noe som også var særdeles hyggelig. Mange laaange turer med Max (også en tur til dyrlegen faktisk) i det hvite, kalde vinterlandskapet. Satte mer pris på det enn jeg har gjort tidligere, må jeg si, både turene og klimaet. Max har forøvrig ikke glemt at han elsker å ligge på fanget mitt, synes det er så koselig når han hopper opp på sofakanten og vil opp til meg. Max er babyen min..! Blitt en del filmtitting, både på tv, dvd-spilleren og kino. Man må jo slappe av innimellom all spisingen og alle venninnetreffene. Deilig å ikke ha noe man må gjøre hele tiden. Var ekstra grei storesøster for Edvard og lagde boller og kakao til han en kveld det bare var oss to hjemme. Eline og jeg har vært på kafé sammen, og ordnet oss sammen med klær, sminke og det som hører til i forkant av de mange festlighetene. Savner det å være storesøster jeg, derfor prøvde jeg å være litt greiere enn vanlig mot dem i julen. Ikke helt det samme med de fire barna jeg bor sammen med her nede...

Ellers var denne julen litt spesiell, for det ble nemlig den siste i Maridalsveien. Vi skal nemlig flytte i leilighet på Kringsjå. Om jeg noen gang kommer til å bo der, tviler jeg vel på (ikke en gang eget rom...), men jeg inkluderer likevel meg selv når jeg sier at vi skal flytte. Jeg er da fortsatt en del av familien, er jeg ikke..? Det blir sikkert veldig fint, gleder meg veldig til å se hvordan resultatet blir... Jeg vil jo fremdeles befinne meg i Frankrike da det skjer, og får dermed ikke bidratt hverken på den ene eller andre måten, men jeg håper jeg har gyldig fravær. Likevel er det jo rart å tenke på at jeg mest sannsynlig har sovet i huset mitt for siste gang, og aldri mer skal sette mine ben innenfor døra der. Sånn sett var det også fint at jeg fikk komme hjem en siste gang, for hadde jeg blitt igjen her i julen, ville jeg jo ikke fått "tatt farvel"...

Jeg må ikke glemme å skryte av dere som disket opp med mine "matønsker" som jeg listet opp her på bloggen før jeg kom hjem. Jeg fikk spist store mengder julemat (ribbe, surkål, risgrøt ++), kaker og godteri, samt taco, lasagne (pappas hjemmelagde, ingenting slår den), farmors kjøttkaker, fellesfrokost med egg og bacon, fisk og knekkebrød med gulost. Mulig jeg har glemt noe i farten, men jeg er hvertfall storfornøyd! Så tusen takk for maten:)

Så nå sitter jeg her og mimrer over en fin julehøytid som nå (nesten) er over. Glad jeg fremdeles har noe å glede meg til, da tenker jeg jo særlig på Nyttårsaften og de tre fridagene jeg får etter det. Likevel skal jeg ikke deppe så mye søndag kveld da også dette er forbi, for jeg får nemlig besøk nesten månedlig framover! Først kommer Eline allerede neste helg, det skal bli utrolig gøy å bare være oss to noen dager. Så kommer hele familien i vinterferien, før mamma og Aina, en venninne av henne, kommer i april, og i slutten av mai får jeg tre venninner på besøk. Så blir det mer nå, blir jeg vel bortskjemt..! Men dere må vite at jeg setter utrolig stor pris på besøk, ikke mye som kan måle seg med det! Håper jeg får en del fri, men ganske sikker på at det skal gå i orden hvis jeg jobber litt ekstra ellers. Det gjør jeg jo allerede, så føler egentlig at det er jeg som har "overtaket"..!

Jammen ble det da et ganske så langt innlegg til dere, håper det veier opp for at det har vært stille en stund. Men altså, når jeg først var hjemme på ferie, ville jeg da ikke kaste bort tiden på å sitte på dataen!? Det gjør jeg da mer enn nok ellers;) Så det er vel unnskylding bra nok, håper jeg..!

Til slutt, alle dere der hjemme, særlig mamma og pappa.. Tusen takk for at dere bidro til å gjøre julen så fin for meg, satt utrolig stor pris på å komme hjem og se alt og alle igjen. Gjorde visst ingenting å ha høye forventinger, for de ble absolutt tilfredsstilt! Ville absolutt ikke vært det samme å bli her i julen, så veldig takknemlig for at jeg fikk feire jul hjemme i Norge... Trengte nok en pause fra den hektiske hverdagen jeg har her for å lade batteriene, og ikke minst samle sammen en ny dose mot og vilje før jeg nå skal ta fatt på neste halvår her i Frankrike.

Og ja, faktisk så føler meg vel ganske klar til det nå...

...jeg skal bare feire Nyttårsaften først!