Go with the flow...

Klokka er halv 10 denne fredagsmorgenen, og jeg tenkte jeg kunne (mens Auguste og jeg ser Lady og Landstrykeren for n-te gang..) skrive et lite innlegg til dere, for å holde noenlunde det jeg har lovt om å skrive ca annenhver dag. Blir flink til å utnytte hver minste lille mulighet for fritid nemlig! Så så lenge Auguste faktisk blir sittende å se filmen sammenhengende gjennom hele, noe som ikke er en selvfølge, så vil jeg i det minste starte på dette innlegget! Om jeg blir ferdig nå, det gjenstår å se;)

Starter med å si det har gått ganske så bra i det siste! Faktisk! Ingen forferdelige episoder å komme med som har skjedd i det siste, nesten ikke noe krangling eller gråting heller, særlig denne uka har gått fint! Grunnen er sikkert sammensatt, men tror det særlig kommer av følgende:
1) bestemoren har vært her (fra mandag til torsdag), da har selvsagt barna vært opptatt av henne, pluss at hun selvsagt har hjulpet til med barna, så dermed ikke blitt såå mye på meg. Det har vært deilig:)
2) Det er desember, derfor er julenissen ofte et tema, og særlig det at "barna som ikke oppfører seg før jul, får ikke gaver" osv. Den setningen brukes flittig! Dessuten har moren lagd en "liste" med hvert av barnas navn, der de får et kryss hvis de gråter/er slemme mot hverandre osv. Etter x antall kryss, mister de en gave. Vet ikke om det er noe de kommer til å gjennomføre, men funker hvertfall bra å true med!
3) Så liker jeg å tro at en årsak også er at jo lengre tid det går, jo mer respekterer barna meg. Tror faktisk det er noe i det. Noen ganger når jeg ber dem om å gjøre noe, og forventer en stor fight før jeg kanskje etter litt vil få dem til å høre, skjer det overraskende ofte etter at jeg kun har bedt dem om det en gang..! Det er veldig deilig, og merker at jeg får mer overskudd da. Man blir sliten av å diskutere (på fransk), krangle osv. hele tiden, det blir hvertfall jeg.

Sagt litt om det før, men kan gjenta for evt. "nye" lesere, at Stanislas og jeg stadig får et bedre forhold. Han har ofte vært som en vegg å snakke til, men nå svarer han oftere og blidere, babler i vei! Han har også ville hatt hjelp til å ta på seg pysjen, selv om han jo klarer det fint selv. Det samme var det når han skulle kle på seg, stort sett vil han ikke ha de klærne jeg har lagt fram, og vil kun ha morens hjelp. Det er i ferd med å forandre seg..! Dette er kanskje gammelt nytt, tenker du, og ja, men har også en ny ting å tilføye.. I går kveld da barna skulle legge seg, ville han ha nattahistorie. Han var kanskje ikke så imponert over fransken min (unnskylder meg med at han fant en bok med veldig liten skrift og vanskelige ord), så det gav vi opp ganske så fort. I steden ville han vite hva alt mulig het på engelsk og norsk. Så lo han godt og prøvde å herme. Tidligere har hverken han eller søsknene virket særlig opptatt av Norge eller å "lære" norsk. Dessuten ville han bli kost på armen, noe som faktisk var en liten milepæl, ettersom han tidligere knapt har ville blitt tatt på i det hele tatt, hvertfall ikke av meg. Etterhvert gikk det over i "kilekamp", det var morro! Da vi hadde holdt på vel en halvtime, var det så vidt jeg fikk lov til å gå opp til meg selv. Og så spurte jeg forsiktig om jeg kunne få en nattakos, og tro det eller ei, det fikk jeg! Og det er hvertfall første gangen! Gjenstår å se om det kun var et engangstilfelle, men er i det minste et skritt i riktig retning:)

Auguste sover ikke så godt fortiden, blir ofte fortalt av foreldrene at han holder de våken hele natta. Ofte om morgenen gjesper han og er trøtt. Så er det jo typisk at de dagene han skal i barnehagen (tirsdag og torsdag), sover han lenge. Da må jeg vekke han for å gjøre han klar til det. Mens de dagene han ikke trenger å stå opp, sånn som i dag, da våkner han selvsagt grytidlig! Typisk! Så i dag klarte jeg så vidt få i meg litt mat og en kopp kaffe, før han begynte å mase om alt mulig. Han ville se "les chiens" (= Lady og Landstrykeren), han ville sitte på fanget, han ville ha frokost, osv. Satt han (etter å ha forsøkt å spise selv med han på fanget, funket dårlig) på stolen ved siden av meg, og spurte hva han ville ha. Han ville ha frokostblanding. Greit. Jeg gav han frokostblanding, først uten melk, for ofte bryr han seg ikke om det, og hvis han ikke spiser alt da, kan jeg bare helle det tilbake i boksen. Men joda, han ville ha melk. Da han forsikret om at han skulle spise, helte jeg oppi litt melk. Så tok han en bit, og sa "voila, fini" (sånn, ferdig). Jeg måtte le litt oppgitt, prøvde å få han til å spise litt mer, men det var selvsagt nytteløst. Så om ikke det var nok, så ville han ha en brødskive. Jeg sa rolig og bestemt at hvis jeg skulle lage en skive til han, så skulle han spise. Forstått? Jada, det var greit, han skulle spise. Men hadde jeg ikke før ristet brødet og tatt på smør, så kom det fra Auguste: "pas faim" (ikke sulten). Vet ikke om jeg hadde forventet noe annet, men hva skal man gjøre liksom!? Hvis jeg hadde nektet å gi han det ene eller andre han ber om, hadde jeg vel fått gråt og hyl tilbake.

På skolen har jeg framføring (mon tro hvordan det skal gå...) om Edith Piaf med Sabine. Faktisk meldt oss frivillig. Men tenker at hvis man ikke prøver, blir man hvertfall ikke noe bedre, og det er liksom derfor vi er her. For å lære fransk. Vi hadde selvsagt ikke fått begynt enda, før vi i går bestemte oss for at det kanskje var på tide å komme i gang. Begge leste seg litt opp (Wikipedia er kjekt å ha!) på forhånd og så satt vi oss på en kafé etter skolen. Og faktisk, utrolig nok, fikk vi gjort ganske mye! Vi kunne en del mer enn vi trodde, fikk strukturert og fordelt stoffet. Nå gjenstår bare å oversette til frank. Og nei, tiltross for tre måneder bak meg i dette landet, går det ikke på skinner for det akkurat. Vet ikke hva man kunne forventet jeg, men. Heldigvis føler jeg hvertfall jeg er på samme nivå som de andre norske, og de i klassen, så det går vel bra tilslutt. Men tar tid, det er sikkert og visst. Men var egentlig ikke det jeg skulle skrive om nå da, det jeg skulle si var at det var veldig hyggelig å være med Sabine. Nesten ikke vært sammen utenom skolen. Veldig lett å prate med, og må le litt noen ganger, for ikke alltid vi skjønner hverandre. Særlig hun som ikke forstår meg. Tror kanskje vi nordmenn forstår bedre svensk enn motsatt, kanskje fordi det er mange serier og sånt på tv som er på svensk..? Men litt rart at vi som kan snakke sammen som ingen ting, plutselig må stoppe opp å: "hæ, hva sa du egentlig nå!?". Ikke tenkt på det før!

I kveld er det barnevakt på gang igjen, håper barna er greie med meg og hører på meg. Gikk fint forrige fredag, og har jo altså vært greie i det siste. Men man kan aldri vite, ting snur fort, det er sikkert og visst! Men jeg får bare true med å skrive opp nye kryss på tavla, så hører de nok som bare det, tenker jeg!

Må runde av her, for dataen går snart ut på batteri! Faktisk så ser vi på film enda! Ikke værst, sammenhengende i over en time! Hehe.

Snakkes snart mine venner:)

Over og ut!