onsdag 30. juni 2010

Dagen er kommet...

...hvor jeg skal H J E M ! ! !

Helt vannvittig utrolig rart. Skjønner ikke hvor tiden har blitt av, føles virkelig ikke ut som om jeg kom hit for ti måneder siden! Litt trist, men mest godt at min tid som au pair er over for godt. Ingen har dødd og jeg kan puste lettet ut:P

Bare en kjapp oppdatering midt i all pakkingen. Det har, som jeg fryktet på forhånd, skapt store problemer... Ett år er ikke lik 50 kg! Hallo, liksom! Så litt plassproblem, kan man trygt si! Jeg har allerede sendt med min norske venn Karoline et par poser, hun hadde nemlig bedre plass enn meg. Så lar jeg noe bli igjen, deriblandt en vinterjakke, støvletter osv. Ikke så veldig heldig kanskje, men så ingen annen utvei. Familien syns i midlertid at det var veldig bra, for da har de en bekreftelse på at jeg kommer tilbake! Er jo hyggelig at de vil at jeg skal det, da forsåvidt! Fremdeles har jeg minst 10 kg overvekt:S Gleder meg veldig til å betale dyre dommer for det, med andre ord! Men det er vel verdt det etter ett år. Får bare bite i det sure eplet. Men gleder meg veldig til jeg sitter på flyet og kan puste lettet ut. Nå er jeg litt sånn: "tenk hvis det og det og det går galt...". Ikke flyskrekk, mer frykt for at jeg ikke skal rekke det, veeeldig mye overvekt, kansellering osv. Men går nok veldig fint, heldigvis får jeg skyss til flyplassen og hjelp av Rebecca til å bære. Det setter jeg pris på.. Men skulle vel bare mangle, for ikke fått lønn fra forrige uke, og ikke de tre dagene denne uka. Dvs. ca 100 euro.. Surt. Men orker liksom ikke be og mase om det. Dessuten hadde vi en hyggelig kveld på mandag, siste kvelden der alle var tilstede, og fikk en stor, fransk kokebok (hurra sa jeg, min allerede overfulle koffert derimot, var litt mindre glad..) med hilsen fra alle sammen (dog feilstaving av navnet mitt som alltid..), noe som rørte meg veldig. Så vil liksom ikke at det siste jeg sier er: "kan jeg få lønna mi nå!?", som en annen gjerrigknark. Får trøste meg med at jeg har fått igjen en del på skatten, i det minste:)

Men det får bli alt for denne gangen, nå kjører Rebecca Max til en venn, før vi skal spise en kjapp lunsj, levere Auguste hos en venninne, for så dra til flyplassen... Emma er i overnattingsbursdag, og Stan er på modelloppdrag (!), så de har jeg allerede sagt hade til. Litt vemodig er det jo alltid, men bedre å ta det puljevis;)

Ellers kommer det til å gå i ett framover, skal etter planen være hjemme i ellevetiden i kveld, så bærer det rett på jobb i morgen tidlig. Livet er hardt, dere;) Men skal uansett bli godt å komme hjem og etter hvert se igjen noen kjente fjes.

Norway, here i come!!!

Bisous, Kristine:-*

torsdag 24. juni 2010

Streikende tog og forsvunnede skilpadder

Til tross for de to mindre hyggelige begivenhetene overskriften røper, har dagen i dag vært veldig deilig og avslappende..! For det at det var storstreik i dag, og derfor fare for at toget mitt ikke skulle gå fra og/eller til Paris, gjorde at jeg like gjerne ble hjemme. Og var egentlig litt deilig å bli hjemme, nemlig ingen barn der på torsdager, så hadde derfor helt fri frem til henting på skolen halv fem. Digg! Det at det var ekstremt fint og varmt vær, gjorde ikke situasjonen noe verre, så satt i solstolen så og si hele formiddagen i dag! Og ettersom det var så varmt, var det mye bedre å tilbringe dagen i bikini i hagen, enn traskende gatelangs i en storby. De monumentene og bygningene jeg gikk glipp av i Paris, løper jo ikke fra meg, så får heller ta igjen i helgen..

Etter lunsj, som jeg hadde med Rebecca, David, samt Rebeccas mor Anita og hennes søster Nicole (de kom til oss i går kveld, for de har vært på tur rundt i Sør-Frankrike), ble jeg alene, for samtlige dro et eller annet sted. Dermed fikk jeg også "ansvaret" for Oscar, som tidligere nevnt altså er en skilpadde og vårt nye familiemeldem. Det måtte da være overkommelig, skulle man tro, men faktisk så var det nesten så det gikk veldig galt... Mens jeg solte meg, sjekket jeg innimellom at han befant seg i "buret sitt" (Rebecca har inngjerdet et hjørne i hagen v.h.a. noen planker), noe han til en hver tid gjorde. Så kom David hjem, og jeg gikk like etter for å hente Stan og Auguste på skolen. Da vi kom hjem, var David dratt for å hente de to eldste, og jeg kom på at det kanskje var på tide å sjekke at alt var i orden med Oscar. Men befant Oscar seg der han skulle? Nei!! Jeg fikk litt småpanikk, men tenkte at det ikke var såå lenge siden sist jeg sjekket, og en skillpadde kan vel tross alt ikke komme seg så veldig langt. Dette ordner seg, Kristine. Men jeg kunne ikke se han noe sted! I tillegg hadde jeg Auguste etter meg som maste om 'gouter', og jeg som svarte litt småhysterisk at jeg skulle hjelpe han når jeg hadde funnet Oscar. Samtidig prøvde jeg å få Stan til å hjelpe meg å lete, men for han gjorde det visst ikke så mye at skilpadden var forsvunnet. Så jeg sluttet først masingen til Auguste ved å gi han en flaske kakao, og fortsatte letingen på egenhånd. Jeg lå til og med på alle fire og så under busker, dyttet til side planter o.l. som skjulte mulige gjemmesteder. Men jeg fant han ikke noe sted, og var nesten litt på gråten. Ikke fordi jeg hadde fått et så utrolig nært forhold til han, eller at det gjorde meg så veldig mye at han var borte. Men det var så utrolig typisk det var at han absolutt var nødt til å ta seg en tur på egenhånd akkurat den dagen jeg hadde ansvaret for han! Så for meg den huskestuen når resten av familien kom hjem, og at det siste de ville huske meg for var: "hun som mistet skilpadden vår". Like etter kom David og ungene hjem, og Stan løper og forteller dem hva som har skjedd. Men på et mirakuløst vis, får jeg plutselig øye på han i buskene (der jeg tidligere hadde lett) rett ved porten. Da ble jeg utrolig lettet, nesten så jeg begynte å gråte (av glede denne gangen)! Han har hatt utrolig flaks, for tenk hvis han hadde kommet seg under bilen, og David hadde dratt, og dermed...no more Oscar. Hadde ikke akkurat regnet med at en skilpadde betydde et 5. barn, men så feil kan man ta..! Så jammen bra jeg kun har igjen 5 dager her! Skal prøve å ikke miste flere skilpadder (ingen unger heller, for den saks skyld) i løpet av denne (korte) tiden... Men kan aldri vite. Det som er sikkert, er at jeg i hvertfall aldri skal undervurdere evnene til en skilpadde mer..! De kan visst klatre også, det har jeg nå lært.

Før jeg begynner å tørrprate og vikle meg bort fra overskriften, så tenker jeg like gjerne vi avlsutter. Det er kanskje ikke så dumt for meg å få litt blund på øyet før nok en dag er i gang, så altfor fort..

Så, god natt, alle sammen!

tirsdag 22. juni 2010

Besøk i parken Buttes-Chaumont

I dag har vært en lang, men stort sett fin dag! Var nok en gang i Paris på dagen for å møte Karoline. Sammen dro vi til parken Buttes-Chaumont som ligger litt nord-øst i hovedstaden. Faktisk så er dette også et av stedene boka mi anbefaler. Det var virkelig et fantastisk idyllisk sted, nok en gang imponert over at det finnes slike steder midt i en storby som Paris. Ikke minst var det masse grøntområder og benker der man kunne slå seg ned, ha piknik, sole seg osv (savnet det i andre parker, nemlig). Det spesielle med denne parken er at den har en grotte der det renner en foss inni. Veldig spesielt og veldig fint..! Karoline og jeg fant ut at det minnet om "Narnia" blandet med "Brødrene Løvehjerte". Var altså som å spasere inn i eventyrland! Magisk! Gikk også opp en sti og så over en bro, da kom vi til en liten høyde. Der var det plassert en liten greskinspirert kuppel som var veldig vakker. Vet dessverre ikke så mye om den, for var lite informasjon der. Fra denne lille toppen, var det også veldig god utsikt, så blant annet Sacre Coeur i Montmartre utrolig godt. Ellers var det deilig å slappe av i gresset med en kurv jordbær (som vi strevde veldig med å få tak i!), for en gangs skyld i solskinn. Er veldig glad for at jeg fikk meg en tur dit, hadde vært veldig synd å gått glipp av etter nesten et helt år her! Så dagens anbefaling: Parken Buttes-Chaumont i Belleville, Paris.

Da klokka ble rundt to, noe den ble veldig fort, måtte jeg returnere og starte arbeidsdagen. Fristet ikke så veldig etter en veldig fin formiddag, men pliktene kaller. Hentet de to minste på skolen, de to eldste ble kjørt hjem av moren til en klassekamerat av Emma. Rebecca var nemlig i Paris, ikke hjemme før over 8! David kom også sent hjem, så alene med alle fire en god stund. Gikk heldigvis uten altfor store problemer. Veldig populært å ta bilder/film av Oscar, det nyeste familiemedlemmet vårt. En skilpadde av alle ting! Er visst Rebecca som har fått den i bursdaggave. Så vi lekte med han i hagen, noe som faktisk var ganske gøy! Rart hvordan det å se en skilpadde spise eller gå kan bli gøy..!

Ellers må jeg si jeg har et veldig bra forhold til Stan om dagen, i går kveld ville han sitte på fanget og bli kilt på beina, i dag har vi klistret klistremerker inn i en klistremerkebok (med alle fotballspillerne i Frankrike), samt spilt fotball. Og etter middag når han drev på med ballen alene, ropte han av og til: "Kristine, se nå" osv. Han ville at jeg skulle se på han, ikke mamma eller pappa. Merker det varmer veldig!

Emma er like skjønn som alltid, har vel aldri hatt et ordentlig problem med henne. Hun er virkelig en utrolig grei, omtenksom og søt jente. Hadde alle barna vært som henne, hadde de ikke trengt au pair for å si det sånn! Ofte kommer hun og gir meg et kyss på kinnet og sier at hun er glad i meg. Så vil hun gjerne ha meg med på ting, som å hoppe hoppetau. I dag ville hun til og med at jeg skulle sove i senga hos henne, men da sa Rebecca nei (tror det var for min del, selv om det egentlig var greit for meg..). Men i steden for, så ble jeg med og leste en historie på senga. Da kom plutselig alle de andre tre også og ville høre på, til og med Max! Var ikke så lenge alle lå rolig, ble litt knuffing og dytting, fem stk i en dobbeltseng kan bli litt i meste laget. Men selv om det ble litt kaos etter hvert, synes jeg det var koselig å ligge der i senga omringet av alle barna "mine". Innser i slike stunder at jeg kommer til å savne dem...

En liten ting før jeg glemmer det, for da jeg hadde hentet Stan og var på vei for å hente Auguste, gikk vi forbi en dame med en liten jente på Auguste sin alder. Så sa jenta plutselig: "Se, der er mammaen til Auguste!". Måtte le litt for meg selv da, har hørt det noen ganger før...

Nå er det endelig natta for et slitent stk Kristine. Ble en runde med stryking i kveld og gitt, tar aldri slutt. Men fikk heldigvis gjort det nå, så slipper jeg å ta en giga haug når det kommer enda mer klær. Sikkert allerede i morgen. Faktisk noe av det jeg gleder meg mest tul å bli ferdig med, det å stryke klær..

mandag 21. juni 2010

Sightseeing, vindusshopping og VM-titting!

HeiHei!

Hatt en fin dag i dag, til tross for at jeg har vært ganske trøtt og slapp. Dro til Paris, for en gangs skyld ikke for å dra på skolen, men for å være turist! Følte meg litt viggo da jeg løp rundt alene med kameraet mitt og knipset bilder;) Men hva gjør vel det!? Dessuten var jeg ikke alene hele tiden, litt etterpå kom nemlig Karoline, og vi ruslet rundt sammen og tittet litt i butikker. Klarte å motstå fristelsen fra å kjøpe noe i dag, for en gangs skyld. Faktisk så er ikke det heelt sant, for kjøpte en ring (men den kostet bare 5 euro, så det tells ikke, sier vi).. Møtte også et par svenske venner av Karoline, og gjorde det samme som Karoline og jeg hadde gjort, nemlig tittet i butikker. For det meste Vintage i Le Marais. Fant noen nye butikker også, så selv om det ikke ble noen kjøp, så var det da ikke helt bortkastet! Kan alltids komme tilbake...

Hadde forøvrig planer om å sjekke ut "La fête de la Musique" (= musikkfesten/ musikkens dag) som det er i dag både i Paris og andre byer i verden (noen som vet hvorfor ikke vi feirer det i Norge også??). Men vi trodde det varte hele dagen, så hadde tenkt til å sjekke ut mens jeg var i Paris på dagen, men det var ikke stort å se da dessverre. Var visst mest på kvelden, naturlig nok kanskje, ettersom det var en vanlig arbeidsdag her i landet.. Men jeg måtte jo selvsagt returnere for å hente ungene på skolen. Kunne kanskje forhandlet meg til å dra inn i kveld, men da ville det blitt sent, for måtte ventet til Rebecca var hjemme fra tennis. Dessuten var jeg trøtt og sliten og fristet ikke så mye med nok en time på toget.. Nok en ulempe med å bo på landet, altså! Men men, gjorde meg ikke så veldig mye å gå glipp av det, hvem vet, kanskje jeg får oppleve det et annet år?

Ellers en absolutt helt vanlig dag, for de som fremdeles ikke vet hva det vil si, tar jeg en kjapp gjennomgang her:
- 16.30, hente de to minste på skolen
- 17.00, gouter (lite mellommåltid)
- 19.00, bading
- 20.00, middag
- 20.30, ferdig for dagen (men i dag ble jeg igjen nede og så litt på Spaniakampen med David og Stanislas)
- 22.00, stryking
- 23.15, i senga med dataen på fanget
- 00.00, sove??

Som dere ser, blir det altså nok en gang sent i seng på meg. Er strykingen sin feil. Og bloggen. Og fotballkampen. Med andre ord, kommer jeg til å være like trøtt i morgen tidlig som jeg har vært i dag..

I går var forøvrig en fin og rolig dag, endte med at jeg bare ble hjemme, mest fordi Sara (au pairen fra i sommer) kom på besøk, litt triveligere å være her da. Samtidig var det mest sannsynlig var siste dagen jeg var med alle i familien hele dagen. Var også fullt hus her i går, 3 vennepar på besøk med familier, så tror vi var rundt 20 totalt! Derfor fint at Sara også var her, hvis ikke hadde jeg nok følt meg litt utenfor. Så nå er jeg invitert til henne i Barcelona også, det skal man ikke se bort i fra at jeg gjør..! Kjekt å skaffe seg venner rundt om i Europa, så har jeg alltids noen jeg kan besøke i andre land:)

Til slutt må jeg bare si at det er noe innmari kaldt her om dagen! Under 20 grader og kald og sur vind. Måtte ty til strikkejakka mi igjen, det sier litt! Meldt stigende temperaturer og bedring utover uka, så satser på at opplysningene mine stemmer.. Hadde vært fint med litt sol og varme før jeg kommer hjem til...JOBB.

Forresten så kan man se alle dagene frem til jeg skal dra på langtidsvarselet på yr.no nå! Det betyr at det virkelig ikke er lenge igjen til jeg er hjemme igjen!!

:D

lørdag 19. juni 2010

Siste barnevakt!!

Da var lørdagskvelden over for denne gang, og jeg har med det unnagjort det som mest sannsynlig blir min siste barnevaktjobb som au pair.. Det er litt rart å tenke på, men mest deilig. Ungene har stort sett oppført seg bra, litt småkrangling på starten, for Stan og Augsute ville absolutt være med jentene (hadde nemlig Jade og Pia her også..), men de ville ikke ha med dem. Så da ble det litt vanskelig å gjøre alle fornøyde, kan man si! Auguste var dessuten ganske grinete, fordi han ikke hadde sovet noe på dagen, og derfor var veldig trøtt. Det gjorde ikke saken noe bedre. Heldigvis fikk jeg overtalt alle sammen om at vi skulle gå ned og lage farsdagskort/tegne. Endte opp med at det stort sett var meg som tegnet heste- og mikke mus-tegninger til de andre, og at de selv så på tv. Pia tegnet litt, men gadd ikke mer da hun (i følge henne selv) ikke tegnet like fint som meg. Prøvde å forklare henne at jeg tross alt er noen år eldre enn henne og at jeg har tegnet masse hele livet, og at hvis hun ikke blir noe bedre uten å øve masse. Husker veldig godt at jeg var på samme måte selv da jeg var på hennes alder (dvs. rundt 6-7 år). Resten av kvelden var i hvertfall mer rolig, ettersom ungene lot seg underholde av tv-en. Spurte innimellom om de var trøtte og ville legge seg, men ganske negativ respons på det. Prøvde å legge Auguste et par ganger, men det resulterte i hyl og spetakkel, så bare å gi opp. Men plutselig rundt kl ti kom han til meg og sa han ville hente "le chien" (hundekosebamsen hans) og legge seg. Første gang i historien det har skjedd! Så da fikk jeg lagt han uten problemer, mens de andre fikk se ferdig en simpsons-episode, og la seg da den var ferdig i ellevetiden. Dermed kunne også jeg ta kvelden.

I går var en veldig fin dag, var siste gang på skolen, denne gangen ikke for undervisning, men for avslutning og utdeling av diplomer. Veldig hyggelig, og også litt vemodig. Ikke vært så veldig mye sammen med de i klassen etter skolen, men var koselig å møtes i en litt annen setting. Utvekslet også mailadresser, så nå er jeg bedt både til Nederland, Belgia, Tyskland og Sverige. Ikke dumt det! Litt trist å si hade til læreren Nathalie, også, hun har virkelig vært en helt fantastisk sympatisk lærer for oss, både flink, imøtekommende og forståelsesfull. Og læreren har faktisk ganske mye å si, mer enn man kanskje tror. Så mye av fortjenesten for at jeg gjorde det veldig bra på eksamen, kan jeg takke henne for. Fikk faktisk "Très bien" (veldig bra) på nivå B2 som var nivået min klasse endte opp på. Så det må jeg si meg veldig godt fornøyd med! Etter at vi hadde fått diplomer, og alle hadde proppet i seg altfor mye godteri og kaker, gikk vi jentene i klassen for å ha en liten piknik (dog uten noe spiselig, naturlig nok..!) i parken. Veldig sympatisk!

Fikk fri resten av dagen av Rebecca, så slapp å dra hjem, for så å jobbe noen timer og deretter returnere til Paris. Veldig deilig å slippe det, hadde blitt nokså stressende, samt tre timer på toget.. Så da ble jeg bare i Paris og tuslet rundt før jeg møtte Synne til en kaffe. På kvelden måtte hun være barnevakt, mens Marie og jeg dro i bursdag for Mary Lou, en venn av Synne fra Tyskland som vi også har blitt litt kjent med. Veldig hyggelig, var først hjemme hos henne (eller hos vertsfamilien, veldig fint der kan man si!) og møtte mange av hennes venner, noe som var veldig hyggelig! Deretter dro vi ut alle sammen og tilbragte resten av kvelden/natten på et utested v/ Champs Élysées. Hadde en artig kveld, mer dansing enn vanlig, og ikke hjemme før i sekstiden (nok en gang pga at vi ventet på første metro). Men nå gjelder det virkelig å utnytte siste tiden vi har igjen, dette er faktisk min nest siste helg her! Tenk det..

I morgen spørs det om jeg orker/gidder å dra til Paris. Kan hende jeg bare blir hjemme med familien. For er siste dagen jeg er sammen med alle sammen, for neste helg skal de til Beauvoir. Derfor har jeg faktisk litt lyst til å være med dem, og føler jeg skylder dem å være hjemme en dag i helgen også, ikke vært for mye hjemme når jeg ikke må, for å si det sånn..! Eller så er det en mulighet jeg tar en tur etter lunsj, får se an hvor mye det frister. Har forsåvidt en del ting på "lista" mi over ting jeg ikke har gjort/sett. Heldigvis har jeg mer fritid uka som kommer, ettersom skolen er ferdig, så forhåpentligvis får jeg gjort unna litt da.

Beklager litt "rotete" innlegg, ikke helt kronologisk rekkefølge.. Men fikk i det minste oppdatert de som måtte være interesserte, det til tross for at klokka viser 00:42 på skjermen i dette sekund. Så skriver med øynene halveis lukket, derfor kanskje best å gi seg før de er helt igjen og jeg ikke en gang får trykket på "publiser innlegg".

Så god natt alle sammen

tirsdag 15. juni 2010

Innlegg uten fellesnevner, derfor ingen passende overskrift...

Nå er det jammen meg gått hele fem dager siden jeg blogget, det føles ikke så lenge, men så har jo også de siste dagene vært ganske så innholdsrike, så kanskje det er derfor;)

Først var det jo helg, en helt fantastisk en, før jeg hadde to stressende dager på skolen med eksamener. Men nå er jeg endelig ferdig, alt det jeg har gruet meg lenge til er overstått (om det også er bestått, gjenstår jo å se..), så da kan jeg endelig ta frem dataen igjen (joda, den har nok vært noe framme..) og gi dere siste gossip fra mitt liv i Paris! En fase i livet som snart er over. Dessverre og heldigvis.

Så skal jeg først i dette innlegget, nr 131 (!) for å være nøyaktig, ta for meg min store opplevelse fredag kveld. For ble nemlig ringt av Synne på formiddagen, som fortalte meg at hun muligens kunne få tak i billetter til konsert med MUSE. For de som ikke vet det, er MUSE det bandet jeg nok vil påstå jeg liker aller best, har vel 60 sanger, og synes så og si samtlige er helt fantastiske. Synne lurte på om jeg var interessert i å bli med hvis hun fikk tak i billetter. Svarte nesten ja før jeg en gang hadde spurt, og heldigvis var Rebecca forståelsesfull, så fikk tilladelse til å dra. Ble holdt på pinebenken et par timers tid, før Synne ringer tilbake, og sier at billettene allerede var solgt. Så var det altså for godt til å være sant, tenkte jeg, og prøvde å tenke at det alltids kommer flere muligheter.. Men så får jeg plutselig en ny telefon fra Synne, denne gangen med gode nyheter. Billettene var visst ikke solgt likevel, så hvis vi fortsatt var interessert, kunne vi få dem! Dette er dét man kaller å gjøre en lang historie kort, Synne skal jammen meg ha all ære for at hun klarte å skaffe tre billetter (Marie ble også med) til MUSE samme dagen som konserten var! Liksom vært utsolgt i månedsvis! Kunne nesten ikke tro det, og tenkte helt frem jeg så dem på scenen åpne med "Uprising", at det måtte være for godt til å være sant. Men det var det altså ikke, og jeg fikk meg tidenes opplevelse fredag 11. juni. For det var litt av en konsert! Ikke bare sang de bedre live enn jeg fryktet, men de showet (stikkord: ufo og lysende drakt), det var helt fullsatt stadion (Stade de France, og den var diiger!) og utrolig god stemning. Allsang på mange av sangene. Den eneste bittelille minusen, var at noen av favorittsangene mine ikke kom, men det skulle nesten tatt seg ut når de (kun) har en to timers konsert, og som nevnt innledningsvis minst 50 sanger jeg gjerne ville hørt. Men er likevel godt fornøyd med de jeg fikk høre, for det var en så fantastisk bra opplevelse at jeg kommer til å huske den resten av livet! Hadde ikke tenkt til at hele innlegget skulle handle om konserten, så tror vi stopper før alle som ikke er MUSE-fans har sovnet;)

Hadde altså helgens høydepunkt allerede fredag kveld, resten av helgen var forholdsvis rolig og avslappende. Lørdag var Synne, Karoline og jeg i Chinatown, første gang for meg, så en artig opplevelse. Skal visstnok være Europas største! Var rart å se kinesiske butikker og mennesker over alt, føltes virkelig ikke som å være i Paris. Til og med MC Donalds'en var på kinesisk! Vi spiste usedvanlig billig lunsj, et godt måltid til kun 6,5 euro! Kelneren hadde den morsomste kinesiske akksenten jeg noen sinne har hørt, men han var jo søt da (nei, mamma, ikke sånn søt, sånn stakkarslig søt som gamle kinesiske menn kan være..). Ellers kjøpte jeg meg spisepinner, ble litt fascinert, selv om jeg overhodet ikke klarer å bruke det selv.. Men nå skal det læres, for for kun 4 euro fikk jeg meg ett sett med spisepinner. Så til høsten er alle som vil, velkommen til meg for å prøve de ut:D

På kvelden var vi bare hos Synne og så film og koste oss! Hun hadde nemlig "kåken" til vertsmoren for seg selv;) Trenger sånne jentekvelder innimellom også. Morro å dra ut, asså, men av og til er det godt og bare slappe av hjemme.

Dro ganske tidlig hjem søndag morgen, for vi skulle nemlig ha bursdagsfeiring for Auguste. Fernanda og bestefaren var der også, så mange som var med på å feire minstemann. Hyggelig dag med mye god mat og kaker, samt pakkeåpning, noe som selvsagt var veldig stas for hovedpersonen. Tror gaven fra meg falt i smak, gav han et leketog med bokstavene i 'Auguste', samt en Shrek-DVD. Den er allerede sett tre ganger. Laget et Shrek-kort også, for å matche gaven, brukte seriøst minst tre timer. Strevde litt med hånda, nemlig... Vil vel ikke si det var så interessant, litt etterpå fant jeg det nemlig sammenkrøllet i søpla. Jaja, han er jo bare tre år gammel da, så er vel ikke noe jeg kan ta meg nær av;)

Så var helga over, nok en gang. Resten av søndagen gikk forøvrig med til å øve til mandagens skriftlig eksamen. Føltes ikke så veldig som en eksamen, dessuten teller det ikke noen ting, men er da det de kaller det, så da sier vi det. Høres plutselig mye mer seriøst ut da;) Var litt vanskeligere enn de tidligere prøvene, i tillegg en del lenger. Fikk heldigvis ekstra tid, tre timer i steden for to, hvis ikke hadde jeg aldri blitt ferdig. Spent på resultatet, følte jeg fikk til det meste, men kan alltid ha mer eller mindre feil enn det man trodde, så utfallet kan gå begge veier.. Vi får se..!

Så var det muntlig eksamen i dag, den hadde jeg gruet meg mer til, men tror faktisk den gikk bedre enn skriftlig! Først kom jeg inn og skulle velge en oppgave av tre mulige. Valgte et bilde av en mann som sa: "Don't you speak english!" og to aliens på andre siden som sa: "!"=)"()!((#())==(Q()Q!". Hehe. Så fikk jeg ti minutter til å tenke ut noe å si, før det altså var duket for fremføringen. Eller, samtalen er mer riktig ord for det. Satt ovenfor sensor ved et bord, og snakket om alt jeg kunne tenke meg, hvorfor jeg tror språk er viktig osv. Fikk dratt inn både litt au pair-snakk, litt om Norge og litt fremtidsutsikter. Vet ikke om alt var like relevant til oppgaven, men tror faktisk det viktigste bare var at sensor forstod at jeg var i stand til å snakke. Fikk ikke vite noe resultat nå, men hun sa til meg etterpå at jeg snakket sammenhengende og med god flyt, og at jeg ikke trengte å bekymre meg;) Så da gidder jeg ikke gjøre det! Noe jeg stusset over, som var litt rart, var at den som skulle fremføre etter meg og fikk oppgaven da jeg startet, satt i rommet mens jeg framførte! Jeg var første mann, så jeg var alene mens jeg "forberedte" meg. Gjorde meg forsåvidt ingenting, jeg tenkte ikke over at hun var der, men er jo litt merkelig, når jeg tenker meg om.. Jeg er egentlig glad for at jeg var først, hvis ikke tror jeg det hadde vært vanskelig å konsentrere seg om oppgaven, og hadde sikkert tenkt: "Åh, det var et bra poeng! Synd hun sa det først, for nå kan ikke jeg si det". Som førstemann, kan man hvertfall ikke bli beskyldt for å ha hermet etter noen!

Det var altså litt av årsakene til lite blogging de siste dagene, så håper jeg er unnskyldt! Ellers har i dag vært en veldig fin dag, hatt besøk av onkelen til David og kona til middag. Følte faktisk jeg fikk vært litt med i samtalen, særlig Danielle, kona til onkelen, er veldig grei å prate med..! Alt som skal til, er noen som virker interesserte og stiller meg litt spørsmål.. Da kan jeg godt prate i vei, jeg! Var også usedvanlig koselig da ungene skulle legge seg, og jeg ble med opp for å si godnatt. Endte med at jeg la meg litt i senga sammen med Emma og Auguste. Emma leste for meg i en bok om hester, mens Auguste strøk meg på kinnet og sørget for at jeg ikke ramlet ned til "haiene". Utrolig hyggelig, var der minst 15-20 minutter. Rart hvor lite som skal til for at jeg føler at det har vært en fin og vellykket dag! Var ikke så lett å komme seg vekk, Auguste ville bli med og sove hos meg. Fikk overtalt han til å bli, og avtalte at han kunne komme å vekke meg i morgen tidlig. Da var det greit;) Spørs om jeg er like fornøyd med meg selv når han banker på døra kl 8 i morgen tidlig..!

Og jo, en siste ting, om Auguste det også, selvsagt.. Etter badinga klarte jeg ikke få på han pysjen, han gjemte seg nemlig i senga til Emma. Så sa jeg at hvis han lå rolig, skulle han få bli med meg til Norge. Da han fortsatte å tulle, sa jeg: "hade, nå drar jeg til Norge", og begynte å gå mot døra. Da kom han løpende etter helt på gråten (ikke tull en gang!) og sa at han også ville bli med! Lurer på om det blir sånn den dagen jeg drar...

...som i dag er om 1/2 mnd! Herlighet, det er virkelig ikke lenge, dere!

Sees snart:D

torsdag 10. juni 2010

Auguste ♥



Har jo lenge lovet dere et innlegg om minstemann Auguste, og når passer det vel bedre enn nettopp i dag, på bursdagen hans!? Han fyller nemlig tre år i dag:D

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg til tider har klaget og irritert meg over at jeg kom til en familie med et såpass lite barn. For ja, det er mye jobb, kanskje mer enn jeg hadde regnet med på forhånd. I starten måtte jeg skifte bleier og legge han i tillegg til de oppgavene jeg fremdeles har, bl.a. å kle på han, bade han og rett og slett være med han. Tør/kan nesten ikke gå fra han et sekund, i frykt for at noe skal skje. Har jo også som sikkert de fleste har fått med seg, hatt et par ganske så ekle episoder som inneholdt både mynter og klinkekuler...

Men til tross for at det til tider er slitsomt og at jeg ofte føler at han ikke setter stor nok pris på alt jeg gjør for han, så er det ikke dette jeg kommer til å huske han for. For jeg får så utrolig mye igjen for alt slit og strev. Som når han kommer løpende mot meg og omfavner meg etter at jeg kommer hjem etter en helg i Paris, når han roper på meg nedenifra og trenger min hjelp når jeg er en snartur på rommet, og når dagmammaen forteller at han gråtende har spurt etter meg i barnehagen. Slike opplevelser veier så absoutt opp, og vel så det, og får meg til å glemme de mindre positive tingene. Jeg føler meg til nytte og nødvendig, jeg er en naturlig del av livet hans. Derfor vil jeg våge å påstå at det blir litt rart for han når jeg drar. Kanskje ikke helt som å ta fra han mammaen, men jeg tror (og håper) han vil merke at jeg drar. Hvertfall til å begynne med. Men jeg vet at han er liten og kanskje vil glemme meg helt etter en stund. Men minnene jeg har kan ingen ta fra meg.

Auguste er en oppegående, sta og livlig treåring. Nå kjenner jeg ikke så veldig mange på hans alder, men sammenliknet med tremenningen hans, snakker han ekstremt mye mer og virker generelt litt smartere (men nå kan det jo selvsagt hende at det er tremenningen som ligger litt under gjennomsnittet og ikke omvendt...). Jeg blir i hvertfall overrasket over hvor bra han snakker. Hallo, jeg som er 17 år eldre snakker til tider dårligere fransk enn han! Han er også veldig bestemt og er vanskelig å overtale hvis han først har bestemt seg for noe. Det er vel dét man kan kalle trassalderen. Likevel syns jeg han etter hvert har blitt flinkere til å høre og godta at jeg faktisk bestemmer over han og ikke omvendt;) Og viktigst av alt er han en munter og stort sett glad unge som tenker på og bryr seg om alle rundt seg. Særlig dyr og babyer. De snakker han til med så lys stemme han klarer og spør: "Ca va bebe/chien (Går det bra baby/hunden)?

Noe av det søteste Auguste gjør, er også når han hermer etter meg og gjør stemmen sin mer "voksen". Som når jeg oppgitt roper på de tre andre at de skal komme og bade, gjentar han det etter meg på samme måte. Det samme gjør han når foreldrene eller jeg kjefter på en av søsknene, så gjør han det samme med morsk stemme. I tillegg sier han også ofte ting til meg som jeg pleier å si han. F.eks. da jeg spilte fotball med Stanislas, ropte han: "Attention, Kristine, tu vas tomber!" (Vær forsiktig, Kristine, du kommer til å falle!). Da ler jeg godt for meg selv og sier takk for at han passer på meg. Det samme gjelder hvis jeg har et sår e.l. så spør han forskrekket hva som har skjedd. Han spør også ofte om jeg har falt på skolen, eller om det er noen som har vært slemme mot meg. Må nesten bare spille med, lettere det enn å si at egentlig så er det bare fordi jeg biter negler (eller, rundt neglen rettere sagt..).

Han er også veldig sjenerøs med kyssene og noen ganger omfavner han meg og prøver å kysse meg på munnen! Hvis han får det til, så ler han godt etterpå og sier at jeg er kjæresten hans. Det sier han også noen ganger når jeg ber han om å si 'vær så snill' og 'tusen takk'. Av og til så legger han til: "Merci, l'amoureuse de ma vie" (Takk mitt livs kjærlighet). Gjett om han kommer til å få draget på damene når han blir eldre, det tror jeg hvertfall!

Så er han jo bare verdens søteste da med sine store blå øyne og blonde hår. Man må jo bare la seg sjarmere. Av og til tuller jeg med han og sier han er så søt til å spise opp. Så spør jeg han om jeg ikke vær så snill kan få lov til å spise et øre. Da sier han at det kan jeg dessverre ikke, for han trenger begge to. Dessuten er de for harde til å spise, i følge han.

Noen ganger når vi ser på film (stort sett en film vi har sett 1000 ganger og som jeg derfor kan utenat), begynner jeg å synge med når det er en kjent sang. Først så sier han at jeg må slutte å synge, men da jeg later som at jeg gråter, skyndter han seg å si at det ikke gjør noe og at jeg kan få synge. Så pleier jeg å si at jeg ikke vil synge likevel, men da sier han alltid at han vil at jeg skal synge.

Da vi var på sykkeltur på fredag, spurte han en gang hvor mamma var og ville dra hjem til henne. Så spurte jeg om han ikke liker meg og heller vil ha mamma. Da fikk jeg en gang til svar at han likte begge to like mye, men nå måtte han hjem til mammaen sin. Så sa han etterpå at jeg godt kunne få bli med hjem til han hvis jeg hadde lyst!

Ellers så vil han også veldig ofte bli med meg til Paris og så spør han ofte om jeg skal til Norge. Så sier jeg at jeg ikke drar med en gang, men at det ikke er så veldig lenge til. Da vil han jammen bli med meg dit også, sier han! Av og til viser jeg han bilder av familien, Max, hytta osv. Han vil veldig gjerne bli med på hytta og fiske krabber! Han er det familiemedlemmet her som er mest nyskjerrig på Norge, det er helt sikkert. Så hvem vet, kanskje har jeg med meg en liten blindpassasjer når jeg kommer hjem i slutten av juni..?

Enda er det sikkert masse jeg har glemt.. Går ikke en dag uten at han får meg til å smile og le over noe han sier eller gjør. Men dere skjønner vel greia, så er vel strengt tatt ikke nødvendig å ramse opp mer;) Det er ikke alt som høres så bra ut når jeg skriver det, er mye søtere i virkeligheten, naturligvis. Skal prøve å ta opp noe på film en gang, for virkelig mange øyeblikk jeg har lyst til å forevige.

Så jeg vil tilslutt bare gjenta at selv om jeg til tider irriterer meg og er lei av å være reservemamma og leve på andres premisser, så får jeg enormt mye igjen. Jeg er fremdeles klar for å bli ferdig snart og ville nok ikke fortsett som au pair videre hvis jeg ble spurt om det. Det er nok nå. Men jeg angrer absolutt ingen ting, jeg tror jeg ikke har lært mer noen gang enn nettopp dette året her. Da tenker jeg ikke på historie, geografi, eller andre fag, men om meg selv, fransk språk og kultur, og har også fått et lite innblikk i alle de ulike sidene ved det å være småbarnsmor. Jeg har med andre ord fått utrolig mange livserfaringer som jeg kommer til å ha stor nytte av senere i livet.

Og med det setter jeg strek for dette innlegget dedikert til Auguste.

Hipp hurra for Auguste!!

onsdag 9. juni 2010

Super-au-pairen Kristine!

Da er jeg inne i mine tre siste uker her i Frankrike, noe som er veldig rart å tenke på.. Åh, så godt det skal bli å komme hjem, se alle kjente og kjære igjen. Men må sies at jeg kommer til å savne Paris og (tro det eller ei) barna "mine". Veldig klar for å bli ferdig som au pair, kjenner det skal bli godt å bli ferdig, men ingen tvil om at jeg kommer til å savne gjengen.

Siden jeg altså er på slutten og derfor er en smule lei etter hvert, bestemte jeg meg i dag, for at nå skal jeg ikke klage mer, og prøve å glede meg over hver dag. Har hatt en tendens til å se på alt som slitsomt, noe det strengtatt ikke er. Så i dag har jeg vært, som overskriften tilsier, vært super-au-pair!

Kort oppsummert om dagen i dag, har jeg først vært på sykkeltur med Auguste, først leverte vi Stan på tennis kl 12, deretter tok vi en runde og så innom lekeplassen, før vi hentet Stan igjen en time senere. Etter lunsj var det tid for siestaen til Auguste. Da pleier jeg å slappe av litt på rommet, men ikke i dag. Stanislas ville ha meg med på fotball i hagen. I går hadde jeg sett på det som et ork og tenkt: "typisk at han spør om det akkurat når jeg har fri". Men i dag tenkte jeg: "Hey, ja, hvorfor ikke? Savner jo faktisk å spille fotball innimellom, dessuten er det jo ikke dumt å bevege seg litt". Dessuten gledet det Stan veldig, selv om han ble sur for at han ikke alltid fikk tak i ballen.. I know, I'm good;) Og listen over gode gjerninger stopper ikke der. Har i tillegg spilt både stigespillet, samt krig, det også med Stan. Må le litt, for Stan har sine egne regler han prøver å overbevise meg om at er lov - og vinner da selvsagt hver gang;) Lar han holde på jeg, såå mye betyr det ikke for meg å vinne uansett, hehe. Dessuten har vi tegnet i dag, forslag fra meg denne gangen. Da kunne vi nemlig både gjøre noe annet enn å se på tv, samt at jeg fikk begynt på bursdagskort til Auguste (taktikk..). Han fyller nemlig 3 år i morgen!

Så håper jeg klarer å holde motet oppe de siste ukene nå og prøve å være med på ting ungene spør om, samt komme med egne forslag til hva vi kan gjøre. Faktisk så trives jeg bedre selv og, pluss at tiden går fortere. Dataen er jeg strengt tatt nok sammen med fra før av... Samtidig vil kanskje barna også huske meg for noe annet enn "hun som alltid var på rommet sitt". Det er jo ikke så dumt.

Med dette ønsker jeg å formidle, for antar det kanskje gjelder flere enn meg selv, at selv om dagen virker tung og kjip, så gled deg over de små tingene og lev hver dag fullt ut!

Det var dagens lille filosofi;)

Over og ut!

tirsdag 8. juni 2010

Litt lei..

Dag nummer to denne uka er på hell, dvs. egentlig burde den vært over for lenge siden, men for oss natteravner (her: bloggere) er den visst ikke helt over enda. Lovet jo et innlegg før jeg legger meg, og hadde det ikke vært for at jeg får sovet litt lenger i morgen tidlig, hadde jeg nok droppet det;)

Merker nå på slutten at jeg blir veldig fort lei og synes bare det å lage kakao til Auguste eller å bytte DVD for han, er et ork. Stopper oppramsingen der, for er en del flere ting jeg kunne nevnt i denne sammenhengen.. Prøver å ikke vise utad at jeg er lei, men virker nok kanskje til tider litt sur. Skal prøve å skjerpe meg der de siste ukene, så ikke det er dét jeg blir husket for..

Det at regnet har kommet hit også, etter noen særdeles fine dager, hjelper heller ikke så veldig på humøret. Ei heller at man føler man burde brukt alt det som er igjen av fritid til å jobbe med fransk. Men i kveld har jeg rett og slett lagt det bort for en stund, og unnet meg å se en film, noe jeg har tenkt på lenge. Fant nemlig en kjent fransk film som heter "Ensemble, c'est tout" (= Sammen, det er alt) i filmsamlingen her, og i dag fikk jeg endelig tid til å se den. Tenkte først å ha engelsk teksting, men det var ikke mulig. Så jeg valgte fransk. Men når filmer er tekstet her, tekster de ca 5 % av det som blir sagt! Med andre ord; det hjalp ikke stort..! Men faktisk, så gikk det veldig fint å se filmen så og si uten tekst, fikk med meg ALT som ble sagt! Så da sier vi at det var dagens franskpugging!

Ellers så har jeg faktisk også fått trent i dag da, løp en time i parken og for en gangs skyld, gikk det ganske lett! Må sies at jeg skuffet i går og ikke fikk trent på kvelden slik jeg hadde tenkt.. Men til mitt forsvar, så var jeg ikke ferdig for dagen før rundt kl ti, og fristet ikke så veldig å dra ut og løpe da.. Pleier jo være meg som lager middag på mandager, derfor som regel ferdig halv ni. Men Rebecca ville heller at vi skulle spise sammen, derfor måtte vi vente på at David skulle komme hjem, i tillegg var Rebecca på tennis. Og så måtte Max gjøre lekser. Ergo, middagen var ikke på bordet før over kl ni. Noe av det jeg gleder meg mest til med å komme hjem, er å kunne velge selv når og hva jeg skal spise.

Litt av grunnen til at jeg er i dårlig humør i dag, er fordi Auguste hadde et voldsomt gråteanfall. Vi ser på film i toppetasjen, og da han er en kjapp tur på do, får han tilfeldigvis øye på Rebecca gjennom vinduet, på vei til bilen. Da var det gjort. Fra dette sekund, gråt han ustoppelig minst nesten en halvtime, frem til David kom hjem fra jobb. Ingenting jeg gjorde hjalp det spor, han enset meg ikke en gang. Blir litt skuffa og lei meg for at han fremdeles har sånne episoder (riktignok ganske sjelden..). Føler liksom at vi har et veldig nært og godt forhold, og så plutselig er det som om han ser på meg som en fremmed, uten at jeg har gjort noen ting! Vet det bare er sånn med unger i den alderen, og at mamma alltid vil stille høyest (selv om han ser meg mer i løpet av dagen enn henne..). Skal hvertfall prøve å ikke ta meg nær av det, men føler meg litt mislykket i jobben min når jeg ikke klarer å få han til å slutte å gråte en gang:(

Men nå er øynene mine tunge som bly, så får nesten runde av der.. Satser på at jeg blir klar og opplagt til en ny (tung) dag etter en god natts søvn. Regner med det!

Natta<3

Junidager i bilder

Kort oppsummert:
Max' bursdag, sykkeltur med Auguste, parken i Paris








PS: Skal prøve å få til et innlegg i kveld, nå er det omsider middag (klokka er 20.45)

mandag 7. juni 2010

Blogaholic?? Meg!?

Coucou tout le monde!

Ettersom jeg havnet foran tv'en med Augste nok en gang, kan jeg jo like gjerne fôre dere med et nytt innlegg, da blir dere vel glade (sier hun litt ironisk over svært få kommentarer - vet jeg hvertfall har pappa, så jeg klager ikke..!)!?

Siden i går kveld, er det ikke all verdens som har skjedd. På skolen driver vi med repetering foran "eksamen" som er om nøyaktig en uke fra i dag:S Hjelp! Føler meg ikke heelt klar, så derfor er det fint at vi får hele denne uka til repetisjon på skolen. Så blir det ikke så mye å gjøre hjemme. Liksom ikke for mye fritid, og ikke veldig keen på å bare sitte å pugge verb heller, hvertfall ikke i helgen! Men kjenner jeg meg selv rett, blir det nok litt øving da også, hvertfall på søndag. Er nok det man kan kalle perfeksjonist, og hater å ikke føle meg forberedt til noe. Egentlig spiller jo ikke denne "eksamenen" noen verdens ting for meg, iom at jeg ikke skal bruke fransk til noe i senere tid. Så vidt jeg vet nå hvertfall... Lært meg de siste årene ikke å bry meg innmari mye om resultatet (verre før..), så lenge jeg føler jeg har gjort mitt beste. Så mandag morgen neste uke skal jeg altså ha min (sannsynligvis) siste franskprøve ever! Dagen etter har jeg muntlig. Det blir noe nytt... Har nemlig aldri hatt noen form for muntlig eksamen i fransk før, så det blir.. interessant! Man får ikke karakter, men bestått/ikke bestått. Så må jeg få over 10/20 poeng for å bestå, sånn jeg har skjønt det. Alle som består får et diplom, hvis ikke får man kun et sertifikat om at man har gått på skolen. Regner jo med å bestå, for gjort det helt greit på de andre prøvene, og i følge læreren skal ikke den siste prøven bli så mye vanskeligere. Bare flere ulike temaer samtidig. Men er ved godt mot og krysser fingrene for at det går bra! Nå er jeg det, i hvertfall, spør meg igjen søndag kveld og hør om min mentale situasjon er den samme;)

Det var altså en liten oppdatering på skolen. Etter det var det hjem til de faste rutinene som startet til vanlig tid halv fem. Hentet de to minste, litt gouter som i dag bestod av is ettersom det var så fint vær og tomt for nutella. Ikke på meg da, som har godte- og isfri på hverdagene.. Er det minste jeg kan gjøre, så lite som jeg har trent i det siste. Ble ingen trening etter skolen, litt fordi jeg var så sulten, så brukte lang tid på å lage/spise lunsj. Dermed ville det blitt mindre tid til trening uansett. Det faktumet at sola steiket, gjorde det ikke vanskeligere å utsette treningen. Merk: utsette, ikke avlyse. Forhåpentligvis bare til i kveld... Tar meg selv i å tenke at det er så kort tid igjen at jeg ikke vil "kaste den bort" på å trene. Men vet jo med meg selv at det er en smule dum tankegang.. Får så enormt mye igjen for det, vet jo egentlig det, mamma. Dessuten liker jeg å tro at alt blir så mye lettere bare jeg kommer hjem! Da skal jeg spise sunt hele tiden og trene masse! En viss sannhet er det hvertfall i det, for er faktisk ikke så lett når du ikke en gang kan styre hva du skal spise til middag, og har et stramt tidsskjema og ja, en ganske slitsom hverdag. Så når jeg blir "fri" om litt over tre uker, da skal jeg starte mitt nye sunne liv. Hehe, det gjenstår vel å se:P

Resten av kvelden regner jeg med blir som en normal mandag. Etter bading er jeg litt alene med ungene, meg som lager middag (mest sannsynlig fiskepinner eller crepes, stort sett det som er på menyen når jeg skal lage mat - nei, ikke meg som bestemmer..), før jeg rydder og ordner litt på kjøkkenet og så er ferdig for dagen halv ni. Så skal jeg, hvis alt går etter planen, ut på joggetur og tidlig i seng. Det sistnevnte er jeg også altfor dårlig på om dagen, sjeldent jeg sovner før midnatt. Er liksom så mye jeg vil gjøre når jeg først har fri, og stor sett klarer jeg ikke sovne klokka ti, selv om jeg slår av lyset da. Sikkert fordi jeg har skaffet meg en dum vane..

Beklager til de som syns jeg blogger altfor mye..! Ingen tvang å lese alt;) Var liksom meningen å blogge oftere og i mindre mengder, men har visst en del å si hver gang likevel, gitt! Betyr det at jeg nå går inn i kategorien blogaholic!?

PS: satser på litt bilder etter hvert også, gjør det liksom litt mer interessant mellom all lesingen. Må jo dokumentere at jeg har blitt litt brunere, eller hva??

søndag 6. juni 2010

Nok en helg er over..

Enda jeg fikk helt fri denne helgen også, må jeg si den gikk utrolig fort. Har jo vært i Paris fra fredag til søndag, og med god stemning og godt selskap, er det vel ikke så rart tiden har flydd... Er også ganske trist å tenke på at jeg kun har igjen tre helger her nede. For er helt klart de jeg kommer til å savne mest..

Slapp som kjent å sitte barnevakt i helga, noe jeg er veldig takknemmelig for, for har hatt en veldig morsom og innholdsrik helg med mine norske venner. Fredag kveld dro Synne og jeg en liten tur ut. Utrolig deilig å kunne dra ut i shorts uten å fryse, selv kl ett,to på natta! Er dét vi har ventet på hele året. Hvertfall jeg som hater å fryse.

Lørdag var en veldig avslappende dag, den ble for det meste tilbragt i Trocadéro-parken, sammen med Synne og Marie, og etterhvert også med Eirin. Veldig deilig å bare slappe av og ikke stresse for noe man må rekke og gjøre. Bare ta seg god tid og nyte livet, sola og hverandre! Kjempedeilig, og ikke minst helt nødvendig i ny og ne. Ble en aldri så liten tur på byen denne kvelden også, i dag til La Perle som er en utrolig sjarmerende bar i Le Marais (homse- og jødebydelen!). Møtte mange interessante folk og hadde en artig kveld! Likevel endte den litt ekkelt, for da vi tok nattbussen på vei hjem var det en gjeng 15-16-åringer (typisk fransk ungdomsgjeng fra utkanten)som begynte å yppe med oss. Marie hadde visstnok sagt noe sånn som "åh, vær stille" helt rolig og ikke direkte til dem da vi kom inn på bussen, noe som vanligvis ikke ville vært noe problem i det hele tatt. De valgte likevel å tolke som at vi var frekke mot dem, og før vi visste ordet av det, begynte en av jentene og snakke stygt og dytte litt borti Marie. Vi prøvde å ignore dem og latet som at vi ikke snakket fransk, og tenkte de ville gi seg. Men nei da. De fortsatte og plutselig smakket den samme jenta til Marie på kinnet. Marie reagerte med å lugge henne tilbake. Det var tydeligvis ikke så populært, for da begynte hun virkelig å denge løs med knyttneven, fremdeles mot Marie. Jeg som satt ved siden av, og ikke skjønte helt hva som skjedde, prøvde å holde henne unna, det samme prøvde noen av hennes venner å gjøre. Heldigvis fikk vi stoppet henne ikke så lenge etter, men da hadde hun allerede slått Marie hardt i ansiktet 6-7 ganger. Vi begynte egentlig bare å le og synes hele greia var veldig komisk, heldigvis så Marie like hel ut og hadde ikke altfor vondt. De fortsatte å prate og prøve å få oppmerksomheten vår, helt til de skulle av bussen. Aldri vært med på noe liknende før, men fikk mildt sagt litt sjokk. At det går an å være så forskjellige, at noen tror de kan løse problemer på den måten. Egentlig var det jo heller ikke noe problem, de var rett og slett bare ute etter å sloss! Er det rart det er krig i verden, sier jeg bare.

Dagen i dag har inneholdt langt færre dramatiske hendelser.. Dro med Karoline til loppemarkedet i Clignancourt. Det eneste jeg kjøpte, var det jeg kom for, nemlig et leketog til Augsute. Kjøpte et tilsvarende til Edvard en gang, med bokstavene i navnet. Synes det er veldig fint og litt personlig. Var i tillegg kjempebillig, så må vel nesten adde på med noe mer, men da fikk jeg hvertfall kjøpt det. Ellers fristet det veldig å kjøpe et par Agatha Christie-bøker på fransk, for de kostet kun 2 euro! Og må jo lese litt fransk etter at jeg kommer hjem, for at jeg ikke skal glemme alt.. Men er jo fremdeles litt bekymret for bagasje/overvekt/for mange ting, så må nesten vente med å kjøpe noe som helst mer før jeg har fått meg koffert og bag. Stadig ikke fått kjøpt meg det altså. Men neste uke, da skal jeg kjøpe det. Gruer meg allerede til å se hvor mye jeg ikke får plass til.. Nekter å legge igjen noe! Men hvertfall, etter å ha tittet rundt en liten stund til vi begge to hadde fått nok, bestemte vi oss plutselig for å dra og finne en Edvard Munch-utstillig. Nemlig vært masse reklame i hele vinter/vår, og synes nesten vi bør få med oss denne utstillingen før vi drar. Men vi var ikke helt sikre på hvor den var, så fant den dessverre ikke. Tenkte vi i steden for kunne gå inn i operaen som var rett ved oss, men der var det stengt. Kun souvernirbutikken som hørte til som var åpen, så da ble det det beste vi kunne få til! Men har ikke gitt opp altså, bare jeg er ferdig på skolen nå om en drøy uke, så skal jeg ta meg en liten sightseeing-runde og få med meg de "siste" tingene jeg ikke har gjort. Om jeg ikke får gjort alt som er igjen på lista mi, er det jo heller ikke krise. For jeg er mer enn sikker på at jeg skal tilbake igjen til Paris..! Og er vel greit å ha noe å se frem til også?

Runder av med å si at jeg er veldig fornøyd med helgen, stor sett veldig avslappende og deilig med fantastisk bra vær (med unntak av mellom kl 9-10 i morges hvor det pøste ned og lynte og tordnet). Ville selvsagt vært uten episoden natt til søndag, men det gikk jo heldigvis bra, og må nesten bare le av det etterpå (evt. gråte på deres vegne over at de er så umodne). Så fikk vi jo en god historie ut av det;)

Håper alle har hatt en fin helg og er klare og opplagte til en ny uke.

Nå nærmer sommeren seg med stormskritt!!

Klem fra Kristine

fredag 4. juni 2010

Barnevakt helg som plutselig ble til frihelg!

Heisann dere!

Ja, som overskriften sier: jeg har FRI! Hadde egentlig grudd meg litt til denne helga, for fikk vite for lenge siden at jeg skulle være barnevakt både fredag og lørdag kveld. Men så ble først lørdagens arrangement flyttet (ergo har jeg fortsatt en barnevaktjobb å se frem til...), og plutselig i går kom Rebecca til meg og sa jeg ikke trengte å jobbe i dag likevel..! Grunnen er fordi de har besøk av Christelle, en venninne av dem, som mer enn gjerne ble igjen med barna. Nesten for godt til å være sant! Men veldig glad de klarte å tenke ut den muligheten helt selv, samt på forhånd, slik at jeg nå har ordnet meg program for kvelden. Turen går til Synne, som mer enn gjerne tar meg i mot;) Vet ikke enda hva vi gjør, men er jo så fantastisk bra vær, at vi må jo nesten ut en tur..! *Pling, pling* Der fikk jeg akkurat melding av Synne om at hun har leiligheten til familien i helga! Åh, da kan det jo umulig bli bedre:D

Kort om dagen i dag, kan jeg si at jeg har vært på to timers sykkeltur med Auguste. Det var utrolig fint, for begge to! Spurte han innimellom om det gikk bra, om han ville hjem osv, men neida, han ville fortsette. Og hva er vel bedre enn å få beveget seg, solt seg (hvertfall innimellom) og sett noen nye steder, alt på samme tid? Synes det var riktig så bra jeg! Og litt bedre samvittighet for ikke å ha trent i går..;) Ellers har jeg solt meg på vanlig måte mens Auguste sov. Han var så grei at han sov hele tre timer i dag, i tillegg slapp jeg å hente Stanislas på skolen! Nå er hele familien borte, kun Christelle og meg er igjen, for det er et slags opplegg på skolen til Stan i dag. Med andre ord; en virkelig fin dag i dag, og den skal enda bli bedre, det har jeg bestemt!

I går var jeg forøvrig litt siste-liten hjelp foran søster Elines franskeksamen. Er da enda godt fransken min kommer noe til nytte..! Ikke snakket med henne om hvordan det gikk, men satser på at hun klarte seg fint. Og det var nok uansett ikke min fortjeneste!

Ønsker alle en strålende helg, håper dere også får tilbragt den i sola:)

Klem fra Kristine

onsdag 2. juni 2010

Sola er tilbake!

Hei hei!

En liten oppdatering om dagen i dag. Kan tenke meg dere venter i spenning på om den var like "ille" som i går? Blir jo så og si bombadert med kommentarer, så dere må virkelig lure på det skjønner jeg (det var ironi for de som ikke tok den..)!

Vel, jeg kan i hvertfall si, hvis det var noen som lurte, at denne onsdagen faktisk ikke har vært så aller verst..! Riktignok ganske lang, men desto mer behagelig enn gårsdagen.

Max hadde jo overnattingsbesøk som vekket meg i dag tidlig med et voldsomt leven. Stort sett vært det hele tiden mens de har vært her. Sier igjen, jeg klarer meg mer enn nok med bare fire stk til vanlig... Heldigvis dro Rebecca og alle guttene minus minstemann på bowling som en del av bursdagsopplegget. Var egentlig meningen at Stan også skulle være hjemme, for ikke plass i bilen, men heldigvis for meg klarte han (ved hjelp av litt tårer og skriking) å få mast seg til å bli med. For at ikke Auguste skulle se at de dro, så tok jeg han med meg til tennisbanen litt før de skulle dra. Dro dit med sykkel og Auguste bakpå, så når han ble lei av tennisen etter ca ti minutter, tok jeg han med på en liten sykkeltur! Var en liten runde noen veier jeg ikke har vært før, planer om å utforske mer på fredag. Fin måte å få beveget seg samtidig som jeg jobber..! Så slår man to fluer i en smekk!

Ellers gjorde jeg bare som jeg pleier når jeg er alene med han, la han få bestemme hva han vil ha til lunsj. Hvis ikke risikerer jeg nemlig å lage masse av noe han ikke vil ha, samt at han ikke spiser noen ting. Like greit å la han velge selv.. I dag var det suremi (små, ekle "pølser" bestående av sjømat i steden for kjøtt), oliven og agurk han ville ha. Mens jeg spiste kyllingnuggets og salat. Rar apetitt den gutten, men han spiste da hvertfall opp, og så fikk han en is som jeg hadde lovet han hvis han spiste opp alt. Forhandling er alltid et lurt knep;)

Mens Auguste sov et par timer etter lunsj, lå jeg ute i sola som endelig tittet frem igjen etter altfor mange dager borte. Det var deilig! Vet å utnytte hver minste lille mulighet til å bli enda et hakk brunere..!

Resten av kvelden gikk greit, ikke mye spennende å fortelle om. Auguste sier så utrolig mye søtt og morsomt om dagen, tenkte å samle opp noe av det i et eget innlegg. Mest for å ikke glemme det når det har gått en stund. Men det får bli i morgen, kanskje, hvis jeg orker.. Nå er klokka nemlig alt blitt halv tolv, mye på grunn av en enorm bunke med stryking jeg brukte to timer på å komme gjennom. Åh, så godt det skal bli å slippe det snart, noe av det jeg gleder meg mest til;)

Natta!

tirsdag 1. juni 2010

Hardt liv...

Huff, i dag er en sånn dag jeg synes alt er kjipt og bare lengter hjem. Ettermiddagen har mildt sagt vært hektisk. Det er nemlig bursdagen til Max i dag, derfor har han med seg fire kamerater hjem som skal sove her i natt. Og med "mine" fire barn fra før, blir det temlig mye liv her. Dessuten har Auguste en av gråtedagene sine, der han gråter for alt og ingenting. Så er et stykk sliten Kristine som sitter i stua og venter på en middag som aldri kommer og ignorerer all gråting og skriking som surrer i bakgrunnen. Det verste er at jeg nesten ikke orker å bry meg. Lar de holde på. Hvis jeg ikke er en bra nok au pair av den grunn, så vær så god å send meg hjem..! Gjør ikke meg noen verdens ting!

Dagen i går gikk fint, men fant ikke tid til å blogge, ettersom jeg var på løpetur i "pausen" etter skolen (i dag og faktisk, endelig litt motivasjon igjen...), og på kvelden måtte jeg ordne med litt hybelstyr samt lage kort til Max og vips var klokka over elleve. Så da orket jeg rett og slett ikke blogge. Men nå tar jeg meg tid til det, selv om jeg egentlig burde vært å sett hvem som dreper hvem for øyeblikket.

Gleder meg veldig til denne dagen er over, vet ikke om morgendagen blir veldig mye bedre, da blir jeg alene hele dagen med de to minste. Men vet det går over, snart er jeg ved bedre mot og ser mer frem til å fortsette siste måneden enn det jeg gjør nå:)

Ha en fin kveld alle sammen!

Kristine

søndag 30. mai 2010

Siste helgen i mai!

Fant egentlig ingen passende overskrift til denne helga, men kan si at den har vært innholdsrik og fin. Litt roligere enn de siste helgene, ikke noe natteliv på oss denne gangen, men det er jo deilig innimellom det og..!

Var bare hjemme med familien fredag kveld, ikke så veldig mye spennende å fortelle fra den kvelden. Hadde sånne calamarisringer (blekksprut!?) til middag, noe jeg egentlig var litt skepisk til (synes konsistensen inni er litt ekkel), men var faktisk bedre enn jeg husket (for ja, jeg har smakt det før, tenk!)..! Så da liker jeg visst det og! Greit å vite;)

Lørdag morgen fikk jeg endelig tatt en etterlengtet joggetur, var hardt, det skal sies, men deilig etterpå. Vil vel ikke si formen var helt på topp, men skylder litt på at det er tyngre å trene før frokost. Akkurat som om jeg er helt tom for energi.. Men fikk da tatt noen runder i parken (begynner å bli en smule lei av den parken nå, det skal sies..), og følte meg klar og opplagt for en ny dag etterpå! Dro inn til Paris i 12-tiden der jeg møtte Karoline. Hyggelig å se henne igjen. Sammen tok vi turen til et helt nytt sted for oss begge to, litt sørøst for Montparnasse. Vi skulle nemlig på utflukt for å prøve ut en av rundene den nye boka mi anbefaler! Fant noen nye koselige gater og hyggelige steder. Selv om det nok hadde vært finere i litt bedre vær... Fikk meg også en ny favorittbutikk der de hadde alt mulig av tegne- og malesaker. Mekka for meg! Nemlig savnet en sånn butikk her, nå vet jeg altså hvor det finnes en. Bare synd jeg ikke fikk kjøpt noe, kan nemlig ikke prioritere det i kofferten som jeg allerede frykter blir mange kilo for mye.. Men hei, jeg skal da absolutt tilbake hit senere! Én gang i året, hadde jeg tenkt!

Brukte litt tid på turen vår (til tross for at vi "jukset" litt og tok t-bane siste delen til en hyggelig park), så da begge var slitne og sultne, dro vi til Pizza Hut og spiste en bedre middag (pizza, selvfølgelig..) før vi tok turen hjem til Karoline. Der skulle vi nemlig tilbringe MGP-kvelden. Vertsfamilien til Karoline, som også var hjemme, syns det var litt rart at vi skulle se på det. Seriøst ingen i Frankrike som ser på det:O Men de satte seg da ned med oss av og til, så Karoline og jeg tror kanskje de synes det var litt morro likevel, selv om de ikke ville innrømme det;) Resultatet ble slik jeg hadde tippet på forhånd, Tyskland vant og Norge gjorde det elendig. Flere enn meg som ikke likte vårt bidrag? Skjønner ikke hva dere nordmenn har stemt på der, gitt. Men vi vant jo i fjor, og det kan vi leve på i minst ti år til:D

I dag startet vi dagen med å gå oss en tur i en stor skog som ligger rett ved der Karoline bor i Maison Lafitte. Veldig deilig å bevege seg litt før mat, samt se et annet sted. Begynner å få "dekket" litt steder rundt Paris nå, særlig områdene i vest. Etter å ha fylt opp magesekken nok en gang, tok vi turen til La Défense der vi møtte Marie og Eirin. Været var så som så, så ble bare på kjøpesenteret der, som (heldigvis eller dessverre, alt ettersom hvordan man ser det..) har søndagsåpent! Tok en kaffe på Starbucks og delte siste gossip fra livene våre. Noe vi alle var enige om, var at vi gleder oss og er veldig klare for å komme hjem! For meg, er det nøyaktig 1 måned i dag! Tenk det! Kommer til å gå vanvittig fort!

Dro hjem ikke så alt for sent sånn at jeg var hjemme til kl åtte. Sparte penger ved å ta middag hjemme. Er så kjekt med alt man kan spare på mat... og heller bruke på klær! Huff ja, ble nok et kjøp i dag, gitt. Og fremdeles ingen koffert. Så nå må jeg ta meg i nakken og gi meg selv kjøpeforbud og kortbruk-nekt før ny koffert og bag er i boks. Trenger forsåvidt noe å ha alle klærne jeg kjøper oppi når jeg skal hjem.. En annen ting som står høyt på prioriteringslisten er etui/bag til kameraet mitt. Er blitt litt paranoid og er livredd for at noe skal skje med det;)

Da jeg kom hjem, snakket jeg for første gang på veldig lenge en stund med David og Rebecca. Vi snakker jo ellers og, men går mer i de vanlige, nødvendige frasene, hverken mer eller mindre. Men i kveld spurte de meg litt om språkskolen, hva jeg skal i sommer og til høsten. Setter faktisk ganske stor pris på at de spør litt og er litt interesserte i meg..! Mer enn jeg egentlig trodde. Tror kanskje de kommer til å savne meg litt og håper og tror de har lyst til å ha kontakt etter at jeg kommer hjem. Sa også at de var hjertelig velkomne på besøk til Norge, og tror de synes det kan virke interessant..!

Mens jeg snakket med dem, kom en hylgråtende Auguste ned fordi Stanislas hadde slått han (ikke noe nytt..). Jeg trøstet han og bar han opp i senga igjen, før jeg fikk Stan til å roe seg ned og legge seg til å sove. Jeg jobbet med andre ord, selv om det var søndag og fridag. Men jeg gjorde det frivillig, fordi jeg hadde lyst til det! Synes rett og slett det var hyggelig å legge dem og kose litt med dem. Merker hvor stor pris de setter på meg. Håper de kommer til å savne meg når jeg drar.

Huff, planen min om å legge meg tidlig, røyk visst i dag og. Klokka er allerede halv tolv. Rart hvor fort timene går på kvelden, uten at jeg får gjort noe som helst nytte for meg!? Kan vel si at bloggen er litt nyttig da. Vet ikke om jeg har noen lesere igjen, men for meg er det hvertfall en veldig fin måte å reflektere over tankene jeg gjør meg dette året. Tror det vil være fint å se tilbake på og minnes i ettertid, slik at jeg kan lese det selv den dagen alzheimer'n har tatt meg (selv om jeg nok ikke husker det lenger da..).

Natta <3

fredag 28. mai 2010

Le week-end est là!

I mangel på noe bedre, så slo jeg til med en fransk overskrift jeg tror selv ikke-fransktalende personer forstår;)

Etter lunsj har dagen egentlig gått greit, mens Auguste sov, lå jeg bare ute i sola og slappet av, noe som var veldig deilig. Presterte i løpet av den drøye timen jeg lå der å pådra meg shortsskille. Veldig lekkert. Men blir vel ikke siste gangen jeg nyter sola, så skal vel klare å få den bort. Såå stor var den faktisk ikke;)

Merker jeg er litt smårastløs i dag. Om det kommer av at helgen nærmer seg for alvor, eller det faktum at jeg er undertrent, vet jeg ikke. Sikkert en god blanding. Men for å bedre samvittigheten min en smule, skal jeg opp tidlig og ut på løpetur i morgen tidlig. Om det ikke får meg til å se bedre ut umiddelbart, så føler jeg meg i det minste bedre etterpå..! Det er da noe;)

Nå ser vi film, Auguste og jeg (oj, nå ble dere vel overrasket!?). Eller, jeg sitter i sofaen med dataen, mens småen løper rundt med et lekesverd og snakker til noen jeg ikke ser. Altså han leker. Kan også si at vi venter på middag, klokka er ikke "mer" enn åtte, dvs. at det i verstefall er en time igjen å vente.. Mulig magen min har behov for noe før den tid, så kan hende jeg må ty til reservelageret mitt med frukt i mellomtiden;) Vurderer å gå ned å spørre om jeg skal hjelpe til med noe, men foreløpig har det blitt med tanken...

I morgen tidlig (etter min fast bestemte uunværlige joggetur) åker jeg inn til hovedstaden nok en gang, der jeg skal tilbringe min femte siste helg. Tror jeg. Altså virkelig ikke mange helger igjen her, noe som er ganske brutalt. Men; sannheten kan jo være det noen ganger.

Anyways, jeg skal hvertfall nyte de som er igjen så godt jeg kan (med mindre jeg er nødt til å være barnevakt eller noe i den duren da, det forekommer jo..)! Av den grunn gikk jeg som nevnt tidligere til innkjøp av en ny franskbok, og tenkte å dra å besøke noen av stedene den anbefaler denne helgen..! Tror det blir bra! Og så må vi (Karoline og jeg) jo selvsagt få med oss grand prix på lørdagskvelden da;) Blir deilig med en skikkelig jentekveld, trenger det nå:)

Hehe, må le. Nå vil Augsute at jeg skal lese Askepott for han. På et bilde holder Stemoren en stokk. Så spør han meg hva det er (hvordan i all verden kan jeg vite det ordet på fransk, liksom!?). Jeg tenker litt, før jeg sier "stokk". Så ser han litt rart på meg og sier "åh". Stakkars gutt, her driver jeg å lurer han med å blande inn norske ord i fransken. Tar på meg skylden hvis han gjør det dårlig på skolen i fremtiden. Men da er ikke jeg her mer, så ikke mitt problem! Huff, så slem jeg er:S

Ønsker alle sammen en fortreffelig helg:D

Klem fra Kristine

Ubesluttsomhet!

Overskriften er stikkord på hva denne fredags morgenen har inneholdt. Jeg er hjemme med Auguste slik jeg vanligvis er på fredager. Med unntak av de siste ukene, litt fordi det har vært helligdager, og fordi jeg har fått fri for å reise bort, få besøk osv. Men nå er det tilbake til vanlige fredager igjen de siste ukene, kanskje den lengste dagen i uka. Onsdager, den andre dagen i uka jeg er hjemme, får jeg i det minste sove ut, og starter vanligvis ikke å "jobbe" før rundt kl 10, fredager derimot, er det opp vanlig tid kl 7.

I det siste vil Auguste at jeg skal synge for han. Da går det stort sett i barnesanger på norsk, som "Dyrene i Afrika", "Lille måltrost" og "Kaptein Sabeltann". Forteller litt hva de handler om, og han vil høre om og om igjen. Så jeg tenkte at jeg kunne vise han hvem Kaptein Sabeltann er (youtube er veldig grei å ha)... Og det må jeg si falt i smak, til tross for at han ikke skjønner noe av hva de sier. Men hvilken rolle spiller vel det, når man kan se den flotte skuta og den skumle piraten?

Det var gøy helt frem til Rebecca skulle dra, hun kom opp for å si det til meg, og da snappet selvsagt Augsute det med seg, og Kaptein Sabeltann var plutselig ikke så interessant mer.. Så for at ikke det hele skulle ende i hyl og spetakkel over at han ikke fikk bli med moren, foreslo jeg å gå på lekeplassen. Tross alt veldig fint vær, så jeg kunne i grunnen tenke meg det selv også.

Heldigvis falt det i smak, og fem min senere, var vi på vei til lekeplassen. Han koser seg veldig der, og kan kjøre sklia hundre ganger uten å bli lei. Men ikke i dag. For han måtte nemlig på do. Og det var både det ene og det andre (hadde nemlig sørget for at han tisset før vi gikk). Så jeg tenkte vi kunne prøve å gå til kinoen som ligger rett ved, i håp om å få låne et toalett der. Der var det stengt. Neste mulighet var skolen. Der fikk vi heldigvis kommet oss inn (vanligvis en port som er låst), men da Auguste endelig kom seg på do, sa han at den ikke ville ut! Begynte å le litt oppgitt for meg selv, og sa at vi ikke gikk før han var ferdig. Heldigvis fikk han til tilslutt, og litt etter fikk vi endelig returnert mot parken. Men tror du han ville dit mer? Nei. Nå var det plutselig ikke så interessant lenger, og han ville hjem. Så mye styr om å finne en do, så kunne vi like gjerne gått hjem. Det verste var at da vi kom hjem ville han ha en flaske med kakao og hente pistolen sin, så sa han at han ville tilbake til lekeplassen igjen! Men der går grensen asså, nå får det være nok. For en gangs skyld fikk jeg viljen min denne gangen!

Prøver å få til et innlegg til i kveld, nå teller jeg virkelig ned til helg. Skal ikke legge skjul på at helgen mildt sagt er ukas høydepunkt. Tror jeg blir hjemme i kveld med familien, litt av økonomiske grunner, og litt fordi det ikke er så mange som kan i dag. Men i morgen, da tar jeg igjen turen til Paris for å møte Karoline. Så skal vi til henne for å se på Grand Prix! Dette er i hvertfall planen, så får vi se hva som faktisk skjer;)

Klem fra Kristine

torsdag 27. mai 2010

Så ble det en bra dag likevel...

...selv om den forsåvidt ikke er helt over enda;)

Klokka er bare halv fire, men må si dagen har vært bra så langt! Første oppturen var at jeg hadde tog og fikk kommet meg på skolen likevel..! Hurra (ehm..nerd)! Så da slapp jeg altså å kaste bort penger på å bli hjemme, sånn som jeg fryket i går.. Opptur nummer to var at vi fikk tilbake prøven, og den gikk mildt sagt over all forventning! Ikke for å skryte, men fikk faktisk 16,5/20 poeng (nerd igjen..)! Og læreren sier at over 16 er veldig bra. Hadde seriøst ikke trodd det, så var en veldig positiv overraskelse denne torsdagen. Gruer meg ikke såå mye til eksamen om tre uker lenger. Eller jo, det gjør jeg. Fikk forøvrig litt info om den i dag, vi skal ha en skriftlig prøve mandag 14. juni, så muntlig dagen etter. Er vel muntlig jeg gruer meg mest til, for føler snakkingen er så opp og ned. Med en sensor tror jeg dessverre jeg kommer til å snakke dårligere enn det jeg gjør med en tilfeldig mann i gata. På den muntlige prøven får vi velge et tema blant flere som læreren har laget (f.eks. kvinnens rolle i verden), så får vi ti min på å forberede oss litt. Deretter er det ti min framføring. Merker jeg blir svett bare av å tenke på den. Så da dropper vi likegodt å tenke mer på det i dag. Men i morgen kan vi tenke på det. Eller kanskje ikke...

En annen ting jeg fikk vite på skolen i dag, er at vi på mandag bytter skolelokaler!? Ikke spør meg hvorfor (eller jo gjør det, for da får jeg noen kommentarer..!), men er heldigvis ikke så langt unna, så blir vel ikke så veldig annerledes så lenge jeg finner fram til det nye stedet..

Fremdeles litt snufsete og ettersom det regnet så hadde jeg to gode grunner til ikke å trene i dag heller. Huff, dette går virkelig feil vei nå. Men tenkte å "rette opp" litt med å gå en halvtime før jeg pleier for å hente på skolen og gjøre det til en tur. Kunne ha tatt en tur i kveld, hadde det ikke vært for at jeg skal sitte barnevakt i dag. Så da får det bli nå.

Men ny uke snart, og da skal jeg skjerpe meg! Kors på halsen ti fingre i hjertet (ikke kniver, da blir det litt for brutalt hvis jeg av en eller annen grunn ikke holder løftet..).

Siste ting jeg må si, er at jeg kjøpte meg en ny bok i dag (ikke smart med tanke på at jeg kun har totalt 50 kg å ha med meg hjem, men den tid den sorg)! Den het "Villages de Paris" og tar for seg mange ulike løyper man kan ta i Paris' koselige smågater. Mange steder jeg ikke har vært, så tenkte å ta med meg mitt nye Nikon D3000 på tur (allerede til helgen hvis været er bra) og knipse noen fine bilder. Gleder meg allerede!

Så ønsker jeg alle en riktig fin ettermiddag!

Vi snakkes!

K

onsdag 26. mai 2010

Maidag i Maule

Tenkte å formidle "alle" mine trofaste tilhengere om at jeg nå de siste ukene skal prøve å blogge hver dag og heller mindre hver gang(dvs. så lenge jeg har tilgang på en data..). Synes det har vært en fin ting det å blogge mens jeg har vært her i Frankrike og etter planen skal jeg vel ikke fortsette med det når jeg kommer hjem, så får utnytte den siste tiden nå og blogge som en ekte blogger!

Dagen i dag har gått greit uten noen store overraskelser eller episoder som er verdt å nevne.. Var for det meste hjemme, med unntak av en liten tur på tennisbanen med Auguste, noe han synes er gøy ca et kvarter, og så må vi gå hjem igjen.. Synes egentlig ikke det gjør så mye, både fordi da får vi gjort noe annet enn å sitte inne å se på film for en stund, og fordi treningen i det siste har vært mer eller mindre fraværende..:S (Merkelig hvordan en kombinasjon av vondt i foten, varmt vær og lite tid gjør det usedvanlig enkelt å nedprioritere nettopp treningen.. Skjerpings, Kristine!)

Auguste var ellers ganske grinete hele dagen, og det for ingen ting. Et eksempel var da han ikke fant "Le chien" (en kosehund han drasser med seg overalt). Vanligvis er det ikke såå farlig, men i dag var det visst helt krise. Vi lette etter den over alt, meg foran med en gråtende Auguste etter. Et annet eksempel var da Rebecca hadde vært hos slakteren for å kjøpe kylling til lunsj, da begynte han å gråte da hun var kommet tilbake fordi hun ikke hadde sagt fra til han! Greit nok at han gjør det når hun drar uten han så han ser det, skjønner den, men det får da være måte på! Fortsatt kan jeg holde på med enda flere tilfeller der han gråt for ingenting, men skal la dere slippe å høre på det.. Pointet var at ettersom han var i så dårlig humør i dag, skulle man tro det var fordi han var trøtt. Det tror jeg også var årsaken. Men sov han for det? På en god dag sover han over to timer, i dag sov han max 30 min. Som kjent har jeg pause så lenge Auguste sover, ingen som har sagt det direkte til meg, men sånn jeg har valgt å tolke det..

Det betydde altså en veldig kort pause en ellers lang arbeidsdag, hadde det ikke vært for at Rebecca tok med seg alle tre guttene til frisøren senere samme ettermiddag. Det trengte jeg virkelig, over en time ekstra fri!! Ikke veldig ofte jeg får det, så det satte jeg stor pris på! Og hva gjør vel en reservemor når hun endelig har fri?? Jo, da stryker hun! Alltid noe å gjøre, vet dere..! Kanskje ikke det jeg hadde mest lyst til der og da, men nå i ettertid er jeg veldig glad for at jeg ble ferdig med haugen min da, og kunne bruke kvelden til mer lystbetonte ting som skype med familien, blogge og ta meg et bad. Ble en fin og avslappet kveld, og etter en god natts søvn er jeg klar og opplagt for morgendagen.

Håper jeg får kommet meg til skolen da, men hørt av Rebecca at det muligens er streik, så da spørs det om jeg har tog. Åh, så lei jeg er av å være avhengig av transportmidler! Mister jeg fler timer ufrivillig nå, er det som å kaste 10 euro-sedler ut av vinduet. Men veldig lite jeg kan gjøre med den saken, så får bare vente å se hva som skjer. Får jeg ikke dratt, skal jeg være flink å jobbe med fransken på egenhånd. Tro det eller ei, men ikke heelt proff enda. Bare nesten;)

Og med det setter vi strek, og ønsker alle en god natt!

Kristine

tirsdag 25. mai 2010

"au pair-dagen"

Dagen i dag har egentlig vært litt slitsom. Mest fordi det er så varmt og fordi jeg ikke har følt meg helt i toppslag. Litt tett i nesa og slapp, men blir det ikke verre enn det, så skal jeg vel holde ut..

Hadde prøve på skolen i dag, og til tross for at jeg faktisk hadde forberedt meg en del, litt i går og litt på toget og i parken før skolen, så gikk det vel mer så som så. Vanskelig å si som alltid, men ikke en veldig god følelse. Men deilig å være ferdig med den, nå tror jeg ikke jeg har flere prøver før "eksamen" i slutten av juni..

Var som sagt veldig trøtt i dag, kanskje ikke så rart ettersom jeg ikke fikk sove i går kveld (alltid sånn etter helgen, da forskyves liksom timene). På toget hjem etter skolen var det skikkelig ille, klarte så vidt holde øynene åpne. Gjorde ikke situasjonen bedre at det var utrolig varmt og dårlig luft der, følte nesten jeg skulle besvime. Sykt ekkelt:S Slappet av litt etter skolen, og slapp å hente unger, for Rebecca hentet dem selv, derfor litt ekstra fri, så det var deilig.

Resten av dagen gikk greit, været som hadde vært fint hele dagen, skiftet plutselig helt om da vi skulle spise, så vi ble nødt til å spise grillmaten under parasoll i regnet! Litt koselig også da, og ikke noe kaldt, så var nesten litt godt å få en pause fra sola.

Da jeg gikk opp til meg selv for kvelden, hørte jeg plustelig Auguste skrike nedenfra. Tenkte ikke noe på det først, men så hørte jeg at han skrek på meg..! Litt etter kom han gråtende opp og da jeg spurte hva det var, sa han at han ville se på film, men at mamma hadde sagt nei. Sant det, jeg hadde visst lovet han det under badinga;) Klarte heldigvis å gjøre en deal med han om at hvis han sluttet og gråte og la seg greit nå, skulle vi se på film i morgen. Heldigvis ikke verre enn det, han godtok uten protester. Begynner jammen å bli ganske flink til å håndtere ulike situasjoner nå, om jeg så skal si det selv;)

Litt etter, da jeg hadde lagt meg, hørte jeg plutselig liv i tappa. Så var det forsiktig banking på døra, og litt etter kom Emma inn med Augsute i helene. De (eller mest Emma da) sang noe sånn som det her: "gratulerer med au pair-dagen" og begge hadde laget tegning til meg. Under middagen hadde vi nemlig snakket om morsdagen som er på søndag, og Emma synes jeg fortjente en au pair-dag også, så hun bestemte at det skulle være i dag. Ååh, det er sånne ting som gjør denne jobben verdt alt mulig slit og strev.

Så alle sammen, fra nå av er 25. mai den offesielle au pair-dagen!

Helgen i bilder





Fin helg med fint besøk!

Så var jammen meg nok en helg og nok et besøk over. Det var også det siste, så nå har jeg ikke mer å se fram til her nede. Eller; det er vel ikke helt sant.. Men er jo litt rart at det ikke er flere besøk igjen, det betyr at jeg virkelig ikke har lenge igjen her nede. En drøy måned!! Litt godt, litt rart og litt vemodig.

Men så må jeg jo nesten fortelle dere hvordan det var å ha Line, Elisabeth og Solveig her for noen dager! Kort sagt var det utrolig bra, koste meg masse, noe jeg tror de gjorde også! Selv om jeg ikke hadde sett de siden i jula, var det som om ingenting hadde forandret seg, til tross for at vi har levd helt forskjellige liv de siste månedene. Tar det som et tegn på at vi er gode venner..

Møtte de fredag formiddag, da jeg fikk resten av dagen fri for å dra inn til Paris (dog litt senere enn jeg hadde håpet).. Og dere aner ikke hvor rart det plutselig var å se jentene stå og vente på meg i kjøpesenteret i Les Halles og å gå rundt i gatene der jeg har trasket i lange tider. Nå var de her på besøk hos meg i min by!

Første stoppested var på Starbucks der dagens lunsj ble inntatt ute i sola. Frappuchino var jo selvsagt også et must, ettersom det var så varmt at man nesten ikke holdt ut..! Koselig å sitte sånn og mimre og å oppdatere hverandre på siste "nytt", har jo tross alt litt å ta igjen. Man kan si mye bra om hotmail, facebook og skype, men det å se hverandre i levende live, er fremdeles noe annet. Er en grunn til at man gjør det;)

På kvelden hadde vi avtale med en del av mine venner, samt noen av deres venner igjen som heller ikke jeg kjente, om piknik i Parc du Camps de Mars (Eiffeltårn-parken). Det ble utrolig vellykket, vi satt i en fin liten ring og koste oss med Eiffeltårnets glitring som lampe (tross alt ikke alle som kan skryte av det!). Litt senere dro vi for å vise Paris by night til mine norske venner, da dro vi til et av våre etterhvert faste steder ved Odéon. Som alltid masse folk og god stemning, og tør våge å påstå at besøket mitt også hadde en morsom kveld..!

Dagen etter var været minst like perfekt, så vi gjorde som alle andre turister, dro til Montmartre. Ikke alene med andre ord, men vi hadde det veldig fint for det, vi! Ett av favorittstedene mine her, og er liksom et sted man må dra når man er en helg i Paris. Vi slappet av i sola, ruslet rundt i smågatene og så på de mange bildene som var utstilt på torget, før vi inntok lunsj på en italiensk restaurant med veldig god mat, heller ikke for dyr. Problemet var bare at vi ikke var veldig sultne, og alle ble mette med en gang! Så måtte sende nesten all maten tilbake, noe jeg hater å gjøre. Særlig når maten var så god! Neste gang jeg drar dit (for ja, jeg regner med at det blir en neste gang..), skal jeg enten være skrubbsulten på forhånd, evt. dele maten med noen andre... Fikk kastet et blikk på Moulin Rouge før vi dro for å unnagjøre litt shopping. Det er noe man blir sliten av, særlig i varmen, så måtte tilbake på hotellet for å slappe av litt før middag. Den dro vi for å spise i en gate jeg oppdaget da mamma var på besøk sist, som ligger like bak Panthéon. Like god stemning og yrende liv slik jeg husket. Var også heldige med maten, og må si det var mer enn tilfredsstillende! Gode og mette dro vi til St Michel og tok en drink på et hyggelig sted, før besøket dro tilbake for å få seg litt søvn før hjemturen dagen etter. Jeg (som forresten ikke hadde plass på hotellet og derfor sov hos Synne denne helgen også) måtte derfor si hade til dem allerede nå, og dro da for å møte Synne og Marie som befant seg i Le Marais. Ble en veldig artig natt, følte meg litt voksen, får baren vi var på var ikke typisk de vi pleier å dra på. Så mer ut som en stue, nesten ikke musikk, men masse folk (nesten litt for mange på starten..) av alle slag! Et flertall av homser og eldre, men var veldig lett å snakke med folk, og gøy, særlig fordi det fantes så mange forskjellige personligheter..!

Søndag dro altså besøket mitt allerede kl 12 fra Porte Maillot, så vi sa likegodt hade kvelden før. Selv var det ikke veldig mye igjen av dagen da vi sto opp, så spiste sen lunsj i parken ved Trocadéro og bare slappet av og nøt nok en dag med fint vær.. På kvelden dro vi for å ta et glass ved Panthéon, for alle tre hadde fri dagen etter. Derfor ble Marie og jeg like gjerne en natt til hos Synne.

Dro hjem så tidlig som med toget halv elleve mandag morgen for å få mest mulig ut av dagen alene hjemme i Maule (familien var nemlig nok en gang på Beauvoir). Som alltid betyr det å utnytte dagen det samme som å vaske klær. Det gjorde jeg også til den store gullmedaljen, fire maskiner tror jeg at det ble tilslutt! Mellom hver vask, var jeg ute i sola og øvde til prøven. Så slo jeg liksom to fluer i en smekk, tenkte jeg, men av en eller annen merkelig grunn, var ikke øvingen veldig effektiv. Dessuten ble jeg litt solbrent for første gang på flere år vil jeg påstå..! Det tyder på at sola er minst like sterk som om sommern.

Det var egentlig alt jeg hadde å si om helgen, var vel kanskje ikke så rent lite... Må bare gjenta en ting, og det er at jeg har hatt det kjempe fint med besøk av mine gode, gamle venninner. Tiden gikk jo selvsagt altfor fort, men det gjør den jo alltid når man har det gøy. Var fortsatt ting vi ikke rakk å se og gjøre, men da har vi jo en grunn til å dra tilbake, det er kanskje ikke så dumt det heller..?

Så; Elisabeth, Line og Solveig! Tusen takk for at dere tok dere turen hit på besøk til meg, satte veldig pris på det. Håper og tror dere synes dere fikk mye igjen for pengene og at dere sitter igjen med minnene om en fantastisk tur. Det gjør jeg:)

Kristine

fredag 21. mai 2010

Skulle vært i Paris nå...

Nytt innlegg fra meg allerede? Det hadde dere vel ikke regnet med?!

Grunnen er rett og slett at jeg fremdeles sitter hjemme i sofaen og ser på klokka. Bare én time igjen nå, før jeg endelig starter helgen. Dog et døgn for sent synes jeg, ettersom vennene mine har vært her siden i går morges. Men sånn er det jo i denne jobben, når de trenger meg, så må jeg bare bøye meg etter deres ønsker. Selv om jeg sa fra og ba om fri denne helga for leeenge siden, så fikk jeg ikke fri før fra klokka tolv i dag..

Bare meg og Auguste her, ser film, til tross for at det er kjempe fint vær ute. Prøvd å lokke han med meg ut, men han vet hva han vil den gutten. Nå vil han se på film, så da ser vi på film. Ferdig med den saken. Får i det minste sittet litt på dataen i mens, og da går jo som kjent tiden litt fortere..

Ønsker alle en fin helg, det er jeg sikker på at jeg får (når jeg omsider får kommet meg til Paris..)!

Klemmer fra Kristine

onsdag 19. mai 2010

L'été reviens!

Som tittelen så fint sier, er sommeren tilbake igjen:D Hurra for det! Da blir vi glade og i godt humør alle sammen! Forresten er "L'été reviens" også navnet på en fengende sang vi spiller ofte her om dagen. De sier den er veldig sommer for dem, så tipper jeg kan sammenlikne den med "Neste sommer" eller "En solskinnsdag" for oss nordmenn.

I følge yr.no skal det være sol og skyfri himmel helt fram til tirsdag neste uke, gradene skal bare stige oppover og ligge rundt 25-27 grader! Det kan vi absolutt like!

Selvsagt blir det ekstra gøy å få besøk nå som det er meldt så fint vær, litt finere å besøke Paris da, det er sikkert..! Så alt ligger til rette for en særdeles bra helg!!

Skal prøve å ikke kjede dere med et langt og uinteressant innlegg (dvs. slik jeg pleier..), men har et par ting jeg vil dele med dere mens jeg først var i gang..!

På tirsdag opplevde jeg for første gang en litt ekkel situasjon da jeg skulle hjem med toget etter skolen. Planen var å ta toget litt over halv to, for så ta en veltrengt joggetur før pliktene mine. Men det viste seg å bli vanskelig. For på stasjonen krydde det av frustrerte folk, noen vakter som forsøkte å forklare dem situasjonen, samt en stemme på høytaller (måtte noen repetisjoner til før jeg fikk med meg alt hva den sa..). Turte også etter litt å spørre en vakt, og fikk så litt klarhet i situasjonen. Det viste seg å være masse folk som hindret togene fra å komme inn, altså demonstranter i togsporet! Politiet var visst på stedet for å forsøke å få dem vekk, men ingen visste hvor lang tid det ville ta... For min del kunne jeg vente en time for så ta neste tog, men dersom ikke det gikk heller, var jeg litt ille ute i forhold til å hente unger på skolen. Dessuten visste jeg at hverken David eller Rebecca var hjemme, så ingen andre kunne hente dem heller. Hva gjorde Kristine da? Jo, jeg ofret noen kroner på å ringe dem (flaks at jeg hadde kjøpt meg nytt kontantkort tidligere på dagen..), først Rebecca, uten å få svar, deretter David. Etter å ha forklart situasjonen, sa han at det gikk greit for han å dra litt tidligere fra jobben, så jeg kunne sitte på med han hjem. Flaks at han kunne ta tidlig kvelden, Rebecca kunne nemlig ikke ha dratt hjem tidligere, for hun hadde viktige møter. Så det ble enden på visa, jeg dro til Etoile og ventet på han, så dro vi sammen hjem. På motorsykkel! Du av meg, så morro det er:D Føler meg så kul når vi suser forbi bilene som står i kø. Haha! Hørte forresten av Rebecca på kvelden at det hadde vært store problemer og forsinkelser hele kvelden, så veldig flaks jeg ikke ble ventende der..! Håper ikke jeg opplever et sånt problem igjen med det første...

Jeg har vel fortalt dere om at jeg driver å kjøper inn litt egen "sunn" mat? Hvertfall så gjør jeg det. Frukt har jeg hatt lenge i et eget lager på rommet, men i det siste har jeg også kjøpt inn yoghurt uten sukker (Rebecca kjøper alltid med..), knekkebrød og kremost. Da jeg spiste et knekkebrød som gouter i går (mens barna spiser kjeks og loff med nutella), ville Stan smake, noe som forsåvidt er greit nok. Men så ville han ha i dag tidlig også. Jeg var grei og gav han et, men da jeg kom inn på kjøkkenet like etterpå, så jeg at han hadde gått løs på min nyinnkjøpte, uåpnete boks med kremost:( Og den så ikke veldig fristende ut etterpå... Sånn er det å bo med barn, dere, man får ikke ha så mye i fred. Enda jeg hadde satt den på øverste hylle helt innerst. Samme har det vært med yoghurtene mine, sist jeg kjøpte det, så ville barna selvsagt heller ha den yoghurten fremfor den moren hadde kjøpt! Barn er rare.

I dag har vært en hjemmedag, siden været var så bra, har vi bare vært ute, jeg har sittet i sola og kost meg mens barna har lekt i hagen. Ble faktisk sprutet på da Max fikk Auguste til å sprute mot meg med vannslangen han lekte så fint med. Var ikke så mye, så mest gøy, men så tok han over selv, og da ble jeg så våt at jeg til og med måtte skifte klær! Litt gøy for det da:P Man kan tåle en støyt når været er bra...

Det var alt jeg ønsket å meddele med dere i denne omgang, men nå har jeg vel tatt igjen for lite blogging med 3. innlegg på 4 dager!?

Til gjengjeld blir det nok litt stille fra meg de neste dagene da, ettersom jeg får besøk I MORGEN!! Får nok ikke sett dem før fredag morgen da, men. Fått en del fri i det siste, så ikke så lyst til å be om enda mer heller... Neste mandag er også fridag her, tror familien skal til Beauvoir, jeg for min del må bruke dagen til å øve til prøve jeg har dagen etter. Det er aaaaltfor langt igjen til jeg er klar for noen prøve, dessverre. Fristet å ta meg fri fra skolen i morgen for å se jentene litt, men får meg ikke til å gjøre det nå. Vet knapt hva vi skal ha om på prøven en gang, så er nok pent nødt til å dra på skolen da, gitt.. Mistet en del dager den siste tiden, litt pga helligdager og ferier, men også fordi jeg har tatt meg litt fri, som på bursdagen min og 17. mai. Så skolen begynner å bli dyr etter hvert (hvis man deler prisen på antall skoledager..):S

Men den tid den sorg, først skal jeg ha en skikkelig bra helg hadde jeg tenkt, med mine gode venner Line, Elisabeth og Solveig!

Can't wait!!

Kristine

mandag 17. mai 2010

17.mai-feiring på fransk vis!






Da er jeg hjemme igjen etter en hyggelig dag med mange mednordmenn, både kjente og ukjente. Droppet skolen (man kan vel strengt tatt ikke dra på skolen på selveste 17. mai!?) for å møte mine norske venninner litt utenfor Paris, et sted som het Le Vésinet. Veldig koselig område med en idyllisk Park med ett lite vann og mange fine hus. Sånt jeg legger merke til;) Der lå også den norske sjømannskirken, og det var der feiringen skulle foregå. Men først startet det hele med barnetog i Parken. Litt forsinket, skulle startet kl 12, men tok hvertfall en halvtime før vi begynte å gå. Hvorfor? Jo, fordi vi ventet på at politiet skulle komme! Likevel var det god stemning og mange festkledde mennesker. Følte meg nesten som "hjemme", alle smilte og var glade, og noen kom vi også i snakk med, lurte på hva vi gjorde i Paris osv. Så møtte jeg til og med kjentfolk! Hva er sjansen for det, liksom!? Joda, fetteren til mamma var her med familien, veldig hyggelig å treffe på dem:)

Da vi omsider startet toget, gikk ferden med sang og musikk rundt parken og så til sjømannskirken. Så mer ut som en ambasade, var et veldig flott gammelt hus. På baksiden var det ordnet med mange bord og stoler, samt salg av norske pølser, vafler og kroneis m.m. Jeg rakk ikke være her så lenge, for jeg hadde tre forskjellige tog jeg måtte ta for å komme meg hjem, så måtte beregne litt ekstra god tid. Derfor ble det bare en pølse og en halv tale på meg, før jeg måtte dra. Litt kjipt å ikke få spise is og vafler med de andre, men den boden var ikke åpnet enda da jeg måtte dra:( MEn skal nok ta det igjen når jeg kommer hjem, tenker jeg!

Var hvertfall utrolig artig å få litt 17.mai-følelse her også, hadde egentlig ikke trodd det ble noe av, så gøy at vi fikk det til. Da jeg kom hjem fra festen for å hente på skolen, viste det seg at Stanislas hadde blitt hjemme etter lunsj. Auguste var også hjemme. Det betydde at det var ingen som skulle bli hentet, som igjen betyr at jeg i prinsippet kunne blitt igjen med de andre litt lenger. Men det kunne jeg jo ikke vite, så ingen vits å erge seg over det. Er glad jeg fikk litt feiring i det hele tatt, jeg!

Gav også mersmak, så kanskje jeg tar meg en tur tilbake dit før jeg reiser hjem, for lenge siden jeg har fått vært i kirken (annet enn litt sightseeing i Sacre Coeur o.l.), så det er jammen meg på tide nå. Dessuten snakket vi litt med en som jobbet der, som fortalte at de har opplegg for au pairer av og til, men hun hadde ikke fått kommet i kontakt med oss. Så er det også grunn nok i seg selv til å dra, det at de selger norsk mat og sjokolade der, hehe.

Ønsker alle sammen en fortsatt fin 17. mai!