Innlegg uten fellesnevner, derfor ingen passende overskrift...

Nå er det jammen meg gått hele fem dager siden jeg blogget, det føles ikke så lenge, men så har jo også de siste dagene vært ganske så innholdsrike, så kanskje det er derfor;)

Først var det jo helg, en helt fantastisk en, før jeg hadde to stressende dager på skolen med eksamener. Men nå er jeg endelig ferdig, alt det jeg har gruet meg lenge til er overstått (om det også er bestått, gjenstår jo å se..), så da kan jeg endelig ta frem dataen igjen (joda, den har nok vært noe framme..) og gi dere siste gossip fra mitt liv i Paris! En fase i livet som snart er over. Dessverre og heldigvis.

Så skal jeg først i dette innlegget, nr 131 (!) for å være nøyaktig, ta for meg min store opplevelse fredag kveld. For ble nemlig ringt av Synne på formiddagen, som fortalte meg at hun muligens kunne få tak i billetter til konsert med MUSE. For de som ikke vet det, er MUSE det bandet jeg nok vil påstå jeg liker aller best, har vel 60 sanger, og synes så og si samtlige er helt fantastiske. Synne lurte på om jeg var interessert i å bli med hvis hun fikk tak i billetter. Svarte nesten ja før jeg en gang hadde spurt, og heldigvis var Rebecca forståelsesfull, så fikk tilladelse til å dra. Ble holdt på pinebenken et par timers tid, før Synne ringer tilbake, og sier at billettene allerede var solgt. Så var det altså for godt til å være sant, tenkte jeg, og prøvde å tenke at det alltids kommer flere muligheter.. Men så får jeg plutselig en ny telefon fra Synne, denne gangen med gode nyheter. Billettene var visst ikke solgt likevel, så hvis vi fortsatt var interessert, kunne vi få dem! Dette er dét man kaller å gjøre en lang historie kort, Synne skal jammen meg ha all ære for at hun klarte å skaffe tre billetter (Marie ble også med) til MUSE samme dagen som konserten var! Liksom vært utsolgt i månedsvis! Kunne nesten ikke tro det, og tenkte helt frem jeg så dem på scenen åpne med "Uprising", at det måtte være for godt til å være sant. Men det var det altså ikke, og jeg fikk meg tidenes opplevelse fredag 11. juni. For det var litt av en konsert! Ikke bare sang de bedre live enn jeg fryktet, men de showet (stikkord: ufo og lysende drakt), det var helt fullsatt stadion (Stade de France, og den var diiger!) og utrolig god stemning. Allsang på mange av sangene. Den eneste bittelille minusen, var at noen av favorittsangene mine ikke kom, men det skulle nesten tatt seg ut når de (kun) har en to timers konsert, og som nevnt innledningsvis minst 50 sanger jeg gjerne ville hørt. Men er likevel godt fornøyd med de jeg fikk høre, for det var en så fantastisk bra opplevelse at jeg kommer til å huske den resten av livet! Hadde ikke tenkt til at hele innlegget skulle handle om konserten, så tror vi stopper før alle som ikke er MUSE-fans har sovnet;)

Hadde altså helgens høydepunkt allerede fredag kveld, resten av helgen var forholdsvis rolig og avslappende. Lørdag var Synne, Karoline og jeg i Chinatown, første gang for meg, så en artig opplevelse. Skal visstnok være Europas største! Var rart å se kinesiske butikker og mennesker over alt, føltes virkelig ikke som å være i Paris. Til og med MC Donalds'en var på kinesisk! Vi spiste usedvanlig billig lunsj, et godt måltid til kun 6,5 euro! Kelneren hadde den morsomste kinesiske akksenten jeg noen sinne har hørt, men han var jo søt da (nei, mamma, ikke sånn søt, sånn stakkarslig søt som gamle kinesiske menn kan være..). Ellers kjøpte jeg meg spisepinner, ble litt fascinert, selv om jeg overhodet ikke klarer å bruke det selv.. Men nå skal det læres, for for kun 4 euro fikk jeg meg ett sett med spisepinner. Så til høsten er alle som vil, velkommen til meg for å prøve de ut:D

På kvelden var vi bare hos Synne og så film og koste oss! Hun hadde nemlig "kåken" til vertsmoren for seg selv;) Trenger sånne jentekvelder innimellom også. Morro å dra ut, asså, men av og til er det godt og bare slappe av hjemme.

Dro ganske tidlig hjem søndag morgen, for vi skulle nemlig ha bursdagsfeiring for Auguste. Fernanda og bestefaren var der også, så mange som var med på å feire minstemann. Hyggelig dag med mye god mat og kaker, samt pakkeåpning, noe som selvsagt var veldig stas for hovedpersonen. Tror gaven fra meg falt i smak, gav han et leketog med bokstavene i 'Auguste', samt en Shrek-DVD. Den er allerede sett tre ganger. Laget et Shrek-kort også, for å matche gaven, brukte seriøst minst tre timer. Strevde litt med hånda, nemlig... Vil vel ikke si det var så interessant, litt etterpå fant jeg det nemlig sammenkrøllet i søpla. Jaja, han er jo bare tre år gammel da, så er vel ikke noe jeg kan ta meg nær av;)

Så var helga over, nok en gang. Resten av søndagen gikk forøvrig med til å øve til mandagens skriftlig eksamen. Føltes ikke så veldig som en eksamen, dessuten teller det ikke noen ting, men er da det de kaller det, så da sier vi det. Høres plutselig mye mer seriøst ut da;) Var litt vanskeligere enn de tidligere prøvene, i tillegg en del lenger. Fikk heldigvis ekstra tid, tre timer i steden for to, hvis ikke hadde jeg aldri blitt ferdig. Spent på resultatet, følte jeg fikk til det meste, men kan alltid ha mer eller mindre feil enn det man trodde, så utfallet kan gå begge veier.. Vi får se..!

Så var det muntlig eksamen i dag, den hadde jeg gruet meg mer til, men tror faktisk den gikk bedre enn skriftlig! Først kom jeg inn og skulle velge en oppgave av tre mulige. Valgte et bilde av en mann som sa: "Don't you speak english!" og to aliens på andre siden som sa: "!"=)"()!((#())==(Q()Q!". Hehe. Så fikk jeg ti minutter til å tenke ut noe å si, før det altså var duket for fremføringen. Eller, samtalen er mer riktig ord for det. Satt ovenfor sensor ved et bord, og snakket om alt jeg kunne tenke meg, hvorfor jeg tror språk er viktig osv. Fikk dratt inn både litt au pair-snakk, litt om Norge og litt fremtidsutsikter. Vet ikke om alt var like relevant til oppgaven, men tror faktisk det viktigste bare var at sensor forstod at jeg var i stand til å snakke. Fikk ikke vite noe resultat nå, men hun sa til meg etterpå at jeg snakket sammenhengende og med god flyt, og at jeg ikke trengte å bekymre meg;) Så da gidder jeg ikke gjøre det! Noe jeg stusset over, som var litt rart, var at den som skulle fremføre etter meg og fikk oppgaven da jeg startet, satt i rommet mens jeg framførte! Jeg var første mann, så jeg var alene mens jeg "forberedte" meg. Gjorde meg forsåvidt ingenting, jeg tenkte ikke over at hun var der, men er jo litt merkelig, når jeg tenker meg om.. Jeg er egentlig glad for at jeg var først, hvis ikke tror jeg det hadde vært vanskelig å konsentrere seg om oppgaven, og hadde sikkert tenkt: "Åh, det var et bra poeng! Synd hun sa det først, for nå kan ikke jeg si det". Som førstemann, kan man hvertfall ikke bli beskyldt for å ha hermet etter noen!

Det var altså litt av årsakene til lite blogging de siste dagene, så håper jeg er unnskyldt! Ellers har i dag vært en veldig fin dag, hatt besøk av onkelen til David og kona til middag. Følte faktisk jeg fikk vært litt med i samtalen, særlig Danielle, kona til onkelen, er veldig grei å prate med..! Alt som skal til, er noen som virker interesserte og stiller meg litt spørsmål.. Da kan jeg godt prate i vei, jeg! Var også usedvanlig koselig da ungene skulle legge seg, og jeg ble med opp for å si godnatt. Endte med at jeg la meg litt i senga sammen med Emma og Auguste. Emma leste for meg i en bok om hester, mens Auguste strøk meg på kinnet og sørget for at jeg ikke ramlet ned til "haiene". Utrolig hyggelig, var der minst 15-20 minutter. Rart hvor lite som skal til for at jeg føler at det har vært en fin og vellykket dag! Var ikke så lett å komme seg vekk, Auguste ville bli med og sove hos meg. Fikk overtalt han til å bli, og avtalte at han kunne komme å vekke meg i morgen tidlig. Da var det greit;) Spørs om jeg er like fornøyd med meg selv når han banker på døra kl 8 i morgen tidlig..!

Og jo, en siste ting, om Auguste det også, selvsagt.. Etter badinga klarte jeg ikke få på han pysjen, han gjemte seg nemlig i senga til Emma. Så sa jeg at hvis han lå rolig, skulle han få bli med meg til Norge. Da han fortsatte å tulle, sa jeg: "hade, nå drar jeg til Norge", og begynte å gå mot døra. Da kom han løpende etter helt på gråten (ikke tull en gang!) og sa at han også ville bli med! Lurer på om det blir sånn den dagen jeg drar...

...som i dag er om 1/2 mnd! Herlighet, det er virkelig ikke lenge, dere!

Sees snart:D