Litt lei..

Dag nummer to denne uka er på hell, dvs. egentlig burde den vært over for lenge siden, men for oss natteravner (her: bloggere) er den visst ikke helt over enda. Lovet jo et innlegg før jeg legger meg, og hadde det ikke vært for at jeg får sovet litt lenger i morgen tidlig, hadde jeg nok droppet det;)

Merker nå på slutten at jeg blir veldig fort lei og synes bare det å lage kakao til Auguste eller å bytte DVD for han, er et ork. Stopper oppramsingen der, for er en del flere ting jeg kunne nevnt i denne sammenhengen.. Prøver å ikke vise utad at jeg er lei, men virker nok kanskje til tider litt sur. Skal prøve å skjerpe meg der de siste ukene, så ikke det er dét jeg blir husket for..

Det at regnet har kommet hit også, etter noen særdeles fine dager, hjelper heller ikke så veldig på humøret. Ei heller at man føler man burde brukt alt det som er igjen av fritid til å jobbe med fransk. Men i kveld har jeg rett og slett lagt det bort for en stund, og unnet meg å se en film, noe jeg har tenkt på lenge. Fant nemlig en kjent fransk film som heter "Ensemble, c'est tout" (= Sammen, det er alt) i filmsamlingen her, og i dag fikk jeg endelig tid til å se den. Tenkte først å ha engelsk teksting, men det var ikke mulig. Så jeg valgte fransk. Men når filmer er tekstet her, tekster de ca 5 % av det som blir sagt! Med andre ord; det hjalp ikke stort..! Men faktisk, så gikk det veldig fint å se filmen så og si uten tekst, fikk med meg ALT som ble sagt! Så da sier vi at det var dagens franskpugging!

Ellers så har jeg faktisk også fått trent i dag da, løp en time i parken og for en gangs skyld, gikk det ganske lett! Må sies at jeg skuffet i går og ikke fikk trent på kvelden slik jeg hadde tenkt.. Men til mitt forsvar, så var jeg ikke ferdig for dagen før rundt kl ti, og fristet ikke så veldig å dra ut og løpe da.. Pleier jo være meg som lager middag på mandager, derfor som regel ferdig halv ni. Men Rebecca ville heller at vi skulle spise sammen, derfor måtte vi vente på at David skulle komme hjem, i tillegg var Rebecca på tennis. Og så måtte Max gjøre lekser. Ergo, middagen var ikke på bordet før over kl ni. Noe av det jeg gleder meg mest til med å komme hjem, er å kunne velge selv når og hva jeg skal spise.

Litt av grunnen til at jeg er i dårlig humør i dag, er fordi Auguste hadde et voldsomt gråteanfall. Vi ser på film i toppetasjen, og da han er en kjapp tur på do, får han tilfeldigvis øye på Rebecca gjennom vinduet, på vei til bilen. Da var det gjort. Fra dette sekund, gråt han ustoppelig minst nesten en halvtime, frem til David kom hjem fra jobb. Ingenting jeg gjorde hjalp det spor, han enset meg ikke en gang. Blir litt skuffa og lei meg for at han fremdeles har sånne episoder (riktignok ganske sjelden..). Føler liksom at vi har et veldig nært og godt forhold, og så plutselig er det som om han ser på meg som en fremmed, uten at jeg har gjort noen ting! Vet det bare er sånn med unger i den alderen, og at mamma alltid vil stille høyest (selv om han ser meg mer i løpet av dagen enn henne..). Skal hvertfall prøve å ikke ta meg nær av det, men føler meg litt mislykket i jobben min når jeg ikke klarer å få han til å slutte å gråte en gang:(

Men nå er øynene mine tunge som bly, så får nesten runde av der.. Satser på at jeg blir klar og opplagt til en ny (tung) dag etter en god natts søvn. Regner med det!

Natta<3