Dagen er kommet...

...hvor jeg skal H J E M ! ! !

Helt vannvittig utrolig rart. Skjønner ikke hvor tiden har blitt av, føles virkelig ikke ut som om jeg kom hit for ti måneder siden! Litt trist, men mest godt at min tid som au pair er over for godt. Ingen har dødd og jeg kan puste lettet ut:P

Bare en kjapp oppdatering midt i all pakkingen. Det har, som jeg fryktet på forhånd, skapt store problemer... Ett år er ikke lik 50 kg! Hallo, liksom! Så litt plassproblem, kan man trygt si! Jeg har allerede sendt med min norske venn Karoline et par poser, hun hadde nemlig bedre plass enn meg. Så lar jeg noe bli igjen, deriblandt en vinterjakke, støvletter osv. Ikke så veldig heldig kanskje, men så ingen annen utvei. Familien syns i midlertid at det var veldig bra, for da har de en bekreftelse på at jeg kommer tilbake! Er jo hyggelig at de vil at jeg skal det, da forsåvidt! Fremdeles har jeg minst 10 kg overvekt:S Gleder meg veldig til å betale dyre dommer for det, med andre ord! Men det er vel verdt det etter ett år. Får bare bite i det sure eplet. Men gleder meg veldig til jeg sitter på flyet og kan puste lettet ut. Nå er jeg litt sånn: "tenk hvis det og det og det går galt...". Ikke flyskrekk, mer frykt for at jeg ikke skal rekke det, veeeldig mye overvekt, kansellering osv. Men går nok veldig fint, heldigvis får jeg skyss til flyplassen og hjelp av Rebecca til å bære. Det setter jeg pris på.. Men skulle vel bare mangle, for ikke fått lønn fra forrige uke, og ikke de tre dagene denne uka. Dvs. ca 100 euro.. Surt. Men orker liksom ikke be og mase om det. Dessuten hadde vi en hyggelig kveld på mandag, siste kvelden der alle var tilstede, og fikk en stor, fransk kokebok (hurra sa jeg, min allerede overfulle koffert derimot, var litt mindre glad..) med hilsen fra alle sammen (dog feilstaving av navnet mitt som alltid..), noe som rørte meg veldig. Så vil liksom ikke at det siste jeg sier er: "kan jeg få lønna mi nå!?", som en annen gjerrigknark. Får trøste meg med at jeg har fått igjen en del på skatten, i det minste:)

Men det får bli alt for denne gangen, nå kjører Rebecca Max til en venn, før vi skal spise en kjapp lunsj, levere Auguste hos en venninne, for så dra til flyplassen... Emma er i overnattingsbursdag, og Stan er på modelloppdrag (!), så de har jeg allerede sagt hade til. Litt vemodig er det jo alltid, men bedre å ta det puljevis;)

Ellers kommer det til å gå i ett framover, skal etter planen være hjemme i ellevetiden i kveld, så bærer det rett på jobb i morgen tidlig. Livet er hardt, dere;) Men skal uansett bli godt å komme hjem og etter hvert se igjen noen kjente fjes.

Norway, here i come!!!

Bisous, Kristine:-*