Super-au-pairen Kristine!

Da er jeg inne i mine tre siste uker her i Frankrike, noe som er veldig rart å tenke på.. Åh, så godt det skal bli å komme hjem, se alle kjente og kjære igjen. Men må sies at jeg kommer til å savne Paris og (tro det eller ei) barna "mine". Veldig klar for å bli ferdig som au pair, kjenner det skal bli godt å bli ferdig, men ingen tvil om at jeg kommer til å savne gjengen.

Siden jeg altså er på slutten og derfor er en smule lei etter hvert, bestemte jeg meg i dag, for at nå skal jeg ikke klage mer, og prøve å glede meg over hver dag. Har hatt en tendens til å se på alt som slitsomt, noe det strengtatt ikke er. Så i dag har jeg vært, som overskriften tilsier, vært super-au-pair!

Kort oppsummert om dagen i dag, har jeg først vært på sykkeltur med Auguste, først leverte vi Stan på tennis kl 12, deretter tok vi en runde og så innom lekeplassen, før vi hentet Stan igjen en time senere. Etter lunsj var det tid for siestaen til Auguste. Da pleier jeg å slappe av litt på rommet, men ikke i dag. Stanislas ville ha meg med på fotball i hagen. I går hadde jeg sett på det som et ork og tenkt: "typisk at han spør om det akkurat når jeg har fri". Men i dag tenkte jeg: "Hey, ja, hvorfor ikke? Savner jo faktisk å spille fotball innimellom, dessuten er det jo ikke dumt å bevege seg litt". Dessuten gledet det Stan veldig, selv om han ble sur for at han ikke alltid fikk tak i ballen.. I know, I'm good;) Og listen over gode gjerninger stopper ikke der. Har i tillegg spilt både stigespillet, samt krig, det også med Stan. Må le litt, for Stan har sine egne regler han prøver å overbevise meg om at er lov - og vinner da selvsagt hver gang;) Lar han holde på jeg, såå mye betyr det ikke for meg å vinne uansett, hehe. Dessuten har vi tegnet i dag, forslag fra meg denne gangen. Da kunne vi nemlig både gjøre noe annet enn å se på tv, samt at jeg fikk begynt på bursdagskort til Auguste (taktikk..). Han fyller nemlig 3 år i morgen!

Så håper jeg klarer å holde motet oppe de siste ukene nå og prøve å være med på ting ungene spør om, samt komme med egne forslag til hva vi kan gjøre. Faktisk så trives jeg bedre selv og, pluss at tiden går fortere. Dataen er jeg strengt tatt nok sammen med fra før av... Samtidig vil kanskje barna også huske meg for noe annet enn "hun som alltid var på rommet sitt". Det er jo ikke så dumt.

Med dette ønsker jeg å formidle, for antar det kanskje gjelder flere enn meg selv, at selv om dagen virker tung og kjip, så gled deg over de små tingene og lev hver dag fullt ut!

Det var dagens lille filosofi;)

Over og ut!