...hvor jeg skal H J E M ! ! !
Helt vannvittig utrolig rart. Skjønner ikke hvor tiden har blitt av, føles virkelig ikke ut som om jeg kom hit for ti måneder siden! Litt trist, men mest godt at min tid som au pair er over for godt. Ingen har dødd og jeg kan puste lettet ut:P
Bare en kjapp oppdatering midt i all pakkingen. Det har, som jeg fryktet på forhånd, skapt store problemer... Ett år er ikke lik 50 kg! Hallo, liksom! Så litt plassproblem, kan man trygt si! Jeg har allerede sendt med min norske venn Karoline et par poser, hun hadde nemlig bedre plass enn meg. Så lar jeg noe bli igjen, deriblandt en vinterjakke, støvletter osv. Ikke så veldig heldig kanskje, men så ingen annen utvei. Familien syns i midlertid at det var veldig bra, for da har de en bekreftelse på at jeg kommer tilbake! Er jo hyggelig at de vil at jeg skal det, da forsåvidt! Fremdeles har jeg minst 10 kg overvekt:S Gleder meg veldig til å betale dyre dommer for det, med andre ord! Men det er vel verdt det etter ett år. Får bare bite i det sure eplet. Men gleder meg veldig til jeg sitter på flyet og kan puste lettet ut. Nå er jeg litt sånn: "tenk hvis det og det og det går galt...". Ikke flyskrekk, mer frykt for at jeg ikke skal rekke det, veeeldig mye overvekt, kansellering osv. Men går nok veldig fint, heldigvis får jeg skyss til flyplassen og hjelp av Rebecca til å bære. Det setter jeg pris på.. Men skulle vel bare mangle, for ikke fått lønn fra forrige uke, og ikke de tre dagene denne uka. Dvs. ca 100 euro.. Surt. Men orker liksom ikke be og mase om det. Dessuten hadde vi en hyggelig kveld på mandag, siste kvelden der alle var tilstede, og fikk en stor, fransk kokebok (hurra sa jeg, min allerede overfulle koffert derimot, var litt mindre glad..) med hilsen fra alle sammen (dog feilstaving av navnet mitt som alltid..), noe som rørte meg veldig. Så vil liksom ikke at det siste jeg sier er: "kan jeg få lønna mi nå!?", som en annen gjerrigknark. Får trøste meg med at jeg har fått igjen en del på skatten, i det minste:)
Men det får bli alt for denne gangen, nå kjører Rebecca Max til en venn, før vi skal spise en kjapp lunsj, levere Auguste hos en venninne, for så dra til flyplassen... Emma er i overnattingsbursdag, og Stan er på modelloppdrag (!), så de har jeg allerede sagt hade til. Litt vemodig er det jo alltid, men bedre å ta det puljevis;)
Ellers kommer det til å gå i ett framover, skal etter planen være hjemme i ellevetiden i kveld, så bærer det rett på jobb i morgen tidlig. Livet er hardt, dere;) Men skal uansett bli godt å komme hjem og etter hvert se igjen noen kjente fjes.
Norway, here i come!!!
Bisous, Kristine:-*
onsdag 30. juni 2010
torsdag 24. juni 2010
Streikende tog og forsvunnede skilpadder
Til tross for de to mindre hyggelige begivenhetene overskriften røper, har dagen i dag vært veldig deilig og avslappende..! For det at det var storstreik i dag, og derfor fare for at toget mitt ikke skulle gå fra og/eller til Paris, gjorde at jeg like gjerne ble hjemme. Og var egentlig litt deilig å bli hjemme, nemlig ingen barn der på torsdager, så hadde derfor helt fri frem til henting på skolen halv fem. Digg! Det at det var ekstremt fint og varmt vær, gjorde ikke situasjonen noe verre, så satt i solstolen så og si hele formiddagen i dag! Og ettersom det var så varmt, var det mye bedre å tilbringe dagen i bikini i hagen, enn traskende gatelangs i en storby. De monumentene og bygningene jeg gikk glipp av i Paris, løper jo ikke fra meg, så får heller ta igjen i helgen..
Etter lunsj, som jeg hadde med Rebecca, David, samt Rebeccas mor Anita og hennes søster Nicole (de kom til oss i går kveld, for de har vært på tur rundt i Sør-Frankrike), ble jeg alene, for samtlige dro et eller annet sted. Dermed fikk jeg også "ansvaret" for Oscar, som tidligere nevnt altså er en skilpadde og vårt nye familiemeldem. Det måtte da være overkommelig, skulle man tro, men faktisk så var det nesten så det gikk veldig galt... Mens jeg solte meg, sjekket jeg innimellom at han befant seg i "buret sitt" (Rebecca har inngjerdet et hjørne i hagen v.h.a. noen planker), noe han til en hver tid gjorde. Så kom David hjem, og jeg gikk like etter for å hente Stan og Auguste på skolen. Da vi kom hjem, var David dratt for å hente de to eldste, og jeg kom på at det kanskje var på tide å sjekke at alt var i orden med Oscar. Men befant Oscar seg der han skulle? Nei!! Jeg fikk litt småpanikk, men tenkte at det ikke var såå lenge siden sist jeg sjekket, og en skillpadde kan vel tross alt ikke komme seg så veldig langt. Dette ordner seg, Kristine. Men jeg kunne ikke se han noe sted! I tillegg hadde jeg Auguste etter meg som maste om 'gouter', og jeg som svarte litt småhysterisk at jeg skulle hjelpe han når jeg hadde funnet Oscar. Samtidig prøvde jeg å få Stan til å hjelpe meg å lete, men for han gjorde det visst ikke så mye at skilpadden var forsvunnet. Så jeg sluttet først masingen til Auguste ved å gi han en flaske kakao, og fortsatte letingen på egenhånd. Jeg lå til og med på alle fire og så under busker, dyttet til side planter o.l. som skjulte mulige gjemmesteder. Men jeg fant han ikke noe sted, og var nesten litt på gråten. Ikke fordi jeg hadde fått et så utrolig nært forhold til han, eller at det gjorde meg så veldig mye at han var borte. Men det var så utrolig typisk det var at han absolutt var nødt til å ta seg en tur på egenhånd akkurat den dagen jeg hadde ansvaret for han! Så for meg den huskestuen når resten av familien kom hjem, og at det siste de ville huske meg for var: "hun som mistet skilpadden vår". Like etter kom David og ungene hjem, og Stan løper og forteller dem hva som har skjedd. Men på et mirakuløst vis, får jeg plutselig øye på han i buskene (der jeg tidligere hadde lett) rett ved porten. Da ble jeg utrolig lettet, nesten så jeg begynte å gråte (av glede denne gangen)! Han har hatt utrolig flaks, for tenk hvis han hadde kommet seg under bilen, og David hadde dratt, og dermed...no more Oscar. Hadde ikke akkurat regnet med at en skilpadde betydde et 5. barn, men så feil kan man ta..! Så jammen bra jeg kun har igjen 5 dager her! Skal prøve å ikke miste flere skilpadder (ingen unger heller, for den saks skyld) i løpet av denne (korte) tiden... Men kan aldri vite. Det som er sikkert, er at jeg i hvertfall aldri skal undervurdere evnene til en skilpadde mer..! De kan visst klatre også, det har jeg nå lært.
Før jeg begynner å tørrprate og vikle meg bort fra overskriften, så tenker jeg like gjerne vi avlsutter. Det er kanskje ikke så dumt for meg å få litt blund på øyet før nok en dag er i gang, så altfor fort..
Så, god natt, alle sammen!
♥
Etter lunsj, som jeg hadde med Rebecca, David, samt Rebeccas mor Anita og hennes søster Nicole (de kom til oss i går kveld, for de har vært på tur rundt i Sør-Frankrike), ble jeg alene, for samtlige dro et eller annet sted. Dermed fikk jeg også "ansvaret" for Oscar, som tidligere nevnt altså er en skilpadde og vårt nye familiemeldem. Det måtte da være overkommelig, skulle man tro, men faktisk så var det nesten så det gikk veldig galt... Mens jeg solte meg, sjekket jeg innimellom at han befant seg i "buret sitt" (Rebecca har inngjerdet et hjørne i hagen v.h.a. noen planker), noe han til en hver tid gjorde. Så kom David hjem, og jeg gikk like etter for å hente Stan og Auguste på skolen. Da vi kom hjem, var David dratt for å hente de to eldste, og jeg kom på at det kanskje var på tide å sjekke at alt var i orden med Oscar. Men befant Oscar seg der han skulle? Nei!! Jeg fikk litt småpanikk, men tenkte at det ikke var såå lenge siden sist jeg sjekket, og en skillpadde kan vel tross alt ikke komme seg så veldig langt. Dette ordner seg, Kristine. Men jeg kunne ikke se han noe sted! I tillegg hadde jeg Auguste etter meg som maste om 'gouter', og jeg som svarte litt småhysterisk at jeg skulle hjelpe han når jeg hadde funnet Oscar. Samtidig prøvde jeg å få Stan til å hjelpe meg å lete, men for han gjorde det visst ikke så mye at skilpadden var forsvunnet. Så jeg sluttet først masingen til Auguste ved å gi han en flaske kakao, og fortsatte letingen på egenhånd. Jeg lå til og med på alle fire og så under busker, dyttet til side planter o.l. som skjulte mulige gjemmesteder. Men jeg fant han ikke noe sted, og var nesten litt på gråten. Ikke fordi jeg hadde fått et så utrolig nært forhold til han, eller at det gjorde meg så veldig mye at han var borte. Men det var så utrolig typisk det var at han absolutt var nødt til å ta seg en tur på egenhånd akkurat den dagen jeg hadde ansvaret for han! Så for meg den huskestuen når resten av familien kom hjem, og at det siste de ville huske meg for var: "hun som mistet skilpadden vår". Like etter kom David og ungene hjem, og Stan løper og forteller dem hva som har skjedd. Men på et mirakuløst vis, får jeg plutselig øye på han i buskene (der jeg tidligere hadde lett) rett ved porten. Da ble jeg utrolig lettet, nesten så jeg begynte å gråte (av glede denne gangen)! Han har hatt utrolig flaks, for tenk hvis han hadde kommet seg under bilen, og David hadde dratt, og dermed...no more Oscar. Hadde ikke akkurat regnet med at en skilpadde betydde et 5. barn, men så feil kan man ta..! Så jammen bra jeg kun har igjen 5 dager her! Skal prøve å ikke miste flere skilpadder (ingen unger heller, for den saks skyld) i løpet av denne (korte) tiden... Men kan aldri vite. Det som er sikkert, er at jeg i hvertfall aldri skal undervurdere evnene til en skilpadde mer..! De kan visst klatre også, det har jeg nå lært.
Før jeg begynner å tørrprate og vikle meg bort fra overskriften, så tenker jeg like gjerne vi avlsutter. Det er kanskje ikke så dumt for meg å få litt blund på øyet før nok en dag er i gang, så altfor fort..
Så, god natt, alle sammen!
♥
tirsdag 22. juni 2010
Besøk i parken Buttes-Chaumont
I dag har vært en lang, men stort sett fin dag! Var nok en gang i Paris på dagen for å møte Karoline. Sammen dro vi til parken Buttes-Chaumont som ligger litt nord-øst i hovedstaden. Faktisk så er dette også et av stedene boka mi anbefaler. Det var virkelig et fantastisk idyllisk sted, nok en gang imponert over at det finnes slike steder midt i en storby som Paris. Ikke minst var det masse grøntområder og benker der man kunne slå seg ned, ha piknik, sole seg osv (savnet det i andre parker, nemlig). Det spesielle med denne parken er at den har en grotte der det renner en foss inni. Veldig spesielt og veldig fint..! Karoline og jeg fant ut at det minnet om "Narnia" blandet med "Brødrene Løvehjerte". Var altså som å spasere inn i eventyrland! Magisk! Gikk også opp en sti og så over en bro, da kom vi til en liten høyde. Der var det plassert en liten greskinspirert kuppel som var veldig vakker. Vet dessverre ikke så mye om den, for var lite informasjon der. Fra denne lille toppen, var det også veldig god utsikt, så blant annet Sacre Coeur i Montmartre utrolig godt. Ellers var det deilig å slappe av i gresset med en kurv jordbær (som vi strevde veldig med å få tak i!), for en gangs skyld i solskinn. Er veldig glad for at jeg fikk meg en tur dit, hadde vært veldig synd å gått glipp av etter nesten et helt år her! Så dagens anbefaling: Parken Buttes-Chaumont i Belleville, Paris.
Da klokka ble rundt to, noe den ble veldig fort, måtte jeg returnere og starte arbeidsdagen. Fristet ikke så veldig etter en veldig fin formiddag, men pliktene kaller. Hentet de to minste på skolen, de to eldste ble kjørt hjem av moren til en klassekamerat av Emma. Rebecca var nemlig i Paris, ikke hjemme før over 8! David kom også sent hjem, så alene med alle fire en god stund. Gikk heldigvis uten altfor store problemer. Veldig populært å ta bilder/film av Oscar, det nyeste familiemedlemmet vårt. En skilpadde av alle ting! Er visst Rebecca som har fått den i bursdaggave. Så vi lekte med han i hagen, noe som faktisk var ganske gøy! Rart hvordan det å se en skilpadde spise eller gå kan bli gøy..!
Ellers må jeg si jeg har et veldig bra forhold til Stan om dagen, i går kveld ville han sitte på fanget og bli kilt på beina, i dag har vi klistret klistremerker inn i en klistremerkebok (med alle fotballspillerne i Frankrike), samt spilt fotball. Og etter middag når han drev på med ballen alene, ropte han av og til: "Kristine, se nå" osv. Han ville at jeg skulle se på han, ikke mamma eller pappa. Merker det varmer veldig!
Emma er like skjønn som alltid, har vel aldri hatt et ordentlig problem med henne. Hun er virkelig en utrolig grei, omtenksom og søt jente. Hadde alle barna vært som henne, hadde de ikke trengt au pair for å si det sånn! Ofte kommer hun og gir meg et kyss på kinnet og sier at hun er glad i meg. Så vil hun gjerne ha meg med på ting, som å hoppe hoppetau. I dag ville hun til og med at jeg skulle sove i senga hos henne, men da sa Rebecca nei (tror det var for min del, selv om det egentlig var greit for meg..). Men i steden for, så ble jeg med og leste en historie på senga. Da kom plutselig alle de andre tre også og ville høre på, til og med Max! Var ikke så lenge alle lå rolig, ble litt knuffing og dytting, fem stk i en dobbeltseng kan bli litt i meste laget. Men selv om det ble litt kaos etter hvert, synes jeg det var koselig å ligge der i senga omringet av alle barna "mine". Innser i slike stunder at jeg kommer til å savne dem...
En liten ting før jeg glemmer det, for da jeg hadde hentet Stan og var på vei for å hente Auguste, gikk vi forbi en dame med en liten jente på Auguste sin alder. Så sa jenta plutselig: "Se, der er mammaen til Auguste!". Måtte le litt for meg selv da, har hørt det noen ganger før...
Nå er det endelig natta for et slitent stk Kristine. Ble en runde med stryking i kveld og gitt, tar aldri slutt. Men fikk heldigvis gjort det nå, så slipper jeg å ta en giga haug når det kommer enda mer klær. Sikkert allerede i morgen. Faktisk noe av det jeg gleder meg mest tul å bli ferdig med, det å stryke klær..
Da klokka ble rundt to, noe den ble veldig fort, måtte jeg returnere og starte arbeidsdagen. Fristet ikke så veldig etter en veldig fin formiddag, men pliktene kaller. Hentet de to minste på skolen, de to eldste ble kjørt hjem av moren til en klassekamerat av Emma. Rebecca var nemlig i Paris, ikke hjemme før over 8! David kom også sent hjem, så alene med alle fire en god stund. Gikk heldigvis uten altfor store problemer. Veldig populært å ta bilder/film av Oscar, det nyeste familiemedlemmet vårt. En skilpadde av alle ting! Er visst Rebecca som har fått den i bursdaggave. Så vi lekte med han i hagen, noe som faktisk var ganske gøy! Rart hvordan det å se en skilpadde spise eller gå kan bli gøy..!
Ellers må jeg si jeg har et veldig bra forhold til Stan om dagen, i går kveld ville han sitte på fanget og bli kilt på beina, i dag har vi klistret klistremerker inn i en klistremerkebok (med alle fotballspillerne i Frankrike), samt spilt fotball. Og etter middag når han drev på med ballen alene, ropte han av og til: "Kristine, se nå" osv. Han ville at jeg skulle se på han, ikke mamma eller pappa. Merker det varmer veldig!
Emma er like skjønn som alltid, har vel aldri hatt et ordentlig problem med henne. Hun er virkelig en utrolig grei, omtenksom og søt jente. Hadde alle barna vært som henne, hadde de ikke trengt au pair for å si det sånn! Ofte kommer hun og gir meg et kyss på kinnet og sier at hun er glad i meg. Så vil hun gjerne ha meg med på ting, som å hoppe hoppetau. I dag ville hun til og med at jeg skulle sove i senga hos henne, men da sa Rebecca nei (tror det var for min del, selv om det egentlig var greit for meg..). Men i steden for, så ble jeg med og leste en historie på senga. Da kom plutselig alle de andre tre også og ville høre på, til og med Max! Var ikke så lenge alle lå rolig, ble litt knuffing og dytting, fem stk i en dobbeltseng kan bli litt i meste laget. Men selv om det ble litt kaos etter hvert, synes jeg det var koselig å ligge der i senga omringet av alle barna "mine". Innser i slike stunder at jeg kommer til å savne dem...
En liten ting før jeg glemmer det, for da jeg hadde hentet Stan og var på vei for å hente Auguste, gikk vi forbi en dame med en liten jente på Auguste sin alder. Så sa jenta plutselig: "Se, der er mammaen til Auguste!". Måtte le litt for meg selv da, har hørt det noen ganger før...
Nå er det endelig natta for et slitent stk Kristine. Ble en runde med stryking i kveld og gitt, tar aldri slutt. Men fikk heldigvis gjort det nå, så slipper jeg å ta en giga haug når det kommer enda mer klær. Sikkert allerede i morgen. Faktisk noe av det jeg gleder meg mest tul å bli ferdig med, det å stryke klær..
mandag 21. juni 2010
Sightseeing, vindusshopping og VM-titting!
HeiHei!
Hatt en fin dag i dag, til tross for at jeg har vært ganske trøtt og slapp. Dro til Paris, for en gangs skyld ikke for å dra på skolen, men for å være turist! Følte meg litt viggo da jeg løp rundt alene med kameraet mitt og knipset bilder;) Men hva gjør vel det!? Dessuten var jeg ikke alene hele tiden, litt etterpå kom nemlig Karoline, og vi ruslet rundt sammen og tittet litt i butikker. Klarte å motstå fristelsen fra å kjøpe noe i dag, for en gangs skyld. Faktisk så er ikke det heelt sant, for kjøpte en ring (men den kostet bare 5 euro, så det tells ikke, sier vi).. Møtte også et par svenske venner av Karoline, og gjorde det samme som Karoline og jeg hadde gjort, nemlig tittet i butikker. For det meste Vintage i Le Marais. Fant noen nye butikker også, så selv om det ikke ble noen kjøp, så var det da ikke helt bortkastet! Kan alltids komme tilbake...
Hadde forøvrig planer om å sjekke ut "La fête de la Musique" (= musikkfesten/ musikkens dag) som det er i dag både i Paris og andre byer i verden (noen som vet hvorfor ikke vi feirer det i Norge også??). Men vi trodde det varte hele dagen, så hadde tenkt til å sjekke ut mens jeg var i Paris på dagen, men det var ikke stort å se da dessverre. Var visst mest på kvelden, naturlig nok kanskje, ettersom det var en vanlig arbeidsdag her i landet.. Men jeg måtte jo selvsagt returnere for å hente ungene på skolen. Kunne kanskje forhandlet meg til å dra inn i kveld, men da ville det blitt sent, for måtte ventet til Rebecca var hjemme fra tennis. Dessuten var jeg trøtt og sliten og fristet ikke så mye med nok en time på toget.. Nok en ulempe med å bo på landet, altså! Men men, gjorde meg ikke så veldig mye å gå glipp av det, hvem vet, kanskje jeg får oppleve det et annet år?
Ellers en absolutt helt vanlig dag, for de som fremdeles ikke vet hva det vil si, tar jeg en kjapp gjennomgang her:
- 16.30, hente de to minste på skolen
- 17.00, gouter (lite mellommåltid)
- 19.00, bading
- 20.00, middag
- 20.30, ferdig for dagen (men i dag ble jeg igjen nede og så litt på Spaniakampen med David og Stanislas)
- 22.00, stryking
- 23.15, i senga med dataen på fanget
- 00.00, sove??
Som dere ser, blir det altså nok en gang sent i seng på meg. Er strykingen sin feil. Og bloggen. Og fotballkampen. Med andre ord, kommer jeg til å være like trøtt i morgen tidlig som jeg har vært i dag..
I går var forøvrig en fin og rolig dag, endte med at jeg bare ble hjemme, mest fordi Sara (au pairen fra i sommer) kom på besøk, litt triveligere å være her da. Samtidig var det mest sannsynlig var siste dagen jeg var med alle i familien hele dagen. Var også fullt hus her i går, 3 vennepar på besøk med familier, så tror vi var rundt 20 totalt! Derfor fint at Sara også var her, hvis ikke hadde jeg nok følt meg litt utenfor. Så nå er jeg invitert til henne i Barcelona også, det skal man ikke se bort i fra at jeg gjør..! Kjekt å skaffe seg venner rundt om i Europa, så har jeg alltids noen jeg kan besøke i andre land:)
Til slutt må jeg bare si at det er noe innmari kaldt her om dagen! Under 20 grader og kald og sur vind. Måtte ty til strikkejakka mi igjen, det sier litt! Meldt stigende temperaturer og bedring utover uka, så satser på at opplysningene mine stemmer.. Hadde vært fint med litt sol og varme før jeg kommer hjem til...JOBB.
Forresten så kan man se alle dagene frem til jeg skal dra på langtidsvarselet på yr.no nå! Det betyr at det virkelig ikke er lenge igjen til jeg er hjemme igjen!!
:D
Hatt en fin dag i dag, til tross for at jeg har vært ganske trøtt og slapp. Dro til Paris, for en gangs skyld ikke for å dra på skolen, men for å være turist! Følte meg litt viggo da jeg løp rundt alene med kameraet mitt og knipset bilder;) Men hva gjør vel det!? Dessuten var jeg ikke alene hele tiden, litt etterpå kom nemlig Karoline, og vi ruslet rundt sammen og tittet litt i butikker. Klarte å motstå fristelsen fra å kjøpe noe i dag, for en gangs skyld. Faktisk så er ikke det heelt sant, for kjøpte en ring (men den kostet bare 5 euro, så det tells ikke, sier vi).. Møtte også et par svenske venner av Karoline, og gjorde det samme som Karoline og jeg hadde gjort, nemlig tittet i butikker. For det meste Vintage i Le Marais. Fant noen nye butikker også, så selv om det ikke ble noen kjøp, så var det da ikke helt bortkastet! Kan alltids komme tilbake...
Hadde forøvrig planer om å sjekke ut "La fête de la Musique" (= musikkfesten/ musikkens dag) som det er i dag både i Paris og andre byer i verden (noen som vet hvorfor ikke vi feirer det i Norge også??). Men vi trodde det varte hele dagen, så hadde tenkt til å sjekke ut mens jeg var i Paris på dagen, men det var ikke stort å se da dessverre. Var visst mest på kvelden, naturlig nok kanskje, ettersom det var en vanlig arbeidsdag her i landet.. Men jeg måtte jo selvsagt returnere for å hente ungene på skolen. Kunne kanskje forhandlet meg til å dra inn i kveld, men da ville det blitt sent, for måtte ventet til Rebecca var hjemme fra tennis. Dessuten var jeg trøtt og sliten og fristet ikke så mye med nok en time på toget.. Nok en ulempe med å bo på landet, altså! Men men, gjorde meg ikke så veldig mye å gå glipp av det, hvem vet, kanskje jeg får oppleve det et annet år?
Ellers en absolutt helt vanlig dag, for de som fremdeles ikke vet hva det vil si, tar jeg en kjapp gjennomgang her:
- 16.30, hente de to minste på skolen
- 17.00, gouter (lite mellommåltid)
- 19.00, bading
- 20.00, middag
- 20.30, ferdig for dagen (men i dag ble jeg igjen nede og så litt på Spaniakampen med David og Stanislas)
- 22.00, stryking
- 23.15, i senga med dataen på fanget
- 00.00, sove??
Som dere ser, blir det altså nok en gang sent i seng på meg. Er strykingen sin feil. Og bloggen. Og fotballkampen. Med andre ord, kommer jeg til å være like trøtt i morgen tidlig som jeg har vært i dag..
I går var forøvrig en fin og rolig dag, endte med at jeg bare ble hjemme, mest fordi Sara (au pairen fra i sommer) kom på besøk, litt triveligere å være her da. Samtidig var det mest sannsynlig var siste dagen jeg var med alle i familien hele dagen. Var også fullt hus her i går, 3 vennepar på besøk med familier, så tror vi var rundt 20 totalt! Derfor fint at Sara også var her, hvis ikke hadde jeg nok følt meg litt utenfor. Så nå er jeg invitert til henne i Barcelona også, det skal man ikke se bort i fra at jeg gjør..! Kjekt å skaffe seg venner rundt om i Europa, så har jeg alltids noen jeg kan besøke i andre land:)
Til slutt må jeg bare si at det er noe innmari kaldt her om dagen! Under 20 grader og kald og sur vind. Måtte ty til strikkejakka mi igjen, det sier litt! Meldt stigende temperaturer og bedring utover uka, så satser på at opplysningene mine stemmer.. Hadde vært fint med litt sol og varme før jeg kommer hjem til...JOBB.
Forresten så kan man se alle dagene frem til jeg skal dra på langtidsvarselet på yr.no nå! Det betyr at det virkelig ikke er lenge igjen til jeg er hjemme igjen!!
:D
lørdag 19. juni 2010
Siste barnevakt!!
Da var lørdagskvelden over for denne gang, og jeg har med det unnagjort det som mest sannsynlig blir min siste barnevaktjobb som au pair.. Det er litt rart å tenke på, men mest deilig. Ungene har stort sett oppført seg bra, litt småkrangling på starten, for Stan og Augsute ville absolutt være med jentene (hadde nemlig Jade og Pia her også..), men de ville ikke ha med dem. Så da ble det litt vanskelig å gjøre alle fornøyde, kan man si! Auguste var dessuten ganske grinete, fordi han ikke hadde sovet noe på dagen, og derfor var veldig trøtt. Det gjorde ikke saken noe bedre. Heldigvis fikk jeg overtalt alle sammen om at vi skulle gå ned og lage farsdagskort/tegne. Endte opp med at det stort sett var meg som tegnet heste- og mikke mus-tegninger til de andre, og at de selv så på tv. Pia tegnet litt, men gadd ikke mer da hun (i følge henne selv) ikke tegnet like fint som meg. Prøvde å forklare henne at jeg tross alt er noen år eldre enn henne og at jeg har tegnet masse hele livet, og at hvis hun ikke blir noe bedre uten å øve masse. Husker veldig godt at jeg var på samme måte selv da jeg var på hennes alder (dvs. rundt 6-7 år). Resten av kvelden var i hvertfall mer rolig, ettersom ungene lot seg underholde av tv-en. Spurte innimellom om de var trøtte og ville legge seg, men ganske negativ respons på det. Prøvde å legge Auguste et par ganger, men det resulterte i hyl og spetakkel, så bare å gi opp. Men plutselig rundt kl ti kom han til meg og sa han ville hente "le chien" (hundekosebamsen hans) og legge seg. Første gang i historien det har skjedd! Så da fikk jeg lagt han uten problemer, mens de andre fikk se ferdig en simpsons-episode, og la seg da den var ferdig i ellevetiden. Dermed kunne også jeg ta kvelden.
I går var en veldig fin dag, var siste gang på skolen, denne gangen ikke for undervisning, men for avslutning og utdeling av diplomer. Veldig hyggelig, og også litt vemodig. Ikke vært så veldig mye sammen med de i klassen etter skolen, men var koselig å møtes i en litt annen setting. Utvekslet også mailadresser, så nå er jeg bedt både til Nederland, Belgia, Tyskland og Sverige. Ikke dumt det! Litt trist å si hade til læreren Nathalie, også, hun har virkelig vært en helt fantastisk sympatisk lærer for oss, både flink, imøtekommende og forståelsesfull. Og læreren har faktisk ganske mye å si, mer enn man kanskje tror. Så mye av fortjenesten for at jeg gjorde det veldig bra på eksamen, kan jeg takke henne for. Fikk faktisk "Très bien" (veldig bra) på nivå B2 som var nivået min klasse endte opp på. Så det må jeg si meg veldig godt fornøyd med! Etter at vi hadde fått diplomer, og alle hadde proppet i seg altfor mye godteri og kaker, gikk vi jentene i klassen for å ha en liten piknik (dog uten noe spiselig, naturlig nok..!) i parken. Veldig sympatisk!
Fikk fri resten av dagen av Rebecca, så slapp å dra hjem, for så å jobbe noen timer og deretter returnere til Paris. Veldig deilig å slippe det, hadde blitt nokså stressende, samt tre timer på toget.. Så da ble jeg bare i Paris og tuslet rundt før jeg møtte Synne til en kaffe. På kvelden måtte hun være barnevakt, mens Marie og jeg dro i bursdag for Mary Lou, en venn av Synne fra Tyskland som vi også har blitt litt kjent med. Veldig hyggelig, var først hjemme hos henne (eller hos vertsfamilien, veldig fint der kan man si!) og møtte mange av hennes venner, noe som var veldig hyggelig! Deretter dro vi ut alle sammen og tilbragte resten av kvelden/natten på et utested v/ Champs Élysées. Hadde en artig kveld, mer dansing enn vanlig, og ikke hjemme før i sekstiden (nok en gang pga at vi ventet på første metro). Men nå gjelder det virkelig å utnytte siste tiden vi har igjen, dette er faktisk min nest siste helg her! Tenk det..
I morgen spørs det om jeg orker/gidder å dra til Paris. Kan hende jeg bare blir hjemme med familien. For er siste dagen jeg er sammen med alle sammen, for neste helg skal de til Beauvoir. Derfor har jeg faktisk litt lyst til å være med dem, og føler jeg skylder dem å være hjemme en dag i helgen også, ikke vært for mye hjemme når jeg ikke må, for å si det sånn..! Eller så er det en mulighet jeg tar en tur etter lunsj, får se an hvor mye det frister. Har forsåvidt en del ting på "lista" mi over ting jeg ikke har gjort/sett. Heldigvis har jeg mer fritid uka som kommer, ettersom skolen er ferdig, så forhåpentligvis får jeg gjort unna litt da.
Beklager litt "rotete" innlegg, ikke helt kronologisk rekkefølge.. Men fikk i det minste oppdatert de som måtte være interesserte, det til tross for at klokka viser 00:42 på skjermen i dette sekund. Så skriver med øynene halveis lukket, derfor kanskje best å gi seg før de er helt igjen og jeg ikke en gang får trykket på "publiser innlegg".
Så god natt alle sammen
♥
I går var en veldig fin dag, var siste gang på skolen, denne gangen ikke for undervisning, men for avslutning og utdeling av diplomer. Veldig hyggelig, og også litt vemodig. Ikke vært så veldig mye sammen med de i klassen etter skolen, men var koselig å møtes i en litt annen setting. Utvekslet også mailadresser, så nå er jeg bedt både til Nederland, Belgia, Tyskland og Sverige. Ikke dumt det! Litt trist å si hade til læreren Nathalie, også, hun har virkelig vært en helt fantastisk sympatisk lærer for oss, både flink, imøtekommende og forståelsesfull. Og læreren har faktisk ganske mye å si, mer enn man kanskje tror. Så mye av fortjenesten for at jeg gjorde det veldig bra på eksamen, kan jeg takke henne for. Fikk faktisk "Très bien" (veldig bra) på nivå B2 som var nivået min klasse endte opp på. Så det må jeg si meg veldig godt fornøyd med! Etter at vi hadde fått diplomer, og alle hadde proppet i seg altfor mye godteri og kaker, gikk vi jentene i klassen for å ha en liten piknik (dog uten noe spiselig, naturlig nok..!) i parken. Veldig sympatisk!
Fikk fri resten av dagen av Rebecca, så slapp å dra hjem, for så å jobbe noen timer og deretter returnere til Paris. Veldig deilig å slippe det, hadde blitt nokså stressende, samt tre timer på toget.. Så da ble jeg bare i Paris og tuslet rundt før jeg møtte Synne til en kaffe. På kvelden måtte hun være barnevakt, mens Marie og jeg dro i bursdag for Mary Lou, en venn av Synne fra Tyskland som vi også har blitt litt kjent med. Veldig hyggelig, var først hjemme hos henne (eller hos vertsfamilien, veldig fint der kan man si!) og møtte mange av hennes venner, noe som var veldig hyggelig! Deretter dro vi ut alle sammen og tilbragte resten av kvelden/natten på et utested v/ Champs Élysées. Hadde en artig kveld, mer dansing enn vanlig, og ikke hjemme før i sekstiden (nok en gang pga at vi ventet på første metro). Men nå gjelder det virkelig å utnytte siste tiden vi har igjen, dette er faktisk min nest siste helg her! Tenk det..
I morgen spørs det om jeg orker/gidder å dra til Paris. Kan hende jeg bare blir hjemme med familien. For er siste dagen jeg er sammen med alle sammen, for neste helg skal de til Beauvoir. Derfor har jeg faktisk litt lyst til å være med dem, og føler jeg skylder dem å være hjemme en dag i helgen også, ikke vært for mye hjemme når jeg ikke må, for å si det sånn..! Eller så er det en mulighet jeg tar en tur etter lunsj, får se an hvor mye det frister. Har forsåvidt en del ting på "lista" mi over ting jeg ikke har gjort/sett. Heldigvis har jeg mer fritid uka som kommer, ettersom skolen er ferdig, så forhåpentligvis får jeg gjort unna litt da.
Beklager litt "rotete" innlegg, ikke helt kronologisk rekkefølge.. Men fikk i det minste oppdatert de som måtte være interesserte, det til tross for at klokka viser 00:42 på skjermen i dette sekund. Så skriver med øynene halveis lukket, derfor kanskje best å gi seg før de er helt igjen og jeg ikke en gang får trykket på "publiser innlegg".
Så god natt alle sammen
♥
tirsdag 15. juni 2010
Innlegg uten fellesnevner, derfor ingen passende overskrift...
Nå er det jammen meg gått hele fem dager siden jeg blogget, det føles ikke så lenge, men så har jo også de siste dagene vært ganske så innholdsrike, så kanskje det er derfor;)
Først var det jo helg, en helt fantastisk en, før jeg hadde to stressende dager på skolen med eksamener. Men nå er jeg endelig ferdig, alt det jeg har gruet meg lenge til er overstått (om det også er bestått, gjenstår jo å se..), så da kan jeg endelig ta frem dataen igjen (joda, den har nok vært noe framme..) og gi dere siste gossip fra mitt liv i Paris! En fase i livet som snart er over. Dessverre og heldigvis.
Så skal jeg først i dette innlegget, nr 131 (!) for å være nøyaktig, ta for meg min store opplevelse fredag kveld. For ble nemlig ringt av Synne på formiddagen, som fortalte meg at hun muligens kunne få tak i billetter til konsert med MUSE. For de som ikke vet det, er MUSE det bandet jeg nok vil påstå jeg liker aller best, har vel 60 sanger, og synes så og si samtlige er helt fantastiske. Synne lurte på om jeg var interessert i å bli med hvis hun fikk tak i billetter. Svarte nesten ja før jeg en gang hadde spurt, og heldigvis var Rebecca forståelsesfull, så fikk tilladelse til å dra. Ble holdt på pinebenken et par timers tid, før Synne ringer tilbake, og sier at billettene allerede var solgt. Så var det altså for godt til å være sant, tenkte jeg, og prøvde å tenke at det alltids kommer flere muligheter.. Men så får jeg plutselig en ny telefon fra Synne, denne gangen med gode nyheter. Billettene var visst ikke solgt likevel, så hvis vi fortsatt var interessert, kunne vi få dem! Dette er dét man kaller å gjøre en lang historie kort, Synne skal jammen meg ha all ære for at hun klarte å skaffe tre billetter (Marie ble også med) til MUSE samme dagen som konserten var! Liksom vært utsolgt i månedsvis! Kunne nesten ikke tro det, og tenkte helt frem jeg så dem på scenen åpne med "Uprising", at det måtte være for godt til å være sant. Men det var det altså ikke, og jeg fikk meg tidenes opplevelse fredag 11. juni. For det var litt av en konsert! Ikke bare sang de bedre live enn jeg fryktet, men de showet (stikkord: ufo og lysende drakt), det var helt fullsatt stadion (Stade de France, og den var diiger!) og utrolig god stemning. Allsang på mange av sangene. Den eneste bittelille minusen, var at noen av favorittsangene mine ikke kom, men det skulle nesten tatt seg ut når de (kun) har en to timers konsert, og som nevnt innledningsvis minst 50 sanger jeg gjerne ville hørt. Men er likevel godt fornøyd med de jeg fikk høre, for det var en så fantastisk bra opplevelse at jeg kommer til å huske den resten av livet! Hadde ikke tenkt til at hele innlegget skulle handle om konserten, så tror vi stopper før alle som ikke er MUSE-fans har sovnet;)
Hadde altså helgens høydepunkt allerede fredag kveld, resten av helgen var forholdsvis rolig og avslappende. Lørdag var Synne, Karoline og jeg i Chinatown, første gang for meg, så en artig opplevelse. Skal visstnok være Europas største! Var rart å se kinesiske butikker og mennesker over alt, føltes virkelig ikke som å være i Paris. Til og med MC Donalds'en var på kinesisk! Vi spiste usedvanlig billig lunsj, et godt måltid til kun 6,5 euro! Kelneren hadde den morsomste kinesiske akksenten jeg noen sinne har hørt, men han var jo søt da (nei, mamma, ikke sånn søt, sånn stakkarslig søt som gamle kinesiske menn kan være..). Ellers kjøpte jeg meg spisepinner, ble litt fascinert, selv om jeg overhodet ikke klarer å bruke det selv.. Men nå skal det læres, for for kun 4 euro fikk jeg meg ett sett med spisepinner. Så til høsten er alle som vil, velkommen til meg for å prøve de ut:D
På kvelden var vi bare hos Synne og så film og koste oss! Hun hadde nemlig "kåken" til vertsmoren for seg selv;) Trenger sånne jentekvelder innimellom også. Morro å dra ut, asså, men av og til er det godt og bare slappe av hjemme.
Dro ganske tidlig hjem søndag morgen, for vi skulle nemlig ha bursdagsfeiring for Auguste. Fernanda og bestefaren var der også, så mange som var med på å feire minstemann. Hyggelig dag med mye god mat og kaker, samt pakkeåpning, noe som selvsagt var veldig stas for hovedpersonen. Tror gaven fra meg falt i smak, gav han et leketog med bokstavene i 'Auguste', samt en Shrek-DVD. Den er allerede sett tre ganger. Laget et Shrek-kort også, for å matche gaven, brukte seriøst minst tre timer. Strevde litt med hånda, nemlig... Vil vel ikke si det var så interessant, litt etterpå fant jeg det nemlig sammenkrøllet i søpla. Jaja, han er jo bare tre år gammel da, så er vel ikke noe jeg kan ta meg nær av;)
Så var helga over, nok en gang. Resten av søndagen gikk forøvrig med til å øve til mandagens skriftlig eksamen. Føltes ikke så veldig som en eksamen, dessuten teller det ikke noen ting, men er da det de kaller det, så da sier vi det. Høres plutselig mye mer seriøst ut da;) Var litt vanskeligere enn de tidligere prøvene, i tillegg en del lenger. Fikk heldigvis ekstra tid, tre timer i steden for to, hvis ikke hadde jeg aldri blitt ferdig. Spent på resultatet, følte jeg fikk til det meste, men kan alltid ha mer eller mindre feil enn det man trodde, så utfallet kan gå begge veier.. Vi får se..!
Så var det muntlig eksamen i dag, den hadde jeg gruet meg mer til, men tror faktisk den gikk bedre enn skriftlig! Først kom jeg inn og skulle velge en oppgave av tre mulige. Valgte et bilde av en mann som sa: "Don't you speak english!" og to aliens på andre siden som sa: "!"=)"()!((#())==(Q()Q!". Hehe. Så fikk jeg ti minutter til å tenke ut noe å si, før det altså var duket for fremføringen. Eller, samtalen er mer riktig ord for det. Satt ovenfor sensor ved et bord, og snakket om alt jeg kunne tenke meg, hvorfor jeg tror språk er viktig osv. Fikk dratt inn både litt au pair-snakk, litt om Norge og litt fremtidsutsikter. Vet ikke om alt var like relevant til oppgaven, men tror faktisk det viktigste bare var at sensor forstod at jeg var i stand til å snakke. Fikk ikke vite noe resultat nå, men hun sa til meg etterpå at jeg snakket sammenhengende og med god flyt, og at jeg ikke trengte å bekymre meg;) Så da gidder jeg ikke gjøre det! Noe jeg stusset over, som var litt rart, var at den som skulle fremføre etter meg og fikk oppgaven da jeg startet, satt i rommet mens jeg framførte! Jeg var første mann, så jeg var alene mens jeg "forberedte" meg. Gjorde meg forsåvidt ingenting, jeg tenkte ikke over at hun var der, men er jo litt merkelig, når jeg tenker meg om.. Jeg er egentlig glad for at jeg var først, hvis ikke tror jeg det hadde vært vanskelig å konsentrere seg om oppgaven, og hadde sikkert tenkt: "Åh, det var et bra poeng! Synd hun sa det først, for nå kan ikke jeg si det". Som førstemann, kan man hvertfall ikke bli beskyldt for å ha hermet etter noen!
Det var altså litt av årsakene til lite blogging de siste dagene, så håper jeg er unnskyldt! Ellers har i dag vært en veldig fin dag, hatt besøk av onkelen til David og kona til middag. Følte faktisk jeg fikk vært litt med i samtalen, særlig Danielle, kona til onkelen, er veldig grei å prate med..! Alt som skal til, er noen som virker interesserte og stiller meg litt spørsmål.. Da kan jeg godt prate i vei, jeg! Var også usedvanlig koselig da ungene skulle legge seg, og jeg ble med opp for å si godnatt. Endte med at jeg la meg litt i senga sammen med Emma og Auguste. Emma leste for meg i en bok om hester, mens Auguste strøk meg på kinnet og sørget for at jeg ikke ramlet ned til "haiene". Utrolig hyggelig, var der minst 15-20 minutter. Rart hvor lite som skal til for at jeg føler at det har vært en fin og vellykket dag! Var ikke så lett å komme seg vekk, Auguste ville bli med og sove hos meg. Fikk overtalt han til å bli, og avtalte at han kunne komme å vekke meg i morgen tidlig. Da var det greit;) Spørs om jeg er like fornøyd med meg selv når han banker på døra kl 8 i morgen tidlig..!
Og jo, en siste ting, om Auguste det også, selvsagt.. Etter badinga klarte jeg ikke få på han pysjen, han gjemte seg nemlig i senga til Emma. Så sa jeg at hvis han lå rolig, skulle han få bli med meg til Norge. Da han fortsatte å tulle, sa jeg: "hade, nå drar jeg til Norge", og begynte å gå mot døra. Da kom han løpende etter helt på gråten (ikke tull en gang!) og sa at han også ville bli med! Lurer på om det blir sånn den dagen jeg drar...
...som i dag er om 1/2 mnd! Herlighet, det er virkelig ikke lenge, dere!
Sees snart:D
Først var det jo helg, en helt fantastisk en, før jeg hadde to stressende dager på skolen med eksamener. Men nå er jeg endelig ferdig, alt det jeg har gruet meg lenge til er overstått (om det også er bestått, gjenstår jo å se..), så da kan jeg endelig ta frem dataen igjen (joda, den har nok vært noe framme..) og gi dere siste gossip fra mitt liv i Paris! En fase i livet som snart er over. Dessverre og heldigvis.
Så skal jeg først i dette innlegget, nr 131 (!) for å være nøyaktig, ta for meg min store opplevelse fredag kveld. For ble nemlig ringt av Synne på formiddagen, som fortalte meg at hun muligens kunne få tak i billetter til konsert med MUSE. For de som ikke vet det, er MUSE det bandet jeg nok vil påstå jeg liker aller best, har vel 60 sanger, og synes så og si samtlige er helt fantastiske. Synne lurte på om jeg var interessert i å bli med hvis hun fikk tak i billetter. Svarte nesten ja før jeg en gang hadde spurt, og heldigvis var Rebecca forståelsesfull, så fikk tilladelse til å dra. Ble holdt på pinebenken et par timers tid, før Synne ringer tilbake, og sier at billettene allerede var solgt. Så var det altså for godt til å være sant, tenkte jeg, og prøvde å tenke at det alltids kommer flere muligheter.. Men så får jeg plutselig en ny telefon fra Synne, denne gangen med gode nyheter. Billettene var visst ikke solgt likevel, så hvis vi fortsatt var interessert, kunne vi få dem! Dette er dét man kaller å gjøre en lang historie kort, Synne skal jammen meg ha all ære for at hun klarte å skaffe tre billetter (Marie ble også med) til MUSE samme dagen som konserten var! Liksom vært utsolgt i månedsvis! Kunne nesten ikke tro det, og tenkte helt frem jeg så dem på scenen åpne med "Uprising", at det måtte være for godt til å være sant. Men det var det altså ikke, og jeg fikk meg tidenes opplevelse fredag 11. juni. For det var litt av en konsert! Ikke bare sang de bedre live enn jeg fryktet, men de showet (stikkord: ufo og lysende drakt), det var helt fullsatt stadion (Stade de France, og den var diiger!) og utrolig god stemning. Allsang på mange av sangene. Den eneste bittelille minusen, var at noen av favorittsangene mine ikke kom, men det skulle nesten tatt seg ut når de (kun) har en to timers konsert, og som nevnt innledningsvis minst 50 sanger jeg gjerne ville hørt. Men er likevel godt fornøyd med de jeg fikk høre, for det var en så fantastisk bra opplevelse at jeg kommer til å huske den resten av livet! Hadde ikke tenkt til at hele innlegget skulle handle om konserten, så tror vi stopper før alle som ikke er MUSE-fans har sovnet;)
Hadde altså helgens høydepunkt allerede fredag kveld, resten av helgen var forholdsvis rolig og avslappende. Lørdag var Synne, Karoline og jeg i Chinatown, første gang for meg, så en artig opplevelse. Skal visstnok være Europas største! Var rart å se kinesiske butikker og mennesker over alt, føltes virkelig ikke som å være i Paris. Til og med MC Donalds'en var på kinesisk! Vi spiste usedvanlig billig lunsj, et godt måltid til kun 6,5 euro! Kelneren hadde den morsomste kinesiske akksenten jeg noen sinne har hørt, men han var jo søt da (nei, mamma, ikke sånn søt, sånn stakkarslig søt som gamle kinesiske menn kan være..). Ellers kjøpte jeg meg spisepinner, ble litt fascinert, selv om jeg overhodet ikke klarer å bruke det selv.. Men nå skal det læres, for for kun 4 euro fikk jeg meg ett sett med spisepinner. Så til høsten er alle som vil, velkommen til meg for å prøve de ut:D
På kvelden var vi bare hos Synne og så film og koste oss! Hun hadde nemlig "kåken" til vertsmoren for seg selv;) Trenger sånne jentekvelder innimellom også. Morro å dra ut, asså, men av og til er det godt og bare slappe av hjemme.
Dro ganske tidlig hjem søndag morgen, for vi skulle nemlig ha bursdagsfeiring for Auguste. Fernanda og bestefaren var der også, så mange som var med på å feire minstemann. Hyggelig dag med mye god mat og kaker, samt pakkeåpning, noe som selvsagt var veldig stas for hovedpersonen. Tror gaven fra meg falt i smak, gav han et leketog med bokstavene i 'Auguste', samt en Shrek-DVD. Den er allerede sett tre ganger. Laget et Shrek-kort også, for å matche gaven, brukte seriøst minst tre timer. Strevde litt med hånda, nemlig... Vil vel ikke si det var så interessant, litt etterpå fant jeg det nemlig sammenkrøllet i søpla. Jaja, han er jo bare tre år gammel da, så er vel ikke noe jeg kan ta meg nær av;)
Så var helga over, nok en gang. Resten av søndagen gikk forøvrig med til å øve til mandagens skriftlig eksamen. Føltes ikke så veldig som en eksamen, dessuten teller det ikke noen ting, men er da det de kaller det, så da sier vi det. Høres plutselig mye mer seriøst ut da;) Var litt vanskeligere enn de tidligere prøvene, i tillegg en del lenger. Fikk heldigvis ekstra tid, tre timer i steden for to, hvis ikke hadde jeg aldri blitt ferdig. Spent på resultatet, følte jeg fikk til det meste, men kan alltid ha mer eller mindre feil enn det man trodde, så utfallet kan gå begge veier.. Vi får se..!
Så var det muntlig eksamen i dag, den hadde jeg gruet meg mer til, men tror faktisk den gikk bedre enn skriftlig! Først kom jeg inn og skulle velge en oppgave av tre mulige. Valgte et bilde av en mann som sa: "Don't you speak english!" og to aliens på andre siden som sa: "!"=)"()!((#())==(Q()Q!". Hehe. Så fikk jeg ti minutter til å tenke ut noe å si, før det altså var duket for fremføringen. Eller, samtalen er mer riktig ord for det. Satt ovenfor sensor ved et bord, og snakket om alt jeg kunne tenke meg, hvorfor jeg tror språk er viktig osv. Fikk dratt inn både litt au pair-snakk, litt om Norge og litt fremtidsutsikter. Vet ikke om alt var like relevant til oppgaven, men tror faktisk det viktigste bare var at sensor forstod at jeg var i stand til å snakke. Fikk ikke vite noe resultat nå, men hun sa til meg etterpå at jeg snakket sammenhengende og med god flyt, og at jeg ikke trengte å bekymre meg;) Så da gidder jeg ikke gjøre det! Noe jeg stusset over, som var litt rart, var at den som skulle fremføre etter meg og fikk oppgaven da jeg startet, satt i rommet mens jeg framførte! Jeg var første mann, så jeg var alene mens jeg "forberedte" meg. Gjorde meg forsåvidt ingenting, jeg tenkte ikke over at hun var der, men er jo litt merkelig, når jeg tenker meg om.. Jeg er egentlig glad for at jeg var først, hvis ikke tror jeg det hadde vært vanskelig å konsentrere seg om oppgaven, og hadde sikkert tenkt: "Åh, det var et bra poeng! Synd hun sa det først, for nå kan ikke jeg si det". Som førstemann, kan man hvertfall ikke bli beskyldt for å ha hermet etter noen!
Det var altså litt av årsakene til lite blogging de siste dagene, så håper jeg er unnskyldt! Ellers har i dag vært en veldig fin dag, hatt besøk av onkelen til David og kona til middag. Følte faktisk jeg fikk vært litt med i samtalen, særlig Danielle, kona til onkelen, er veldig grei å prate med..! Alt som skal til, er noen som virker interesserte og stiller meg litt spørsmål.. Da kan jeg godt prate i vei, jeg! Var også usedvanlig koselig da ungene skulle legge seg, og jeg ble med opp for å si godnatt. Endte med at jeg la meg litt i senga sammen med Emma og Auguste. Emma leste for meg i en bok om hester, mens Auguste strøk meg på kinnet og sørget for at jeg ikke ramlet ned til "haiene". Utrolig hyggelig, var der minst 15-20 minutter. Rart hvor lite som skal til for at jeg føler at det har vært en fin og vellykket dag! Var ikke så lett å komme seg vekk, Auguste ville bli med og sove hos meg. Fikk overtalt han til å bli, og avtalte at han kunne komme å vekke meg i morgen tidlig. Da var det greit;) Spørs om jeg er like fornøyd med meg selv når han banker på døra kl 8 i morgen tidlig..!
Og jo, en siste ting, om Auguste det også, selvsagt.. Etter badinga klarte jeg ikke få på han pysjen, han gjemte seg nemlig i senga til Emma. Så sa jeg at hvis han lå rolig, skulle han få bli med meg til Norge. Da han fortsatte å tulle, sa jeg: "hade, nå drar jeg til Norge", og begynte å gå mot døra. Da kom han løpende etter helt på gråten (ikke tull en gang!) og sa at han også ville bli med! Lurer på om det blir sånn den dagen jeg drar...
...som i dag er om 1/2 mnd! Herlighet, det er virkelig ikke lenge, dere!
Sees snart:D
torsdag 10. juni 2010
Auguste ♥
Har jo lenge lovet dere et innlegg om minstemann Auguste, og når passer det vel bedre enn nettopp i dag, på bursdagen hans!? Han fyller nemlig tre år i dag:D
Jeg skal ikke legge skjul på at jeg til tider har klaget og irritert meg over at jeg kom til en familie med et såpass lite barn. For ja, det er mye jobb, kanskje mer enn jeg hadde regnet med på forhånd. I starten måtte jeg skifte bleier og legge han i tillegg til de oppgavene jeg fremdeles har, bl.a. å kle på han, bade han og rett og slett være med han. Tør/kan nesten ikke gå fra han et sekund, i frykt for at noe skal skje. Har jo også som sikkert de fleste har fått med seg, hatt et par ganske så ekle episoder som inneholdt både mynter og klinkekuler...
Men til tross for at det til tider er slitsomt og at jeg ofte føler at han ikke setter stor nok pris på alt jeg gjør for han, så er det ikke dette jeg kommer til å huske han for. For jeg får så utrolig mye igjen for alt slit og strev. Som når han kommer løpende mot meg og omfavner meg etter at jeg kommer hjem etter en helg i Paris, når han roper på meg nedenifra og trenger min hjelp når jeg er en snartur på rommet, og når dagmammaen forteller at han gråtende har spurt etter meg i barnehagen. Slike opplevelser veier så absoutt opp, og vel så det, og får meg til å glemme de mindre positive tingene. Jeg føler meg til nytte og nødvendig, jeg er en naturlig del av livet hans. Derfor vil jeg våge å påstå at det blir litt rart for han når jeg drar. Kanskje ikke helt som å ta fra han mammaen, men jeg tror (og håper) han vil merke at jeg drar. Hvertfall til å begynne med. Men jeg vet at han er liten og kanskje vil glemme meg helt etter en stund. Men minnene jeg har kan ingen ta fra meg.
Auguste er en oppegående, sta og livlig treåring. Nå kjenner jeg ikke så veldig mange på hans alder, men sammenliknet med tremenningen hans, snakker han ekstremt mye mer og virker generelt litt smartere (men nå kan det jo selvsagt hende at det er tremenningen som ligger litt under gjennomsnittet og ikke omvendt...). Jeg blir i hvertfall overrasket over hvor bra han snakker. Hallo, jeg som er 17 år eldre snakker til tider dårligere fransk enn han! Han er også veldig bestemt og er vanskelig å overtale hvis han først har bestemt seg for noe. Det er vel dét man kan kalle trassalderen. Likevel syns jeg han etter hvert har blitt flinkere til å høre og godta at jeg faktisk bestemmer over han og ikke omvendt;) Og viktigst av alt er han en munter og stort sett glad unge som tenker på og bryr seg om alle rundt seg. Særlig dyr og babyer. De snakker han til med så lys stemme han klarer og spør: "Ca va bebe/chien (Går det bra baby/hunden)?
Noe av det søteste Auguste gjør, er også når han hermer etter meg og gjør stemmen sin mer "voksen". Som når jeg oppgitt roper på de tre andre at de skal komme og bade, gjentar han det etter meg på samme måte. Det samme gjør han når foreldrene eller jeg kjefter på en av søsknene, så gjør han det samme med morsk stemme. I tillegg sier han også ofte ting til meg som jeg pleier å si han. F.eks. da jeg spilte fotball med Stanislas, ropte han: "Attention, Kristine, tu vas tomber!" (Vær forsiktig, Kristine, du kommer til å falle!). Da ler jeg godt for meg selv og sier takk for at han passer på meg. Det samme gjelder hvis jeg har et sår e.l. så spør han forskrekket hva som har skjedd. Han spør også ofte om jeg har falt på skolen, eller om det er noen som har vært slemme mot meg. Må nesten bare spille med, lettere det enn å si at egentlig så er det bare fordi jeg biter negler (eller, rundt neglen rettere sagt..).
Han er også veldig sjenerøs med kyssene og noen ganger omfavner han meg og prøver å kysse meg på munnen! Hvis han får det til, så ler han godt etterpå og sier at jeg er kjæresten hans. Det sier han også noen ganger når jeg ber han om å si 'vær så snill' og 'tusen takk'. Av og til så legger han til: "Merci, l'amoureuse de ma vie" (Takk mitt livs kjærlighet). Gjett om han kommer til å få draget på damene når han blir eldre, det tror jeg hvertfall!
Så er han jo bare verdens søteste da med sine store blå øyne og blonde hår. Man må jo bare la seg sjarmere. Av og til tuller jeg med han og sier han er så søt til å spise opp. Så spør jeg han om jeg ikke vær så snill kan få lov til å spise et øre. Da sier han at det kan jeg dessverre ikke, for han trenger begge to. Dessuten er de for harde til å spise, i følge han.
Noen ganger når vi ser på film (stort sett en film vi har sett 1000 ganger og som jeg derfor kan utenat), begynner jeg å synge med når det er en kjent sang. Først så sier han at jeg må slutte å synge, men da jeg later som at jeg gråter, skyndter han seg å si at det ikke gjør noe og at jeg kan få synge. Så pleier jeg å si at jeg ikke vil synge likevel, men da sier han alltid at han vil at jeg skal synge.
Da vi var på sykkeltur på fredag, spurte han en gang hvor mamma var og ville dra hjem til henne. Så spurte jeg om han ikke liker meg og heller vil ha mamma. Da fikk jeg en gang til svar at han likte begge to like mye, men nå måtte han hjem til mammaen sin. Så sa han etterpå at jeg godt kunne få bli med hjem til han hvis jeg hadde lyst!
Ellers så vil han også veldig ofte bli med meg til Paris og så spør han ofte om jeg skal til Norge. Så sier jeg at jeg ikke drar med en gang, men at det ikke er så veldig lenge til. Da vil han jammen bli med meg dit også, sier han! Av og til viser jeg han bilder av familien, Max, hytta osv. Han vil veldig gjerne bli med på hytta og fiske krabber! Han er det familiemedlemmet her som er mest nyskjerrig på Norge, det er helt sikkert. Så hvem vet, kanskje har jeg med meg en liten blindpassasjer når jeg kommer hjem i slutten av juni..?
Enda er det sikkert masse jeg har glemt.. Går ikke en dag uten at han får meg til å smile og le over noe han sier eller gjør. Men dere skjønner vel greia, så er vel strengt tatt ikke nødvendig å ramse opp mer;) Det er ikke alt som høres så bra ut når jeg skriver det, er mye søtere i virkeligheten, naturligvis. Skal prøve å ta opp noe på film en gang, for virkelig mange øyeblikk jeg har lyst til å forevige.
Så jeg vil tilslutt bare gjenta at selv om jeg til tider irriterer meg og er lei av å være reservemamma og leve på andres premisser, så får jeg enormt mye igjen. Jeg er fremdeles klar for å bli ferdig snart og ville nok ikke fortsett som au pair videre hvis jeg ble spurt om det. Det er nok nå. Men jeg angrer absolutt ingen ting, jeg tror jeg ikke har lært mer noen gang enn nettopp dette året her. Da tenker jeg ikke på historie, geografi, eller andre fag, men om meg selv, fransk språk og kultur, og har også fått et lite innblikk i alle de ulike sidene ved det å være småbarnsmor. Jeg har med andre ord fått utrolig mange livserfaringer som jeg kommer til å ha stor nytte av senere i livet.
Og med det setter jeg strek for dette innlegget dedikert til Auguste.
Hipp hurra for Auguste!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
