Streikende tog og forsvunnede skilpadder

Til tross for de to mindre hyggelige begivenhetene overskriften røper, har dagen i dag vært veldig deilig og avslappende..! For det at det var storstreik i dag, og derfor fare for at toget mitt ikke skulle gå fra og/eller til Paris, gjorde at jeg like gjerne ble hjemme. Og var egentlig litt deilig å bli hjemme, nemlig ingen barn der på torsdager, så hadde derfor helt fri frem til henting på skolen halv fem. Digg! Det at det var ekstremt fint og varmt vær, gjorde ikke situasjonen noe verre, så satt i solstolen så og si hele formiddagen i dag! Og ettersom det var så varmt, var det mye bedre å tilbringe dagen i bikini i hagen, enn traskende gatelangs i en storby. De monumentene og bygningene jeg gikk glipp av i Paris, løper jo ikke fra meg, så får heller ta igjen i helgen..

Etter lunsj, som jeg hadde med Rebecca, David, samt Rebeccas mor Anita og hennes søster Nicole (de kom til oss i går kveld, for de har vært på tur rundt i Sør-Frankrike), ble jeg alene, for samtlige dro et eller annet sted. Dermed fikk jeg også "ansvaret" for Oscar, som tidligere nevnt altså er en skilpadde og vårt nye familiemeldem. Det måtte da være overkommelig, skulle man tro, men faktisk så var det nesten så det gikk veldig galt... Mens jeg solte meg, sjekket jeg innimellom at han befant seg i "buret sitt" (Rebecca har inngjerdet et hjørne i hagen v.h.a. noen planker), noe han til en hver tid gjorde. Så kom David hjem, og jeg gikk like etter for å hente Stan og Auguste på skolen. Da vi kom hjem, var David dratt for å hente de to eldste, og jeg kom på at det kanskje var på tide å sjekke at alt var i orden med Oscar. Men befant Oscar seg der han skulle? Nei!! Jeg fikk litt småpanikk, men tenkte at det ikke var såå lenge siden sist jeg sjekket, og en skillpadde kan vel tross alt ikke komme seg så veldig langt. Dette ordner seg, Kristine. Men jeg kunne ikke se han noe sted! I tillegg hadde jeg Auguste etter meg som maste om 'gouter', og jeg som svarte litt småhysterisk at jeg skulle hjelpe han når jeg hadde funnet Oscar. Samtidig prøvde jeg å få Stan til å hjelpe meg å lete, men for han gjorde det visst ikke så mye at skilpadden var forsvunnet. Så jeg sluttet først masingen til Auguste ved å gi han en flaske kakao, og fortsatte letingen på egenhånd. Jeg lå til og med på alle fire og så under busker, dyttet til side planter o.l. som skjulte mulige gjemmesteder. Men jeg fant han ikke noe sted, og var nesten litt på gråten. Ikke fordi jeg hadde fått et så utrolig nært forhold til han, eller at det gjorde meg så veldig mye at han var borte. Men det var så utrolig typisk det var at han absolutt var nødt til å ta seg en tur på egenhånd akkurat den dagen jeg hadde ansvaret for han! Så for meg den huskestuen når resten av familien kom hjem, og at det siste de ville huske meg for var: "hun som mistet skilpadden vår". Like etter kom David og ungene hjem, og Stan løper og forteller dem hva som har skjedd. Men på et mirakuløst vis, får jeg plutselig øye på han i buskene (der jeg tidligere hadde lett) rett ved porten. Da ble jeg utrolig lettet, nesten så jeg begynte å gråte (av glede denne gangen)! Han har hatt utrolig flaks, for tenk hvis han hadde kommet seg under bilen, og David hadde dratt, og dermed...no more Oscar. Hadde ikke akkurat regnet med at en skilpadde betydde et 5. barn, men så feil kan man ta..! Så jammen bra jeg kun har igjen 5 dager her! Skal prøve å ikke miste flere skilpadder (ingen unger heller, for den saks skyld) i løpet av denne (korte) tiden... Men kan aldri vite. Det som er sikkert, er at jeg i hvertfall aldri skal undervurdere evnene til en skilpadde mer..! De kan visst klatre også, det har jeg nå lært.

Før jeg begynner å tørrprate og vikle meg bort fra overskriften, så tenker jeg like gjerne vi avlsutter. Det er kanskje ikke så dumt for meg å få litt blund på øyet før nok en dag er i gang, så altfor fort..

Så, god natt, alle sammen!

♥