Det ikke helt ukjente senteret Pompidou
En søt statue/fontene som ville bli tatt bilde av
Drakk god kaffe og spiste (veldig typisk fransk) makronSå sitter jeg her (nok en gang), en søndag kveld. Stille og rolig i huset, noe det ikke er så ofte, da barna er i seng.. Ute er det mørkt og kaldt, sikkert ingen ting sammenliknet med i Norge, men høsten har for alvor kommet hit også.
Siden forrige innlegg, har det allerede gått en hel helg. Gått fort, selv om denne helgen har vært noe mer rolig enn de to foregående, men litt godt det også. Man trenger litt tid til å ikke gjøre noe, i hvertfall gjør jeg det. Det trenger ikke på død og liv skje noe hele tiden.
Fredagen var hjemme-dag med Auguste, første delen av dagen gikk faktisk veldig fint, kanskje litt fordi både David jobbet hjemme og vi fremdeles har besøk av Christelle. Da var det liksom enda flere til å underholde Auguste. Jeg hentet Stan på skolen halv 5, slik jeg pleier, og da jeg kom hjem, var jeg alene med han og Auguste (Rebecca og Christelle var borte, David var hjemme, men jobbet på kontoret). Alt gikk fint til å begynne med, vi satt og så på tv, da Stan plutselig finner ut at han vil slå av tv-en. Ikke spør meg hvorfor. Det vil jo ikke Auguste, så jeg spør han om han vil bli med opp å se ferdig en film vi begynte på tidligere på dagen. Det vil han gjerne, men han vil ha med Stan. Stan begynner da å kaste klinkekuler rundt omkring, noe som fanger oppmerksomheten til Auguste. De skriker og løper rundt, mens jeg iherdig forsøker å få de til å dempe seg, særlig fordi faren jobber i rommet ved siden av. Jeg får tilslutt med meg Auguste, men da synes vel ikke Stan det var noe gøy mer, så han begynner å slå en tomflaske, først mot veggen, deretter mot Auguste. Jeg ber han så bestemt jeg klarer om å slutte, noe han selvsagt ikke gjør, og etter litt begynner Auguste å gråte. Med andre ord, fullt leven i gangen. Jeg blir da ordentlig sint, og føler Stan har fått nok sjanser, så jeg går mot han og tar han hardt i armen og snakker (les: skriker) til han. Jeg tror ikke det gjorde så veldig vondt, men han ble nok litt skremt av at jeg faktisk kan reagere sånn, så han løp hylende til rommet sitt. Jeg får selvsagt dårlig samvittighet med en gang, og prøver i et kvarters tid å godsnakke litt med han. Først virker det nyttesløst, men går litt bedre etter hvert. Kiling var visst det som skulle til! Det går over i leking, noe som var veldig gøy helt til Stan ramler og slår hodet, da ble det enda litt gråting. Det gikk heldigvis over ganske fort. Forhåpentligvis skjønte Stan at det faktisk er meg som bestemmer, og at jeg også kan bli ordentlig sint noen ganger. Annet enn denne lille (virker kanskje litt blåst opp her) hendelsen, var det en nokså grei dag, og en særdeles rolig fredagskveld.
Lørdag fikk jeg dra til Paris på dagen, ettersom jeg skulle være barnevakt på kvelden. For å få mest mulig tid i Paris, dro jeg inn med 11-toget. I dag, som for to uker siden, hadde jeg en avtale med Marie om å møtes på St Michel. Hadde litt god tid, så ruslet litt rundt i området Les Halles, der bl.a. senteret Pompidou ligger. Da jeg møtte Marie kl 1, ruslet vi litt rundt i dette området, og fikk med oss litt shopping (var vel egentlig bare meg som kjøpte noe, Marie er ganske blakk for øyeblikket). Føler at pengene brukes opp lett, men matutgifter har en stor del av skylden for det.. Så har jeg også startet julegavehandelen, for at pappa kanskje kan ta med seg noe når han kommer i november. Litt deilig å bli ferdig med så mye som mulig ganske tidlig synes jeg, kan tenke meg at det er ganske kaos i butikkene her i desember.. Etter et par timers vandring havnet vi (nok en gang) samme koselige kafé med utrolig god kaffe ved St Michel. Tiden flyr i godt lag, så etter å ha sittet der en stund, måtte jeg tenke på å komme meg hjemover. Jeg måtte nemlig være tilbake til badingen, dvs. kl syv. Var bare barnevakt for Stan og Auguste, for de to eldste ble med de voksne i selskapet. Heldigvis var de greie begge to, og gikk frivillig med på å legge seg etter å ha sett ferdig en film. Stan ville absolutt henge opp et innrammet diplom på veggen, noe jeg heldigvis klarte å overtale han til å vente med. Visste jo ikke om det var greit for foreldrene, i tillegg ville det bråkt noe veldig hvis han skulle hamret løs på veggen. Så han gav seg heldigvis uten for store protester.
I dag, søndag, sov jeg leenge. Hadde bestemt meg for å ikke ha på noe alarm, bare vokne av meg selv, for en gangs skyld. Det gjorde jeg ca kvart på 11. Egentlig hadde jeg ikke noe særlig program for dagen, ikke avtalt noe med noen. Vurderte å dra til Paris, men var også litt lite lysten på nok et par timer på toget. Føler egentlig at jeg brukte mesteparten av dagen til å finne ut hva jeg ville gjøre. Jeg måtte få øvd litt til prøven jeg har om et par dager, jeg ville trene, tegne og kanskje finne på noe med noen, men aller mest ville jeg bare slappe av. Det ble også mest av det siste. Til lunsj fikk vi besøk av en vennefamilie, så var folksomt her noen timer, men var veldig hyggelig. Følte liksom jeg måtte være litt tilstede, så etter lunsj og litt snakking med gjestene, var klokka alt over fire. Fikk derfor ikke begynt franskøvingen før nærmere halv fem, så droppet jeg å dra til Paris (ble nemlig spurt om å møte noen venner i kveld). Er også litt kort tid å dra inn til Paris for bare et par timer. Igjen, noe av det kjipe med å bo så langt unna, alt må planlegges så nøye, og en lang togtur med et tog som går sjelden (og et siste tog som går altfor tidlig) gjør det vanskeligere for meg enn for de som bor mer sentralt. Selvsagt litt dumt å si nei, men det kommer vel flere anledninger. Fikk heldigvis (etter mye om og men) presset meg selv til å ta en løpetur på kvelden. Var veldig kaldt før jeg fikk opp pulsen, og litt vel tungt, men føltes i det minste godt etterpå. Så da kom det i det minste noe godt ut av dagen.
Siden forrige innlegg, har det allerede gått en hel helg. Gått fort, selv om denne helgen har vært noe mer rolig enn de to foregående, men litt godt det også. Man trenger litt tid til å ikke gjøre noe, i hvertfall gjør jeg det. Det trenger ikke på død og liv skje noe hele tiden.
Fredagen var hjemme-dag med Auguste, første delen av dagen gikk faktisk veldig fint, kanskje litt fordi både David jobbet hjemme og vi fremdeles har besøk av Christelle. Da var det liksom enda flere til å underholde Auguste. Jeg hentet Stan på skolen halv 5, slik jeg pleier, og da jeg kom hjem, var jeg alene med han og Auguste (Rebecca og Christelle var borte, David var hjemme, men jobbet på kontoret). Alt gikk fint til å begynne med, vi satt og så på tv, da Stan plutselig finner ut at han vil slå av tv-en. Ikke spør meg hvorfor. Det vil jo ikke Auguste, så jeg spør han om han vil bli med opp å se ferdig en film vi begynte på tidligere på dagen. Det vil han gjerne, men han vil ha med Stan. Stan begynner da å kaste klinkekuler rundt omkring, noe som fanger oppmerksomheten til Auguste. De skriker og løper rundt, mens jeg iherdig forsøker å få de til å dempe seg, særlig fordi faren jobber i rommet ved siden av. Jeg får tilslutt med meg Auguste, men da synes vel ikke Stan det var noe gøy mer, så han begynner å slå en tomflaske, først mot veggen, deretter mot Auguste. Jeg ber han så bestemt jeg klarer om å slutte, noe han selvsagt ikke gjør, og etter litt begynner Auguste å gråte. Med andre ord, fullt leven i gangen. Jeg blir da ordentlig sint, og føler Stan har fått nok sjanser, så jeg går mot han og tar han hardt i armen og snakker (les: skriker) til han. Jeg tror ikke det gjorde så veldig vondt, men han ble nok litt skremt av at jeg faktisk kan reagere sånn, så han løp hylende til rommet sitt. Jeg får selvsagt dårlig samvittighet med en gang, og prøver i et kvarters tid å godsnakke litt med han. Først virker det nyttesløst, men går litt bedre etter hvert. Kiling var visst det som skulle til! Det går over i leking, noe som var veldig gøy helt til Stan ramler og slår hodet, da ble det enda litt gråting. Det gikk heldigvis over ganske fort. Forhåpentligvis skjønte Stan at det faktisk er meg som bestemmer, og at jeg også kan bli ordentlig sint noen ganger. Annet enn denne lille (virker kanskje litt blåst opp her) hendelsen, var det en nokså grei dag, og en særdeles rolig fredagskveld.
Lørdag fikk jeg dra til Paris på dagen, ettersom jeg skulle være barnevakt på kvelden. For å få mest mulig tid i Paris, dro jeg inn med 11-toget. I dag, som for to uker siden, hadde jeg en avtale med Marie om å møtes på St Michel. Hadde litt god tid, så ruslet litt rundt i området Les Halles, der bl.a. senteret Pompidou ligger. Da jeg møtte Marie kl 1, ruslet vi litt rundt i dette området, og fikk med oss litt shopping (var vel egentlig bare meg som kjøpte noe, Marie er ganske blakk for øyeblikket). Føler at pengene brukes opp lett, men matutgifter har en stor del av skylden for det.. Så har jeg også startet julegavehandelen, for at pappa kanskje kan ta med seg noe når han kommer i november. Litt deilig å bli ferdig med så mye som mulig ganske tidlig synes jeg, kan tenke meg at det er ganske kaos i butikkene her i desember.. Etter et par timers vandring havnet vi (nok en gang) samme koselige kafé med utrolig god kaffe ved St Michel. Tiden flyr i godt lag, så etter å ha sittet der en stund, måtte jeg tenke på å komme meg hjemover. Jeg måtte nemlig være tilbake til badingen, dvs. kl syv. Var bare barnevakt for Stan og Auguste, for de to eldste ble med de voksne i selskapet. Heldigvis var de greie begge to, og gikk frivillig med på å legge seg etter å ha sett ferdig en film. Stan ville absolutt henge opp et innrammet diplom på veggen, noe jeg heldigvis klarte å overtale han til å vente med. Visste jo ikke om det var greit for foreldrene, i tillegg ville det bråkt noe veldig hvis han skulle hamret løs på veggen. Så han gav seg heldigvis uten for store protester.
I dag, søndag, sov jeg leenge. Hadde bestemt meg for å ikke ha på noe alarm, bare vokne av meg selv, for en gangs skyld. Det gjorde jeg ca kvart på 11. Egentlig hadde jeg ikke noe særlig program for dagen, ikke avtalt noe med noen. Vurderte å dra til Paris, men var også litt lite lysten på nok et par timer på toget. Føler egentlig at jeg brukte mesteparten av dagen til å finne ut hva jeg ville gjøre. Jeg måtte få øvd litt til prøven jeg har om et par dager, jeg ville trene, tegne og kanskje finne på noe med noen, men aller mest ville jeg bare slappe av. Det ble også mest av det siste. Til lunsj fikk vi besøk av en vennefamilie, så var folksomt her noen timer, men var veldig hyggelig. Følte liksom jeg måtte være litt tilstede, så etter lunsj og litt snakking med gjestene, var klokka alt over fire. Fikk derfor ikke begynt franskøvingen før nærmere halv fem, så droppet jeg å dra til Paris (ble nemlig spurt om å møte noen venner i kveld). Er også litt kort tid å dra inn til Paris for bare et par timer. Igjen, noe av det kjipe med å bo så langt unna, alt må planlegges så nøye, og en lang togtur med et tog som går sjelden (og et siste tog som går altfor tidlig) gjør det vanskeligere for meg enn for de som bor mer sentralt. Selvsagt litt dumt å si nei, men det kommer vel flere anledninger. Fikk heldigvis (etter mye om og men) presset meg selv til å ta en løpetur på kvelden. Var veldig kaldt før jeg fikk opp pulsen, og litt vel tungt, men føltes i det minste godt etterpå. Så da kom det i det minste noe godt ut av dagen.
Slenger med noen bilder fra lørdagen i Paris, for har en tendens til å bli litt vel mye tekst.. Så snakkes vi snart igjen!
Hei K. Bare så du vet det, jeg har kun håndbaggasje når jeg kommer i november. Har neppe plass til veldig mye. :) Prøv å kjøpe små ting....
SvarSlettHilsen P