Så var vi her igjen... Endelig tatt mot til meg for å skrive på søndag, i steden for å drøye til tirsdag eller onsdag. Høres kanskje ut som om det er en byrde for meg å måtte skrive på bloggen, og må innrømme at det av og til ikke er det som frister mest. Det kan henge sammen med at når jeg først har fri, vil jeg ikke bruke en time av tiden på å skrive blogg. Kunne selvsagt skrevet mindre og sjeldnere. Kanskje jeg også kommer til å skrive litt mindre etterhvert. Men når jeg først kommer i gang, så har jeg plutselig masse og fortelle som jeg egentlig ikke hadde tenkt til da jeg startet. Så blir det langt likevel. Og når sant skal sies, så skriver jeg jo ikke bare fordi jeg føler jeg må, jeg skriver jo for å fortelle dere mine opplevelser og tanker, hva som foregår i livet mitt dette året. Og er veldig glad for at jeg startet med det, særlig fordi jeg får så mange gode tilbakemeldinger (riktignok ikke så veldig mange kommentarer, men muntlig og gjennom mail) og jeg vet at mange setter veldig pris på å lese. Så det er jo veldig hyggelig. Og så er det selvfølgelig en fin måte for meg å få ut mine følelser, for tenk, snakker omtrent bare med andre folk i helgene... Snakker selvsagt med folk på skolen og med familien, men det blir mer om praktiske ting, og mer sånn høflighetsfraser, som: "hei, hvordan går det?", "jo takk, går bra, og med deg?", "bare bra". Er liksom ikke til familien jeg legger ut om hvordan jeg har det, hva jeg føler og tenker om ditt og datt. Joda, vi har en god tone, og de sier jeg bare må komme til dem hvis det er noe som plager meg, men det føles ikke naturlig for meg å snakke med dem om sånne ting. Så da blir det stort sett bare når jeg treffer de andre jentene i helgene at vi får snakket ut, sammenliknet våre hverdager, gitt hverandre råd osv. Selvsagt også med familie og venner via mail, skype og facebook, men er så utrolig takknemlig for at vi har blitt en så fin gjeng med au pairer. Ser på de som virkelig gode venner etterhvert. Og hjelper jo selvsagt veldig når vi alle er i samme "båt" og vet akkurat hva den andre snakker om... Situasjonen hadde vært en helt annen uten disse jentene, så må bare si det (kanskje noen av dere leser dette også) at jeg er veldig glad jeg ikke er her alene og at jeg har dere her til å hjelpe meg gjennom en innimellom tøff hverdag. Gleder meg masse til de siste månedene sammen med dere, jenter!
Det er dét jeg mener. Jeg hadde absolutt ikke planlagt å skrive dette da jeg startet, det er sånn som bare skjer av seg selv når jeg begynner. Ting kommer av seg selv, fingrene bare følger tankene mine. Nå skal jeg prøve å finne den røde tråden igjen og komme meg tilbake til det jeg egentlig skulle fortelle om i dette innlegget. Nemlig de siste dagene. Og de siste dagene har det vært H E L G ! ! ! (vet at det var noen dager før det også jeg ikke har snakket om, men kommer ikke på noe spesielt som skjedde da, så hopper rett til helgen!)
Og må faktisk si at dette har vært tidenes roligste helg. Mest fordi jeg merket at kroppen min hadde godt av å komme seg etter den noe reduserte tilstanden denne uka, men også fordi jeg ikke hadde så mye i mot en rolig helg. Man trenger tross alt ikke dra ut hveer eneste helg, heller da.. Så var egentlig ikke så viktig for meg å dra ut. Jeg er jo, som mange vet, en rolig person i utgangspunktet, som har et større behov enn de fleste å være en del alene. For min del, må det ikke på død og liv skje noe hele tiden. Og det trenger ikke bety at jeg ikke liker å dra ut, ha det gøy med venner, eller å være sosial for det. Liker det også selvsagt veldig godt! Men av og til foretrekker jeg nesten heller å være alene. Synes det er godt å bare slappe av uten å ha noe jeg
må gjøre. Og ta meg tid til å gjøre det jeg har lyst til..! Som for eksempel å tegne litt, lese, ta meg et varmt bad, se en film, lage meg noe godt å spise, gå en tur... Vet at noen har det sånn at de må ha folk rundt seg hele tiden, men jeg er nok mer av typen som må ha tid for meg selv innimellom. Ikke hele tiden, men av og til. Kristine-tid.
Det ble mye Kristine-tid denne helga. For fredag kveld dro nemlig ungene til Mailly og Axel (en venninne av Rebecca og sønnen hennes) der de skulle overnatte. David og Rebecca skulle ut og spise med venner. Hva vil det si? Jo, Kristine hadde huset for seg selv! Yeeey! Det er nemlig ikke ofte det ikke er noen andre hjemme, så det var veldig deilig. Tiden brukte jeg på å få vasket et par klesvasker, som jeg som kjent aldri får tid til ellers. Siden jeg fortsatt var småsyk, hadde jeg fortsatt ikke særlig matlyst, så middagen min bestod av makaroni med ketchup..! Så lagde jeg meg heller en bedre dessert, youghurt med eple- og kiwi-biter. Det kan anbefales! Så enkelt og godt! Og (nokså) sunt.. Rart det, hadde både sjokolade og is jeg kunne tatt, men etter at jeg har redusert inntaket av søtsaker etter jul, merker jeg at lysten blir mer og mer borte. Det frister liksom ikke så mye lenger. Så selv om jeg har gitt meg selv lov til å spise hva jeg vil i helgene, ender jeg opp med å nesten ikke spise noe søtt da heller, fordi jeg rett og slett ikke har lyst på! Etter middag tok jeg meg et laaangt varmt bad (for å vente på at klesvask nr 1 skulle bli ferdig), med skrubb og ansiktsmaske. Ikke så ofte jeg får utnyttet badefasilitetene, ettersom vi nesten aldri har varmtvann igjen til kvelden.. Så avsluttet jeg med en romantisk film som het "A lot like love", alt i alt en bra film hvis man liker den slags da selvsagt.. Bortsett fra litt klesvasking, var det absolutt en veldig fin, deilig og avslappende kveld!
Lørdag morgen spurte Rebecca meg hvordan formen var. Jeg svarte at den var ca sånn som dagen før, at jeg ikke hadde mer feber, men forsatt forkjølelse og av-og-på-hodepine. Før jeg visste ordet av det, hadde Rebecca bestilt legetime til meg!? Som om det nå var nødvendig.. Følte meg absolutt ikke syk nok til å dra til legen, men på en annen side, skulle det nå være et skjult virus eller noe, så kunne det jo være greit å sjekke det opp. Så lørdag morgen var jeg altså hos legen. På fransk. Skummelt! Neida. Eller kanskje litt. Men han var veldig hyggelig, og som jeg omtrent visste på forhånd, var det absolutt ikke noe mer alvorlig enn litt forkjølelse. Altså litt bortkastet. Kostet også 22 euro, men det skal jeg visstnok få tilbake, må bare fylle ut og sende inn et skjema. Så regner med det. Var faktisk ikke meg som maste om å dra til legen, så litt kjipt å bruke en fjerdedel av lønna på lege.
Også lørdag kveld ble jeg bare hjemme, denne gangen var riktignok hele gjengen her, samt besøk av et vennepar med to barn. Jeg "slapp" heldigvis å spise med de voksne, så etter at barna hadde spist, fikk jeg spise i fred og ro. Grunnen til at jeg helst ville det, var både fordi de voksne spiser så sent, at jeg sikkert ikke hadde vært oppe hos meg selv før nærmere halv 11, og fordi jeg ikke alltid klarer å bidra så mye i samtalen, men mest fordi de skulle ha østers, noe som fremdeles ikke kan sies å være favorittmaten. Ble nok en film før sengetid, denne gangen en litt mer alvorlig (forsåvidt også litt romantisk), "The Reader". Synes det er en litt annerledes, og bra gjennomført film.
I dag, søndag var eneste dagen jeg dro til Paris for å sosialisere meg. Møtte Marie på vår faste kafe i St Michel. Godt å se henne igjen, skravla gikk som alltid i ett på oss begge (tror det ikke er noen andre jeg snakker så mye og intenst med som med Marie..)! Etter et par timer og en tur innom Starbucks for å få oss litt kaffe, dro vi til Le Marais der vi møtte Karoline. Allerede en god stund siden jeg har sett henne, så det var veldig hyggelig! Vi ruslet litt i smågatene og fant masse fint i vintagebutikkene. Sto over kjøpene denne gangen, mest fordi butikkene er så små, og på søndager kryr det alltid av folk, noe som gjør at jeg ikke orker å begynne og prøve klær. Kanskje like greit, så sparte man de pengene... Tiden fløy av gårde som alltid, og hadde bestemt meg for å rekke toget 18.43, noe som virket umulig da jeg var ved metroen på Chatelet rundt fem på halv syv. Tror jeg aldri har beregnet så dårlig tid. Men takket være min slalåm-løping mellom alle de treeige menneksene fra t-banen til toget (som er et godt stykke), så rakk jeg toget! Utrolig, men sant! Men løpingen gjorde meg ekstra tørr i halsen, så drakk opp det lille jeg hadde igjen av vann med en gang, og så startet selvsagt det hosteanfallet som viste seg å vare en halvtime (altså hosting så og si hver 5. sekund)! Huff, så fært det var.. Hvis det er noe som er verre enn hosteanfall, så er det hosteanfall på toget (hakket før hosteanfall i timen)! Føler alle snur seg og irriterer seg. Men kan jo være noe jeg innbiller meg da, for er jo ikke noe man kan noe for akkurat. Jeg skal hvertfall (prøve) å ikke irritere meg neste gang noen har hosteanfall på toget. Og tilby vedkommende vann.
Huffamei, så langt det ble... Virkelig ikke meningen. Prøvde faktisk å begrense meg, men feilet nok en gang... Vanskelig altså! Men skal vi si det var dét for denne uka? Nok lesestoff for en stund nå, vel!?
Håper alle har hatt en strålende helg, enten den ble brukt alene eller sammen med andre. Jeg fikk både det ene og det andre, så jeg må si meg fornøyd!
Kanskje jeg har samlet meg opp nok overskudd til å holde ut nok en uke..?
Bonne nuit, tout le monde:)
(den er for simpel til å oversette!)