Siste nytt fra sykesenga...

Lenge siden sist - igjen?

Denne gangen har jeg i det minste en ganske god grunn...

For siden mandag kveld, har nemlig ikke formen vært helt på topp. Sov nesten ingenting natt til tirsdag, hadde høy feber og frysninger. Tror jeg sjekket klokka minst ti ganger. Ikke tull engang. Ble hjemme fra skolen tirsdag, noe jeg hadde godt av, ellers har alt gått som "normalt". Med det mener jeg at jeg har jobbet som jeg pleier. Ikke tilbud om noe fri, nei. Smertestillende, har jeg derimott fått massevis av..! Hadde jo en litt liknende opplevelse for rundt tre uker siden, men det varte omtrent bare en dag, så kanskje det ikke varer så lenge denne gangen heller. Eller kanskje det dengang var en "førpremière" på hva jeg hadde i vente... For har tross alt vart hele to dager, og føler meg fortsatt ikke helt bra. Bedre, men ikke hundre prosent i toppslag. Føler jeg har gått rundt halveis i svime, og benyttet meg av hver minste mulighet til å sitte ned, om så bare for et par sekunder. Tirsdag var jeg attpå til barnevakt på kvelden, gikk heldigvis bra, men barna var ikke i seng før nærmere elleve...

I dag har vi vært på besøk på en venninne av Rebecca og hennes familie som av alle ting bor på en båt. Altså en "bobåt" (som Eline og jeg alltid har sagt). Og det var ikke liknende noen båt jeg har vært på for å si det sånn..! Utenfra så den riktig nok ganske "shabby" ut, men inni... Det var som å komme inn i et hus. Her var det funkis og moderne fasiliter over alt. Tre soverom alle med eget fancy bad, downlights (både i tak og gulv), glasstrapp og glassgulv enkelte steder, og til og med peis hadde de! Noe jeg derimot ikke så noe til, var ratt. Så undret meg litt om det egentlig gikk an å kjøre med den... Er visstnok en veldig vanlig måte å bo på dette her, slike båter ligger langs store deler av Seinen (elva som renner gjennom Paris), og her bor man året rundt. En ny opplevelse for meg, altså. Litt av grunnen til at vi dro dit på besøk, er fordi Rebeccas venninne, Cendrine, også er hennes partner i firmaet de nettopp har startet. Så de skulle på et møte i Paris. Ergo, jeg skulle være barnevakt i mens. for både mine fire "egne" barn, samt Cendrines tre. Det gikk forsåvidt greit nok, barna så på en film før gouter, og en halvtime etter det, kom mødrene tilbake. Får jeg noe "takk for at du passet barna mine, det var kjempe snilt"? Nei. Det jeg derimot hørte, var "kan du ikke rydde av bordet før dere drar, det er tusjer og ark overalt". Det er takken en stakkars au pair har etter å ha passet en annens barn. Burde fått tilleggsbetalt for barnepass av tre barn ekstra, spør du meg..

Men grunnet min svekkede situasjon de siste dagene, har jeg heller ikke fått utbrettet for dere hvordan frihelgen min var..! Det må jeg jo ikke glemme midt i all klagingen;) Føler nemlig det ofte blir litt av det, men som sagt; denne bloggen er vel så mye til for at jeg kan få ut mine tanker og følelser..! Men altså, helgen var herlig! Trenger virkelig de små avbrekkene fra hverdagen fylt med gråting og krangling. For føler meg faktisk som moren noen ganger. Så derfor setter jeg ekstra pris på å bare få være tenåring (kun et par måneder til jeg kan kalle meg det, forresten) uten andre enn meg selv å tenke på. Og selvsagt for det sosiale. Treffe vennene mine og møte folk på min egen alder. Så hadde det ikke vært for helgene, hadde dette vært en særdeles ensformig og til tider kjedelig jobb. Liker det jo, men trenger liksom å samle overskudd til å ta fatt på nok en ny uke.. Og oppsummering av det jeg brukte helgen på, var: koselig kafébesøk med mine norske venninner, bittelitt shopping i Les Halles, middag på resturant med Marie og svenske Sigrid (spiste verdens beste salat med kylling tandoori), et par timer på en middels bar, før vi dro til vårt faste "motell" hos Synne (som stakkars var barnevakt nok en gang), noen timer på "Macdo" (kallenavnet på McDonalds her), og moderne kunstmuseum (i forsøk på å gjøre noe mer nevneverdig..). Altså en innholdsrik helg, mye hyggelig samvær med herlige folk. Mye penger til mat, som alltid, ikke like gøy, men må til.

Tror ikke jeg orker å gå mer i detalj på hva vi gjorde, hverken for min egen del (jeg må sove), eller for deres (dere skal slippe å lese så langt).

Håper inderlig dette illebefinnende som er over meg om dagen, snart finner veien ut også, for virkelig ikke tid eller råd til å være syk. Ikke tid fordi jeg altså ikke får fri fra jobb før jeg er halvt død (nei, faktisk ikke det enda..), og ikke råd fordi hver gang jeg er borte fra skolen, "taper" jeg 10 euro. Allerede vært borte tre ganger etter jul, og faktisk bare gått en måned. Så vi satser på at en god natts søvn vil gjøre meg godt, og at jeg er feberfri og opplagt i morgen tidlig. Vet hvertfall at det ikke er noe lurt å karre seg til skolen hvis formen fremdeles er dårlig, da risikerer jeg vel at det blir enda verre. Og neimen om jeg vil kaste bort helgen på å være syk (faktisk bare 20 helger igjen her!), det som tross alt er ukas høydepunkt.. Så vi får vente i spenning og se hva som skjer... Krysser fingrene for at jeg har hellet med meg;)

Bonne santé!*



*skål, eller direkte oversatt: god helse - føler jeg trenger det nå