tirsdag 26. januar 2010

Allerede ny uke!?

Huff, nå er jeg litt sint på meg selv som ikke fikk meg til å skrive på søndag... Nå må jeg ta "straffen" og skrive for hele fire dager, både helgen og denne uka til nå. Kunne selvsagt gjordt det mandag, men da var det "liksom" øving til prøven jeg hadde i dag som stod på programmet. Og så kunne jeg begynt tidligere i kveld enn kvart over 11 på kvelden, men har seg sånn at jeg var barnevakt i kveld, så ikke hatt tid. Kanskje derfor det frister ekstra lite å begynne nå, men skriver i hvertfall littegrann, så dere hvertfall vet at jeg lever...

Hjemme fredag kveld (slik jeg så og si alltid er...), Rebecca var borte i helgen, men Mami (bestemoren) var fortsatt på besøk, så jobbmessig en ganske deilig helg, for barna ble automatisk mer opptatt av henne, pluss at hun selvsagt bare syns det er stas å være med barnebarna - fint for meg..

Dro til Paris lørdag ettermiddag der jeg møtte min gode venn Marie (som alltid uten penger, så hvem andre enn meg stilte opp for en venn i nød..? Joda, skal få tilbake, så så snill er jeg ikke..) til en kaffe på vår faste stamkafé i St Michel. Deilig å prate litt! Så skulle vi sjekke ut stemningen i byen, og jo da, en del liv var det..! Men ikke såå gøy at vi ble ute hele natta, så fant ut at vi ville ta siste banen hjem, dvs. 01.30 Vi var der ca 01.35, men pleier å gå fint, for de går som oftest senere enn presis halv. Og da vi kom ned til metroen, pustet vi lettet ut, for stod at det skulle komme en bane om 7 min. Men så plutselig kommer det en sprakende stemme på høytaller som sier at det ikke kommer flere baner i "vår" retning. Da merket vi irritasjonen komme stigende. Men var jo delvis vår egen feil som kom for sent, så brukte heller energien på å finne ut hvilke andre måter å komme seg hjem (til Synne) på. Så kom vi på at det finnes bysykler i Paris! Så tenkte at det var genialt å skaffe seg det, for trengte bare å koste oss et par euro (noe med at man lever den tilbake etter så så lang tid, tror jeg..). Men neste problem som dukket opp, var at man ikke kunne leie to sykler fra samme visakort (nei, den tok ikke kash), og måtte ha en "garanti" på 150 euro på kortet. Så ville funket for meg, men for pengelense Marie, stakkars, var det ikke like enkelt. Og to stykker på én sykkel, ville aldri gått bra. Var engstlig for å være alene til og med, så nei, det var uaktuelt. Derfor, ettersom at klokka nærmet seg maaange, og Synne (som hadde vært barnevakt denne kvelden) ventet på oss, måtte vi kaste inn håndklet; og ta taxi.. Etter rundt ti minutter i taxikø, som aldri minsket, fant vi ut at det ikke nyttet å stå der å vente mer. Da ville vi stått der til klokka 4, og da kunne vi jo like gjerne ventet på at metroen begynte å gå halvannen time senere. Så nei, jeg foreslo at vi gikk mot (hvertfall det vi trodde var mot) Passy, der Synne bor, og huke tak i første og beste taxi.. Og endelig fikk vi en dose flaks, for rett etterpå ser vi en taxi som slipper av en fyr, og vi løper mot den med viftende armer. Sikkert et vakkert syn. Sjåføren var ikke overblid, og påpekte taxikøen på andre siden av veien, pluss at han påsto at Passy ikke lå i hans område, men var villig til å la oss sitte på, hvertfall til Trocadéro. Og da vi var fremme, var vi ekstra generøse med tipsen - hele tre euro (!) fikk han..! Men det var før vi visste at han hadde sluppet oss av feil! Hadde det ikke vært for arrondissement-kartet mitt (eller pappas), hadde vi nok aldri funnet fram. For måtte hvertfall gå i et kvarter etter at vi ble satt av. Så det var mildt sagt to stykk slitne jenter (eller dreker som Synne sier) som kom "hjem" litt senere enn planlagt.. Veldig kos å se Synne igjen, ikke sett henne siden dagen etter nyttårsaften! For hun har nemlig vært så godt som isolert fra omverdenen en ukes tid, da hun presterte å miste mobilen samtidig som at internettet hennes forsvant. Ingen god kombinasjon...

Søndag var planen å dra på moteshow! Hvor kult er ikke det, liksom!? Moteshow i Paris..! Var tyske Saskia som hadde lest om det i et ukeblad, så hun og medtyskerne Fanny og Nina, samt nordmennene Synne og meg, dro for å sjekke det ut. Og joda - stoore greier..! Dessverre var det så stort at det også kostet penger. Mange penger. Mer enn vi au pairer har (eller kan ta oss råd til).. Var vel bare Saskia som var villig til å betale, vi andre sa blankt nei. 30 euro skulle de ha! Og det var ikke kjente designere med en gang.. Syns det burde vært gratis jeg! Skulle strukket meg til 10 euro, men ikke mye lenger enn det.. Så det ble ikke moteshow på oss. Skuffa. Får trøste oss med at vi så mye gatemote i det minste, og det var jo også mye fint (og enda mer rart) på vår vei fra metroen til showet og tilbake. Så kan det jo hende vi får med oss noe annet gøy som skjer fremover, skal jo tross alt være her en liten stund til..!

Siden vi plutselig hadde god tid, dro Synne og jeg til Le Marais, et område jeg ikke hadde fått vært i enda. Og da det ikke ble moteshow, må jeg si at Le Marais var et veldig godt alternativ! Minner litt om Latinerkvartalet med sine små sjarmerende gater, men veldig jødeinspirert (burde selvsagt visst hvorfor...) med jødiske butikker og restauranter overalt..! Dessuten, til Synne og min store glede, finnes det masse vintagebutikker her - som også er billige! Synne, som er lommekjent her, dro meg med innom tre forskjellige, og nesten alt i alle butikkene kostet enten 5 eller 10 euro. Ikke tull engang. Så nå er jeg en strålende fornøyd eier av en blå blazer, og dte kostet meg bare 10 euro... Kunne sikkert gått amokk i disse butikkene, men lommeboka sa stopp der, gitt. Men er helt sikker på at jeg skal tilbake hit, ja!

Jammen må jeg si at helga fløy fra meg denne gangen også, og nå er det allerede tirsdag (blir sikkert onsdag før jeg får publisert dette innlegget, er jeg redd...). Orker ikke ta for meg i detalj hva uka har bestått av, men av viktige hendelser, kan jo si at jeg hadde prøve i dag. Det gikk... Ikke såå bra. Mye lenger og vanskeligere enn de foregående (jeg som trodde jeg hadde skjønt det, men den gang ei..). Så litt greit at den ikke teller noe, tenker jeg vi sier. Og ferdig med den saken. I dag var jeg barnevakt fra jeg hentet på skolen og ut kvelden. Litt sliten er jeg jo, for ble noe senere enn beregnet.. Men heldigvis gått fint - lagd middag, sett film og fått dem i seng uten for store protester. Ellers må jeg gi meg selv litt skryt, for har vært flink til å trene hver dag etter skolen de siste par ukene. Høres kanskje mye ut, men rekker jo ikke så lenge hver gang da, for må rekke å dusje før jeg henter på skolen. Så gleder meg til lysere tider hvor jeg kan trene på kvelden...

Orker ikke lese korrektur nå, for sent til det, og må få meg noen timer på øyet før en ny, lang arbeidsdag er i gang...

Så tror vi bare runder av der, nok en gang litt mer enn jeg hadde tenkt;)

Natta<3

1 kommentar:

  1. Hei!
    Så hyggelig at du tok kontakt!
    Vet ikke hvor mye jeg kan være til hjelp, men skal svare så godt jeg kan på spørsmålene dine:)

    Jeg fant familie gjennom et byrå som heter Atlantis utveksling/Europair. Det har også de fleste norske au pairene jeg kjenner gjort, men også et par stykker som har gjort det på egenhånd. Hvordan de har gjort det, vet jeg ikke, men regner med at de bare har søkt rundt på nettet. Det kostet ca 4000 kr å bruke Atlantis, ettersom de skal finne familie til deg. Jeg følte likevel det var tryggest å reise gjennom et selskap, ettersom man da ikke er helt på egne bein om noe evt. skulle skje..

    Jeg gikk inn på nettsidene til Atlantis Utveksling og lette meg rundt her. Der ligger mye info, samt alt mht søknaden. Den må inneholde et søknadsskjema (info om deg), kopi av vitnemål(pluss oversettelse som gjøres på det franske kultursenteret i Oslo) og attester,legeerklæring, motivasjonsbrev (på fransk. Kan hende jeg har glemt noe, men alt står tydelig på deres nettsider.

    Virker kanskje mye og vanskelig, men bare å stikke innom/ringe til Atlantis for mer informasjon. Og alt som må med i søknaden er som sagt nøye beskrevet. Det viktigste er at man er nøye med å følge instrukser osv, og får med seg alt.

    Etter at søknaden min var sendt inn, tok det ikke mange dager før jeg fikk mail av Atlantis om at en familie var interessert. Det fulgte også med informasjon om familien (bosted, antall barn, bilder o.l.). Liker du familien, gir du beskjed, og så må man stort sett snakke/maile med familien, og de bekrefter straks om de vil bruke deg eller ikke. Hvis du ikke synes familien virker interessant, svarer du bare at du vil "lete" videre. Hvor lang tid det måtte ta, avhenger jo selvsagt av hvor mange familier som trenger au pair osv. Det er fremdeles Atlantis som hjelper deg med dette, du trenger selvsagt ikke søke på nytt:)

    Når det gjelder meg, valgte jeg den første familien som var interessert, litt fordi jeg var redd det skulle gå lang tid før jeg fant ny, men mest fordi familien virket bra!

    Jeg hadde ikke spesielle krav om landsdel da jeg søkte, men man kan krysse av hvis man ønsker (storby, småby, landsby, landet ++). Litt usikker på om man kan velge en bestemt by/område.

    Språkskole hjalp familien min meg med å finne, men de betaler ikke dette for meg. Kan hende noen familier gjør det. Koster 365 euro for et trimester (3 mnd), men du har råd til å betale dette med lommepengene du får (ca. 80 euro i uka). Men oppfordrer til å ha litt "ekstra" penger for sikkerhets skyld, hvertfall har det hjulpet meg til tider..!

    Dersom du har jobbet i barnehage, er jeg ganske sikker på at det skal være mer enn bra nok, men du kan jo høre mer med Atlantis om det.

    Håper jeg svarte på det du lurte på, var noe uklart eller dersom du har flere spørsmål, så ikke nøl med å si fra!

    kan forresten kontakte meg på mail om ønskelig (litt lettere enn i et kommentarfelt): kristinef_90@hotmail.com

    Hilsen fra Kristine

    SvarSlett