onsdag 20. januar 2010

Erfaren småbarnsmor!

Etter dagen i dag, vil jeg våge å kalle meg "erfaren småbarnsmor"! Onsdager er jo ukas verste dag, ettersom alle barna er hjemme, dvs. full arbeidsdag på meg. Det er heavy nok fra før, og som om ikke det var nok, så var jeg også alene med alle fire fra litt over elleve på morgenen, frem til klokken fire. Høres kanskje ikke så lenge ut, men inni mellom der skulle jeg få alle til å kle på seg, pluss at jeg måtte lage lunsj. Og selvsagt sørge for at de ikke drepte hverandre, eller det som verre er. Ja, for meg fins det verre ting enn at de skulle drepe hverandre.. Det er nesten sant. Så hadde grudd meg litt til denne dagen siden jeg fikk vite at jeg skulle være alene, men som overskriften røper; det var uten grunn! For må få lov til å si meg fornøyd, ettersom alt gikk smertefritt for seg!

Riktig nok måtte jeg be Max om å kle på seg minst fem ganger, men: han gjorde det til slutt! Barna satt stille og så på tv mens jeg lagde lunsj, faktisk hakket vanskeligere enn å varme opp rester i mikroen, i dag lagde jeg noe som ser ut som fiskepinner på utsiden, bare at de er runde, og inneholder ost og skinke. Heter noe spesielt jeg ikke husker.. Men var ikke nok til alle (pluss at Stan og Auguste ikke liker det..), så måtte adde litt pasta og små runde poteter. Kanskje ikke så interessant å vite hva jeg lagde til lunsj, men grunnen er bare at det er første gang jeg virkelig har lagd mat her, hvis man ser bort fra den fiskemiddagen jeg lagde i høst (i den grad koke pasta er å lage mat, det kan vel diskuteres..). Og hei, hadde faktisk hele tre "ting" å passe på! Så må si meg fornøyd ettersom ingenting brant seg, kokte over, eller liknende. Og det viktigste av alt: jeg klarte å gjøre det mens jeg passet barna! Imponerte!?

I tillegg fikk jeg vasket to klesvasker på de fem timene jeg var alene med barna, det hadde nemlig hopet seg opp med skittentøy, så de siste dagene har jeg gått innom vaskerommet ganske ofte for å se om maskinen var ledig, men den går serriøst hele tiden! 6 personer = myyye klær. Så derfor er det lettest for meg å vaske klær når jeg er alene, helst om morgenen før Rebecca har satt på vask selv. Så i dag tidlig var maskinen som alltid full av tøy, men vasken var i det minste ferdig, så tillot meg selv å legge det i en balje mens jeg vasket mitt, og puttet det inn i maskinen igjen da jeg var ferdig som om ingenting hadde skjedd..! Smart, ikke sant? Så nå har jeg to poser mindre med skittentøy på rommet, og ganske så mye mer rent undertøy (slapp av, jeg var ikke gått tom...) framover;)

Ellers i dag, har vi tegnet. Det er en veldig smart ting å gjøre med barna har jeg funnet ut, for det er noe Stanislas liker veldig godt, og når han har noe å holde på med, er det som oftest stille og rolig.. Så mens Auguste sov, tegnet jeg med Stan og Emma. De har mange morsomme trinn-for-trinn-bøker, så fant en artig bok med "lær å tegne dyr" (dyr er nemlig noe jeg aldri har klart å tegne..), så ja, jeg hadde det gøy jeg og;)

Da Rebecca kom, skulle hun bake noe med barna, så jeg spurte om lov til å stryke. Er jo jobb det og, men av og til vil hun ha hjelp med de to minste, så pleier å spørre først. Og det fikk jeg tillatelse til, så fikk ferdig bunken som ventet i kurven min (yeey, da slapp jeg å ta den i kveld!!). Og tok ikke lang tid før jeg hørte gråting nedenifra, så en del av meg følte at jeg måtte ned å "hjelpe" til med Auguste. Men samtidig så hadde jo Rebecca sagt at det var greit, så valgte å bli. Kanskje litt slemt av meg, men må innrømme at det var litt deilig å tenke på at jeg hadde klart meg hele dagen uten at noen kranglet, gråt, eller liknende, og etter at moren hadde vært der en halvtime, så var det fullt leven! Betyr det at jeg er kvalifisert som mor nå da?!

Det var altså dagen i dag. Annet nytt å fortelle, kan jo være at jeg får besøk av en gutt på rommet hver kveld.. Men slapp av mamma, ingen mørk, kjekk franskmann. Riktignok er han fransk, men han er vel mer søt enn kjekk, og er kun 5 år. Litt vel ung for meg, altså. Hehe. Det jeg prøver å si, er at Stanislas har begynt å komme opp til meg før han legger seg, for å høre på musikk! Han har fått med seg at man kan spille musikk på dataen, så de siste par kveldene har kommet og banket på døra;) Var litt redd for at det skulle bli vanskelig å få han til å gå ned å legge seg, men tar ikke mer enn ti, femten minutter, så reiser han seg plutselig, sier godnatt, og går. Så heldigvis sluppet masse diskusjon for å få han til å legge seg..

Jeg kan også si at Rebecca har vært veldig sympatisk i det siste, sånn som i kveld, så takket hun meg for at jeg hadde passet barna i dag, at jeg gjør en god jobb, osv. Og ikke så ofte jeg får skryt av henne, så det er hyggelig. Hun sa også at ettersom jeg jobber litt ekstra og sånt i ukedagene, så kan jeg få litt mer fri i helgene. Så hun sa til meg at neste helg, skulle jeg få helt fri. Hun sier også fortsatt at hvis jeg vil reise bort noe, så må jeg bare gjøre det. Spørs om den helgen funker dårlig, ettersom de fleste har lite penger om dagen. Tror jeg hadde klart å spare opp litt frem til da, men mange som kun får lønn en gang per måned, og tror ikke de har fått lønn enda da. Kan jo liksom ikke reise alene, eller.. Men anledningen byr seg vel flere ganger tenker jeg, så får vel muligheten til å reise bort senere også. Dessuten litt mer koselig å se nye steder i litt varmere vær..!

Så for å oppsummere de knappe to ukene som har gått etter nyttår, synes jeg faktisk alt har gått bra. Hvertfall hvis vi ser bort fra nedturer som nyheten om at jeg ikke kan få besøk i vinterferien.. Og selvsagt småting innimellom som er slitsomt, men helt klart mindre enn i starten. Det kan jo komme av mye rart, både at jeg lettere vet hvordan jeg skal takle ulike situasjoner, jeg kjenner barna bedre, og de er mer knyttet til meg, respekterer meg mer og godtar at jeg er en del av livet deres. Så hvis det fortsetter å være slik det er nå videre framover, så er jeg ved godt mot! Tror jeg skal klare meg bra jeg, kan faktisk gå så langt som å si at jeg gleder meg til alt jeg har i vente i månedene som kommer...

Nå skal jeg unne meg et bad (gjenstår å se hvor mye varmtvann det er, men vi tar sjansen) som lønn for strevet etter en lang dag.

Og med det setter vi punktum for dagens innlegg (som nok en gang ble en hel bok, hvertfall en novelle, så beklager det, men følte jeg hadde litt på hjertet i dag. Pluss at forrige innlegg ble desto kortere, så da går det opp i opp sier vi..). Det ble en laang parentes!

Vi snakkes snart:)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar