Besøk av mamma og Aina!

Fikk som forrige innlegg røpet, fri fra torsdag til søndag midt i vårferien for å være med mamma og Aina som kom for å besøke Paris (og meg da, selvsagt..). Likevel var det ikke alltid like sikkert at det ble noe besøk, for vulkanen på Island holdt på å sette en stopper for hele turen. Heldigvis lot de seg ikke stanse, ikke en gang av et kansellert fly. Var nemlig det jeg fikk SMS om tirsdag kveld, og jeg innrømmer at jeg ikke hadde veldig mye håp igjen om at det ville bli noe besøk på meg. Det kunne jo aldri gå da, tenkte jeg, som den optimisten jeg er. Men takket være at de dro til Gardermoen på onsdag, fikk de tak i nye billetter til senere på kvelden (!). Riktignok ble det litt dyrere enn i utgangspunktet, men heldigvis ikke verre enn at det gikk an. Og det er jeg selvsagt evig takknemmelig for, for må si det hadde vært ganske så deprimerende hvis nok et besøk hadde gått i vasken. Hadde jo også gledet meg veldig lenge til at de skulle komme, og i ettertid var det med god grunn. For hadde noen veldig fine dager sammen med mamma og Aina. Hotellet deres lå veldig sentralt i Latinerkvarteret, så var for det meste i området rundt der. Det er jo også en av favorittdelene mine av Paris, så dro dem med både hit og dit. Var blant annet forbi kirken Panthéon, innom Jardin du Luxembourg og ruslet i smågatene rundt Saint Michel. Oppdaget også, til min store glede, noen nye gater bak Panthéon med mange restauranter og yrende liv, der spiste vi middag to av kveldene. Den ene kvelden vi spiste på en restaurant der, var på bursdagen til mamma på lørdagen. Det ble en veldig artig kveld, for etter en helt grei middag, overrasket de mamma med bursdagssang og -kake! Det var et plaster på såret for at det ikke ble noen kake på senga på morgenen. Ellers var vi selvsagt i Champs Élysées, der var de også en gang uten meg. De dro også på egenhånd for å se Eiffeltårnet, for da var jeg en tur hjemom for å hente koffert med litt ting som mamma skulle ta med hjem for meg. Vi fikk også vært innom Le Marais, Les Halles, øyene Cité og Sant Louis og Montmartre. Sistnevnte var kanskje ekstra fint, ettersom vi hadde strålende sommerlig vær. Og i bra vær, er det ikke mange steder som kan måle seg med nettopp Montmartre. Kjempe deilig, god stemning og selvsagt masse folk;)

Stort sett hadde vi gåavstand til alt, noe som var fint, både fordi det var så fint vær og vi ville være mest mulig ute, og fordi man på den måten ser mer av byen. Hvis man rusler rundt i Paris’ gater, kan man heller nesten ikke unngå å støte borti ett og annet flott bygg eller en gammel kirke. Synes vi rakk innom mye på kort tid, og tror damene selv også var fornøyd med det de så. Så vidt jeg forsto var de hvertfall det;) Fikk også satt og ned og slappet av og nytt både været, vinen og hverandre med jevne mellomrom. Ofte vil man rekke alt på en gang, var selvsagt også mye jeg vil vise og ta dem med på. |wLikevel tror jeg det er viktig når man besøker et sted ikke å stresse for mye uten å ta innover seg alle inntrykkene. Er ofte at man som turister flyr rundt og knipser bilder av alle monumenter og severdigheter. Men det betyr ikke nødvendigvis at man har opplevd byen. Selvsagt blir det ofte sånn første gang man besøker et sted, heldigvis hadde både mamma og Aina vært i Paris før, og jeg tror jeg kan si at begge to følte ’den parisiske atmosfæren’.

Jeg vil hvert fall takke dere, mamma og Aina for noen veldig fine dager sammen, hadde det veldig gøy sammen med dere og kost meg masse. Litt rart, for følte meg av og til vel så mye som venninne som datter. Skype er vel og bra, men det er noe annet å være sammen i levende live. Det og virkelig kunne se hverandre, snakke ordentlig sammen og selvsagt det å kunne gi hverandre en god klem. Trengte en dose av dette nå før jeg er i gang med siste innspurt. Og nå er jeg virkelig på slutten av oppholdet mitt her, kun to måneder igjen. Når jeg tenker tilbake på hva som var for to måneder siden, føles det ikke lenge siden i det hele tatt. Så det er sikkert og visst at det kommer til å gå vannvittig fort. Og god er det. Men samtidig ikke. Fortsatt mye igjen jeg vil se og gjøre. Som jeg har sagt før, gleder jeg meg utrolig mye til å komme hjem, men håper jeg at jeg klarer å glede meg over og nyte den siste tiden jeg har igjen her.