Week-end i La Rochelle

Huff, beklager lite blogging i det siste, men det har "sine naturlige årsaker". Selv om jeg gjerne skulle oppdatert dere litt om ungene mine og au pair jobben, så får det vente, for har nemlig mer enn nok å skrive om i dette innlegget.

Selv om jeg ikke har skrevet siden tirsdag forrige uke, og det forsåvidt var noen dager igjen før helgen, så hopper vi rett dit og til turen min til La Rochelle(en liten by på vestkysten av Frankrike, for de som ikke er helt stødige på fransk geografi..)! Fikk nemlig fri ekstra tidlig på fredag for å ta toget litt over ett på formiddagen fra Paris Montparnasse. Det var veldig greit, for er jo samme togstasjon som jeg kommer til fra der jeg bor, så slapp å stresse med å bytte. Ca tre timer og en problemfri togtur senere, var jeg fremme og på plass i La Rochelle. Der ble jeg møtt av et blidt fjes jeg aldri før hadde møtt, men som jeg likevel fant veldig greit ettersom at hun holdt en plakat med "Kristine" foran seg. Hun kjente også igjen meg, etter uttallige julekort hun har mottatt oppgjennom årene(så kommer visst de til nytte også, viser det seg..). Dette var altså Odile, en fransk venninne av mamma, som jeg skulle bo hos og være sammen med denne helgen. Kun fem minutter senere var vi hjemme i huset der hun bor sammen med mannen sin, José, også usedvanlig hyggelig og imøtekommende. Etter en liten kaffepause, gikk jeg en liten tur langs havet sammen med Odile. Været var så som så, i tillegg ble jeg fortalt at det vanligvis er mye grønnere og finere der enn det var nå. I februar hadde de nemlig en "flodbølge"(!?) som ødla alt på sin vei, både stier, steiner, gress og planter (noe man ikke skulle tro kunne gå an, for nok så langt ned til vannet). Det hadde til og med tatt med seg store deler av selve bakken, slik at de nå holder på å lage ny sti noen meter lenger inn i landet, for den gamle var blitt borte enkelte steder. Utrolig hvilke krefter som finnes i vann. Ble fortalt at de prøver å bli ferdig til sommeren kommer med sine turister, for nå var det mye reperasjoner og arbeid på gang. Selvsagt litt kjedelig det, men synes nå det var veldig fint likevel jeg da, og er så heldig at jeg har god fantasi, så jeg klarte å se det for meg i full blomstring! Dessuten har jeg jo nå en god grunn til å komme tilbake senere..

Fredag kveld hadde vi middag hjemme hos dem, med enda ett besøk. Det var ikke tilfeldig, for gjesten var en venn av dem som også er norsk (!), men som har bodd i Frankrike hele sitt voksne liv. Hun het Marit og var en tidligere kollega av Odile og hadde derfor også møtt mamma, for det er nemlig gjennom jobben mamma kjenner Odile. Skolen mamma jobber på i Hønefoss hadde utveksling med skolen Odile og Marit jobbet på i La Rochelle. Marit var også en blid og trivelig dame (særlig ekstra gøy at hun var norsk) og vi hadde en veldig hyggelig kveld - selvsagt foregikk den på fransk.

Lørdag var det tidlig opp rundt åtte, for å få mest mulig ut av dagen og ikke minst det fine været som heldigvis viste seg i dag. Etter frokost dro jeg med Odile til byen for å få et nærmere innsyn og en kjapp sightseeing-runde med alt La Rochelle hadde å by på. Og det var ikke så rent lite, blant annet en gammel kirke og et flott rådhus, kanskje finest av alt var havnen med to gamle festninger på hver side. Ikke en veldig stor by, men jeg må si at jeg likte veldig godt det jeg så, den hadde absolutt mye å tilby. Selvsagt var det også veldig fint å bli tatt med av en som kjenner byen godt, en som vet hva som er verdt å se, samtidig så fikk jeg litt interessant histore også. Knipset i vei med kameraet, så jeg skal vel forsøke å dele noe av det med dere også. Men er jo som med så mye annet - det må oppleves.

Etter et par, tre timer i byen, dro vi hjem for å hente José som i mellomtiden hadde ordnet i stand til piknik-lunsj som skulle spises på Ile de Ré. Var veldig spent på besøket dit på forhånd, for var nemlig blitt fortalt mye fint om den på forhånd... Og ble ikke skuffet selv om forhåpningene var høye, for å si det sånn..! Først dro vi til en fantastisk flott sandstrand, der jeg ruslet barbeint i vannet, første gang i år (burde kanskje badet, tross alt i mai, men ikke veeldig fristende..) og plukket noen veldig fine og spesielle skjell jeg ikke har sett før. Satt også lenge på en benk og bare nøt utsikten og livet. Fint å sitte sånn å filosofere. Man burde gjøre det oftere. Så var det tid for lunsj, nok et godt måltid, og gøy å spise utendørs! Etter litt mer vandring på stranda, som var litt vanskelig å forlate (særlig når vi merkelig nok nesten var der alene), krysset vi øya og kom til en veldig koselig havneby som het St Martin. Der var det derimot masse liv og god stemning, og vi satte oss i sola på bryggekanten og spiste is. Fikk utrolig sommerfølelse, og hverdagen i Paris var skjøvet laangt unna - om så bare for en liten stund. Likte også denne byen veldig godt, minnet litt om Hellas, med hvite små murhus. Men i steden for den typiske blåfargen vinduskarmene er malt med der, var husene i St Martin malt med alle mulige pastellfarger. Håper inderlig jeg kommer tilbake dit en gang, for følte liksom ikke jeg ble helt ferdig der. Det mest ideale, hadde vært å tatt en sykkeltur rundt hele øya og besøkt alle hyggelige steder, si fra hvis du er med på det, mamma!?

Søndag var alt som minnet om dagen før borte, og finværet var erstattet med regn. Heldigvis fikk vi fint vær dagen vi var på Ile de Ré, det hadde ikke blitt like idyllisk i regnvær der akkurat. Dårlig vær begrenser jo mulighetene noe, så vi valgte heller å dra på akvariumet, fremfor nok et bybesøk. Var en stund siden sist, så egentlig på tide med en tur på akvarium. Vurdert det i Paris, men ikke fått sumlet meg til det, noe som jo passet greit nå. Og dette akvariumet stiller sterkt i konkurranse med andre akvarium jeg har vært på. Synes det var veldig forseggjort og bra. Veldig fokus på at man skal kunne lære noe også, noe jeg synes er fint. Så var absolutt verdt et besøk. Etter siste måltid hjemme hos Odile og José tok vi turen til Marit som bodde litt lenger nord for byen i et veldig flott hus med svømmebasseng og greier. Hadde sikkert sett enda flottere ut i sol og sommer også. Der fikk vi kaffe og kake før vi måtte sette kursen mot togstasjonen og ferien var over for denne gang.

For det har virkelig vært som en ferie for meg. De følte så med meg som til daglig har ansvar for fire barn, at jeg ikke fikk lov til å løfte så mye som en finger. Nei, jeg fikk beskjed om å sette meg ned, slappe av og nyte en pause fra hverdagen, for jeg var på ferie, sa de. Så jeg fikk disket opp det ene deilige måltidet, etter det andre, uten å en gang få rydde bort min egen tallerken etter meg! Snillere og mer åpne mennesker skal man lete lenge etter, det er sikkert. Tror jeg med hånden på hjertet aldri har opplevd at noen som egentlig ikke kjenner meg er så omtenksomme og gjestfrie. Det satte jeg enormt stor pris på, jeg følte meg veldig godt tatt i mot og veldig velkommen. Håper jeg får sjansen til å gi dem noe av det tilbake en gang...

Er også veldig glad jeg besøkte dem av en annen grunn, nemlig at jeg fikk praktisert fransken min litt ordentlig. Veldig spent på det på forhånd, men gikk over all forventning. Jeg kan visst mer enn jeg tror! Var ikke veldig ofte jeg måtte ty til engelske ord, og må sies at vi av og til diskuterte nokså vanskelige temaer også. Poitiske og økonomiske spørsmål, klima, Norge vs. Franskrike, og selvsagt min hverdag som au pair, var noen av smataleemnene vi var innom. Likte at de spurte meg om min mening og var interesserte i hva jeg hadde å si. Det er nemlig ikke alltid en selvfølge. Håper også jeg, etter at jeg er ferdig som au pair, vil fortsette å ha jevnlig kontakt med dem, slik at jeg ikke glemmer all fransken min. Kjenner jo ikke så mange jeg kan snakke fransk med, så litt redd for at jeg skal glemme alt når jeg kommer hjem igjen.. Derfor fint å vite at man alltid kan komme tilbake.

Jeg er altså strålende fornøyd med turen, det eneste lille minuset, var at været var dårlig 2/3 dager, men når alt kommer til alt var det en veldig fin, spennende og ikke minst lærerik tur. Utrolig glad for at jeg tok meg tid til det og at jeg nå har blitt kjent med et nytt vakkert sted to nye fantastiske mennesker.

Kristine

(PS: BILDER KOMMER!!)