Vårferie, første del

Da alle nordmenn hadde påskeferie, var det vanlig hverdag for oss i Frankrike. Men det ble tatt igjen med vårferie de siste to ukene av april. Må si de har mye ferie i forhold til det man har i Norge, både høst-, vinter- og vårferie er to uker. Riktignok er skoledagene lengre her nede, men så har de jo stort sett også fri hver onsdag, så tror likevel de totalt sett har mer fri enn norske elever. Likevel, det får vi diskutere en annen gang, nå skal jeg fortelle dere hva jeg har gjort de siste to ukene. Kort oppsummert var jeg på Beauvoir noen dager i starten, før jeg fikk et avbrekk med besøk av mamma og hennes venninne Aina, før det var tilbake til Beauvoir den siste halvdelen. Derfor deler jeg like gjerne inn i tre mindre innlegg, fremfor ett veeeeldig langt;)

Altså dro jeg på ferie med familien til Beauvoir, stedet der Rebecca er fra. Det ligger utenfor en liten by som heter Abbeville, i ”fylket” Picardie, ca to timer nord for Paris. Da vi kom dit var det masse folk der, for begge søstrene til Rebecca var der med barna + Daniela, au pairen til søsteren Aurore. Dagene ble stort sett tilbrakt utendørs, for det meste fint vær, men litt kald vind. Daniela og jeg var sammen om de minste, og jeg må si at vi innimellom følte oss som au pairer for alle åtte barna (inkl. barna til Nathalie, søsteren som ikke har au pair..). Vi lekte i sandkassa, var på trampolina, i dukkehuset, gikk noen korte turer i skogen som omringer Beauvoir og var litt inne og så film og lekte på lekerommet da været var mindre bra. Etter som vi var så mange mennesker, var jeg den heldige som fikk sove på rom med Alexandre, ettåringen til Nathalie. Hvorfor hun ikke kunne sove med han selv, det vet jeg ikke, men fikk meg ikke helt til å komme med det forslaget. Så da sov jeg på rom med Alexandre, og hadde fast ”vekkerklokke” rundt kl. 7 hver dag. Heldigvis var han rolig natten gjennom, og moren tok han stort sett med en gang han våknet (med unntak av en morgen da han gråt i minst en halvtime før hun kom..). Vil si dagene gikk greit, selv om det var noe kjedelig i lengden. Tiden går ganske sakte, hvertfall de dagene Auguste nesten ikke sov noen ting på dagen. Heldigvis var vi to om jobben, det hjalp veldig. Også fint å ha en å snakke med, ikke alltid jeg føler jeg kan snakke med Rebecca eller de andre i familien. Noen ganger under middagen gikk samtalen uten at jeg sa et ord. Tror ikke det er noe de mener noe med, men føler meg av og til litt utenfor i deres selskap. Så føler jeg også at de liker Daniela litt bedre enn meg, hun har vært her i snart 1,5 år, så hun er også mye bedre enn meg i fransk. Men kan hende det bare er meg som er litt paranoid, tror som sagt ikke at de tenker så veldig over det selv. Derfor var det veldig godt å slippe unna noen dager, to uker i strekk ville blitt litt i meste laget. Så holdt ut de fem dagene før jeg satt på med naboen, Violenne, som er Rebeccas tante, tilbake til Paris. Hun skulle nemlig kjøre hjem barnebarna Jade, Pia og Andrea (altså tremenningene til ”mine” barn) for de skulle til Korsika på ferie. Siden de skulle dra samme dag som jeg skulle hjem, slapp jeg å ta toget og satt heller på med dem. Til tross for at vi kom i gang vel tre kvarter etter at vi skulle, at hun måtte stoppe et par ganger og ringe mannen fordi hun ikke visste hvor hun skulle kjøre, at jeg måtte bli med henne og sette av barna i en helt annen kant av byen før hun kjørte meg til Étoile, kom vi oss da fram tilslutt, og jeg kunne omsider dra for å møte mamma og Aina.