Ja, du leste riktig, nå er jeg faktisk halvveis i oppholdet mitt her! Det har gått veldig fort til nå, så sånn sett er det ikke lenge igjen...! Litt rart, litt trist, men også litt deilig.. Det skal jeg innrømme. Godt å tenke på at vi er på "riktig" side, og ikke minst at det blir lysere og varmere tider fremover..! De siste dagene har det faktisk vært riktig så varmt her, tør våge å påstå at det har vært på plussiden av gradestokken til og med! Nesten så jeg ikke fryser! Men bare nesten.
Likevel har jeg ikke lagt fra meg lua og vottene riktig enda, men det er mest fordi jeg har vært litt småsyk i det siste, og vil bidra minst mulig til å forverre min situasjon.. Heldigvis ikke vært noe mer enn snufsete, tett i nesa og litt småfeber. Så skal ikke klage, eller holde meg i senga før det måtte bli ganske så mye verre.. Ikke så veldig interessert i mer fravær på skolen framover heller, ettersom jeg tok meg et par dager fri mens Eline var her. Så nå er kvoten min brukt opp for en god stund.
På grunn av min noe reduserte form, har jeg hatt en nokså rolig og avslappende helg. Men langt fra lite innholdsrik! Fredag kveld var jeg som jeg nesten alltid er, bare hjemme med familien. Det var da jeg begynte å få feber også (snufsete har jeg vært ganske lenge), og følte meg slapp og sliten. Ikke hadde jeg noe særlig matlyst over, så sto over middag og la meg halv ti (!). Det trengte jeg virkelig. Da jeg våknet dagen etter, følte jeg meg noe bedre, fikk også et par tabletter av Rebecca som hjalp godt. Så jobbet litt før lunsj, og etter det startet helgen min..! Dro til Paris og møtte Marie i La Défense, og sammen dro vi til Vaucresson, byen der hun og Eirin bor, ca. 20 min utenfor Paris. Møtte Eirin også, og handlet inn god mat, is, godteri, brus ++. For vi skulle kose oss skikkelig! Det var en riktig hyggelig og deilig kveld, med to etter hvert veldig gode venner:)
Søndag sov vi leenge, helt til halv ett! Eller, sov og sov, våknet vel rundt ti, men sto ikke opp før halv 1. Veldig sjelden jeg ligger så lenge, det må jeg si, men deilig innimellom å ikke måtte stå opp. Dro til Paris litt utpå formiddagen, for skulle møte Karoline, en ny norsk au pair, kl fire. Alltid spennende å møte noen for første gang, hvor lett praten går, osv. Hadde bare snakket med henne via mail og facebook så langt. Faktisk (for de som ikke vet det allerede) "fant" hun bloggen min helt tilfeldig! Og det er jeg glad for at hun gjorde, for hun viste seg å være en veldig søt jente:) Hadde det kjempe hyggelig, var faktisk på kafé i nesten tre timer..! Så veldig glad vi fikk til å treffes, og sikker på at jeg kommer til å se mer til henne fremover:)
Så det var egentlig svar på hva jeg har gjort i helga, verken mer eller mindre..! Kunne sikkert skrapt fram noe mer å fortelle fra et sted langt bak i hjernen, men kanskje jeg for en gangs skyld skal runde av uten å tenke meg om jeg har noe mer å fortelle..? Litt redd for at dataen skal kortslutte mens jeg skriver, så for at jeg skal slippe å skrive alt dette på nytt, noe jeg helt ærlig ikke er veldig interessert i, så tror jeg det er like greit å avslutte nå..!
Håper alle har hatt en bra helg, ikke nøl med å fortelle hva dere har gjort!
Snakkes snart<3
mandag 18. januar 2010
onsdag 13. januar 2010
Elines besøk i bilder
Vi fikk en blid japaneser til å ta bilde av oss på Concorde-plassen
Eline ble veldig populær hos disse to sjarmørene
Eline ved restauranten vi spiste lunsj siste dagen
En fornøyd storesøster!
Eline foran Sacre Cour (legg merke til skjerf og pannebånd - det var kaldt!)Langhelg med Eline!
Endelig en ledig stund for å fortelle om besøket av søsteren min, Eline, de siste dagene..! Om jeg blir ferdig nå, eller om jeg blir avbrutt (nå skrev jeg faktisk først "avbrøtet", kanskje et tegn på at jeg glemmer norsken!?) av barn som vil leke, Auguste som våkner, e.l., gjenstår og se.. Hørte også rykter om at vi skal rydde barnerommene i dag, om det inkluderer meg, vet jeg ikke. I denne jobben er man nemlig aldri garantert noen pause... Likevel, jeg starter i hvertfall nå, så ser vi hvor langt jeg kommer;)
Altså, fra lørdag morgen frem til tirsdag (altså i går) kveld, har jeg hatt gleden av å ha Eline her hos meg! Bokstavelig talt. Hun har nemlig bodd sammen med oss, og de gangene jeg måtte jobbe, var hun med meg. For fikk nemlig ikke 100 prosent fri denne gangen, men likevel mer fri enn jeg fryktet, så skal si meg fornøyd;) Vi har hatt det helt topp, med MYE shopping (vanskelig å la være når salget er et faktum..), litt sightsing, mye gåing, litt metro, litt barnepassing, men mest gøy! Vi har kost oss veldig, og synes det er så fint at vi har blitt så nære i det siste. Alltid vært ganske gode venner og kommet godt overens (joda, vi kranglet nok litt vi som alle andre søsken...), men det er først i det siste, kanskje særlig etter at jeg kom hit, at jeg merker hvor stor pris jeg setter på henne. Er utrolig glad for at jeg har en søster! Vi blir bedre og bedre venninner jo eldre vi blir, og håper og tror at det vil komme til å vare ved i årene som kommer...
Så det å få besøk av søsteren min, det var veldig fint. Hadde jo ikke gått så lenge siden sist jeg så henne, ettersom jeg var hjemme i jula, men likevel så var det utrolig gøy å ha henne her, og bare være oss to. Det har vi vel aldri vært før, hvertfall ikke annet enn hjemme. Tror også hun synes det var spennende å se hvor jeg bor og hvordan familien, da særlig barna, er. Hun fikk nok litt inntrykk av hvor Texas det kan være her i blant! Og det er jo veldig godt for meg at noen andre forstår og ikke minst opplever det, ikke bare hører meg snakke om det! Hun sa flere ganger at hun aldri hadde orket det, av og til lurer jeg på om jeg óg egentlig orker. Men jeg har kommet frem til at når jeg har kommet så langt, så må jeg nesten stå løpet ut. Det er veldig slitsomt og krevende i blant, men jeg får også utrolig mye tilbake i form av opplevelser og erfaringer både når det gjelder barn og fransk, men også når det gjelder meg selv. Jeg lærer nok mer enn jeg tror...
Synes også Eline var veldig flink med barna, de likte henne hvertfall kjempe godt! Spesielt de to yngste, Stanislas og Auguste. Da vi var barnevakt lørdag kveld, skulle de absolutt sitte på fanget hennes og drev med det jeg vil kalle småflørting omtrent hver gang de så henne. At hun var populær, det er helt sikkert! Det var jo litt moro da, ikke minst litt deilig for meg med litt hjelp. For Eline var jammen en stor hjelp også, så hvis hun vil, får hun sikkert overta denne jobben etter meg;)
Utenom litt barnevaktjobbing på kveldene, var vi stort sett i Paris. Det er liksom ikke såå veldig mye å gjøre i bitte lille Maule, byen der jeg bor. Sightsingen her er unnagjort på et kvarter, mens i Paris blir man ikke en gang ferdig på fire dager... Derfor var det litt greit at vi slapp å dra overalt, ettersom Eline har vært her flere ganger før. Eiffeltårnet så vi kun fra toget til og fra Paris, samt en gang på metroen.. Vi tok oss ikke tid til å gå innom der. Var for det meste i området rundt togstasjonen min på Montparnasse, litt for å ikke bruke så mange billetter på metroen, og litt fordi hovedgata der inneholder de fleste interessante butikker. Så da ble vi likegodt der, ettersom det var shopping vi for det meste var ute etter.. Så man kan vel enkelt si at begge to brukte ganske mye penger. Litt mer enn jeg egentlig hadde tenkt. Men til mitt forsvar, det hadde blitt mye mer hvis alt hadde vært til full pris! Liker liksom å si at jeg har spart så så mye, fremfor den summen jeg faktisk har brukt... En annen ting, er at hvis jeg hadde vært mer merkebevisst, ville jeg kun fått én veske for summen av alt det fine jeg har fått disse dagene. Med andre ord, jeg har altså fått mye for pengene. Likevel må jeg nok ta det veldig rolig på shoppingfronten fremover! Den beste måten å unngå å kjøpe noe, er å unngå butikkene. Så det er min "plan" mot kjøpepress.. Smart, ikke sant?
Men, vi har ikke bare shoppet altså, ikke i det hele tatt! Søndag viste jeg Eline området jeg liker så godt, Latinerkvartalet, ettersom hun aldri hadde vært her før. Vi var innom Jardin du Luxembourg (som jo er enda finere i grønne og blomstrende omgivelser..), kirken Panthéon, og vandret rundt i smågatene rundt St. Michel. Mandag dro vi til Champs Élysées da vi ble lei av all handlingen, mest for å ha vært innom. Tok også en av våre utallige kaffepauser her også. En smart ting ved å dra hit, er at butikkene er så dyre at vi kun kan drømme om å kjøpe noe uansett. Nok et smart "triks" mot shopping! Før Eline måtte dra i går, dro vi opp til Montmartre, som til tross for overskyet vær og sur, kald vind, var vakkert som alltid. Vi liker begge dette området av Paris veldig godt, med sine trange, bratte gater, søte små butikker og kaféer. Spiste litt lunsj før vi måtte dra for å hente bagasjen som var til oppbevaring på Montparnasse togstasjon, og deretter ta metro og så RER til Anthony. Egentlig hadde jeg tenkt å bli med ut til flyplassen og vente litt der sammen med henne, og dro allerede rundt halv 4 (flyet gikk 20.30, så hadde veeldig god tid med andre ord...). Trodde jeg kunne bruke metro-/togkortet mitt på OrlyVal (en slags metro fra Anthony til Orly), men den gang ei. Og ettersom jeg måtte dratt både fram og tilbake, noe som ville kostet meg rundt 15 euro, ble jeg ikke med ut til flyplassen. Føler meg ganske gjerrig for det nå, og har litt dårlig samvittighet.. Ikke bare at hun måtte vente så lenge alene, men at hun måtte klare seg helt selv både med å finne fram til riktig sted, sjekke inn bagasje, osv. Og tenk om noe hadde gått galt, som at bagasjen var for tung eller at flyet var forsinket... Det er i sånne situasjoner at morsinstinket mitt trår til, og bekymringen kommer sigende... Fått påpekt det flere ganger (også under dette besøket) at jeg oppfører meg litt som mamma i blant.. Hjelper sikkert ikke da å ha en jobb som au pair! Selv om jeg jo skjønner at hun faktisk er 17 år, og klarer seg helt fint på egenhånd! Hun har kanskje også godt av å prøve å gjøre alt alene..?
Faktisk så tror jeg at jeg rekker å bli ferdig nå, Auguste sover enda, og ingen har banket på døra..! Så kanskje jeg bør runde av nå uansett, så de som fortsatt henger med ikke sovner;) Hehe.. Bare si fra hvis innleggene blir for lange, gjør kanskje det av og til, men er rett og slett bare fordi jeg ofte har en del å fortelle! Kanskje ikke alt som er like spennende å høre om da, men.. Så er det jo litt sånn at jeg heller lar det gå noen dager før jeg skriver, og da skriver en del på en gang... Men hvis ønskelig kan jeg sikkert prøve å korte ned litt, så godt det lar seg gjøre..!
Jeg vil til slutt nok en gang si at jeg har hatt en fantastisk fin langhelg med Eline, utrolig koselig å bare være oss to for noen dager og bare være søstre og venninner. Og litt barnevakter innimellom da..
Så til deg, Eline: tusen takk for at du kom, satte veldig pris på det! Håper du føler det var verdt pengene du brukte:P Synes i hvertfall du virket fornøyd både med turen i seg selv og alle kjøpene du fikk gjort! Veldig glad jeg har deg, og for at vi har så godt forhold..! Bare si fra når du vil komme på besøk igjen, du er alltid velkommen;)
Altså, fra lørdag morgen frem til tirsdag (altså i går) kveld, har jeg hatt gleden av å ha Eline her hos meg! Bokstavelig talt. Hun har nemlig bodd sammen med oss, og de gangene jeg måtte jobbe, var hun med meg. For fikk nemlig ikke 100 prosent fri denne gangen, men likevel mer fri enn jeg fryktet, så skal si meg fornøyd;) Vi har hatt det helt topp, med MYE shopping (vanskelig å la være når salget er et faktum..), litt sightsing, mye gåing, litt metro, litt barnepassing, men mest gøy! Vi har kost oss veldig, og synes det er så fint at vi har blitt så nære i det siste. Alltid vært ganske gode venner og kommet godt overens (joda, vi kranglet nok litt vi som alle andre søsken...), men det er først i det siste, kanskje særlig etter at jeg kom hit, at jeg merker hvor stor pris jeg setter på henne. Er utrolig glad for at jeg har en søster! Vi blir bedre og bedre venninner jo eldre vi blir, og håper og tror at det vil komme til å vare ved i årene som kommer...
Så det å få besøk av søsteren min, det var veldig fint. Hadde jo ikke gått så lenge siden sist jeg så henne, ettersom jeg var hjemme i jula, men likevel så var det utrolig gøy å ha henne her, og bare være oss to. Det har vi vel aldri vært før, hvertfall ikke annet enn hjemme. Tror også hun synes det var spennende å se hvor jeg bor og hvordan familien, da særlig barna, er. Hun fikk nok litt inntrykk av hvor Texas det kan være her i blant! Og det er jo veldig godt for meg at noen andre forstår og ikke minst opplever det, ikke bare hører meg snakke om det! Hun sa flere ganger at hun aldri hadde orket det, av og til lurer jeg på om jeg óg egentlig orker. Men jeg har kommet frem til at når jeg har kommet så langt, så må jeg nesten stå løpet ut. Det er veldig slitsomt og krevende i blant, men jeg får også utrolig mye tilbake i form av opplevelser og erfaringer både når det gjelder barn og fransk, men også når det gjelder meg selv. Jeg lærer nok mer enn jeg tror...
Synes også Eline var veldig flink med barna, de likte henne hvertfall kjempe godt! Spesielt de to yngste, Stanislas og Auguste. Da vi var barnevakt lørdag kveld, skulle de absolutt sitte på fanget hennes og drev med det jeg vil kalle småflørting omtrent hver gang de så henne. At hun var populær, det er helt sikkert! Det var jo litt moro da, ikke minst litt deilig for meg med litt hjelp. For Eline var jammen en stor hjelp også, så hvis hun vil, får hun sikkert overta denne jobben etter meg;)
Utenom litt barnevaktjobbing på kveldene, var vi stort sett i Paris. Det er liksom ikke såå veldig mye å gjøre i bitte lille Maule, byen der jeg bor. Sightsingen her er unnagjort på et kvarter, mens i Paris blir man ikke en gang ferdig på fire dager... Derfor var det litt greit at vi slapp å dra overalt, ettersom Eline har vært her flere ganger før. Eiffeltårnet så vi kun fra toget til og fra Paris, samt en gang på metroen.. Vi tok oss ikke tid til å gå innom der. Var for det meste i området rundt togstasjonen min på Montparnasse, litt for å ikke bruke så mange billetter på metroen, og litt fordi hovedgata der inneholder de fleste interessante butikker. Så da ble vi likegodt der, ettersom det var shopping vi for det meste var ute etter.. Så man kan vel enkelt si at begge to brukte ganske mye penger. Litt mer enn jeg egentlig hadde tenkt. Men til mitt forsvar, det hadde blitt mye mer hvis alt hadde vært til full pris! Liker liksom å si at jeg har spart så så mye, fremfor den summen jeg faktisk har brukt... En annen ting, er at hvis jeg hadde vært mer merkebevisst, ville jeg kun fått én veske for summen av alt det fine jeg har fått disse dagene. Med andre ord, jeg har altså fått mye for pengene. Likevel må jeg nok ta det veldig rolig på shoppingfronten fremover! Den beste måten å unngå å kjøpe noe, er å unngå butikkene. Så det er min "plan" mot kjøpepress.. Smart, ikke sant?
Men, vi har ikke bare shoppet altså, ikke i det hele tatt! Søndag viste jeg Eline området jeg liker så godt, Latinerkvartalet, ettersom hun aldri hadde vært her før. Vi var innom Jardin du Luxembourg (som jo er enda finere i grønne og blomstrende omgivelser..), kirken Panthéon, og vandret rundt i smågatene rundt St. Michel. Mandag dro vi til Champs Élysées da vi ble lei av all handlingen, mest for å ha vært innom. Tok også en av våre utallige kaffepauser her også. En smart ting ved å dra hit, er at butikkene er så dyre at vi kun kan drømme om å kjøpe noe uansett. Nok et smart "triks" mot shopping! Før Eline måtte dra i går, dro vi opp til Montmartre, som til tross for overskyet vær og sur, kald vind, var vakkert som alltid. Vi liker begge dette området av Paris veldig godt, med sine trange, bratte gater, søte små butikker og kaféer. Spiste litt lunsj før vi måtte dra for å hente bagasjen som var til oppbevaring på Montparnasse togstasjon, og deretter ta metro og så RER til Anthony. Egentlig hadde jeg tenkt å bli med ut til flyplassen og vente litt der sammen med henne, og dro allerede rundt halv 4 (flyet gikk 20.30, så hadde veeldig god tid med andre ord...). Trodde jeg kunne bruke metro-/togkortet mitt på OrlyVal (en slags metro fra Anthony til Orly), men den gang ei. Og ettersom jeg måtte dratt både fram og tilbake, noe som ville kostet meg rundt 15 euro, ble jeg ikke med ut til flyplassen. Føler meg ganske gjerrig for det nå, og har litt dårlig samvittighet.. Ikke bare at hun måtte vente så lenge alene, men at hun måtte klare seg helt selv både med å finne fram til riktig sted, sjekke inn bagasje, osv. Og tenk om noe hadde gått galt, som at bagasjen var for tung eller at flyet var forsinket... Det er i sånne situasjoner at morsinstinket mitt trår til, og bekymringen kommer sigende... Fått påpekt det flere ganger (også under dette besøket) at jeg oppfører meg litt som mamma i blant.. Hjelper sikkert ikke da å ha en jobb som au pair! Selv om jeg jo skjønner at hun faktisk er 17 år, og klarer seg helt fint på egenhånd! Hun har kanskje også godt av å prøve å gjøre alt alene..?
Faktisk så tror jeg at jeg rekker å bli ferdig nå, Auguste sover enda, og ingen har banket på døra..! Så kanskje jeg bør runde av nå uansett, så de som fortsatt henger med ikke sovner;) Hehe.. Bare si fra hvis innleggene blir for lange, gjør kanskje det av og til, men er rett og slett bare fordi jeg ofte har en del å fortelle! Kanskje ikke alt som er like spennende å høre om da, men.. Så er det jo litt sånn at jeg heller lar det gå noen dager før jeg skriver, og da skriver en del på en gang... Men hvis ønskelig kan jeg sikkert prøve å korte ned litt, så godt det lar seg gjøre..!
Jeg vil til slutt nok en gang si at jeg har hatt en fantastisk fin langhelg med Eline, utrolig koselig å bare være oss to for noen dager og bare være søstre og venninner. Og litt barnevakter innimellom da..
Så til deg, Eline: tusen takk for at du kom, satte veldig pris på det! Håper du føler det var verdt pengene du brukte:P Synes i hvertfall du virket fornøyd både med turen i seg selv og alle kjøpene du fikk gjort! Veldig glad jeg har deg, og for at vi har så godt forhold..! Bare si fra når du vil komme på besøk igjen, du er alltid velkommen;)
fredag 8. januar 2010
Besøk i morgen!!
Så var det endelig fredag! Bare noen timer, så er så og si arbeidsuka mi over..! Ikke at jeg synes tiden har gått sakte på noen måte, tvert i mot, syns denne uka har gått veldig fort! Dagene glir liksom litt inn i hverandre. Jeg kan tenke at i sta gjorde jeg "det", så var det egentlig i går! Kanskje det henger sammen med at jeg har hatt fullt program med mye jobb, skole og trening. Ikke ligget på latsiden akkurat! I tillegg er allerede i morgen dagen Eline kommer på besøk! Gjett om det skal bli bra..! Bare krysser fingrene for at jeg får sett henne litt også, og ikke må jobbe så mye, vet allerede at jeg må sitte barnevakt lørdag kveld, så det er hun pent nødt til å bli med på.. Men litt gøyere når man er to da;) Dessuten skal hun jo bo sammen med oss og får bli med på mine daglige plikter og se hvordan mitt nye liv er. Søndag blir vel litt sightsing, heldigvis noen steder vi "slipper" å dra til, for Eline har jo allerede vært flere ganger i Paris. Så vil heller ta henne med litt andre steder tenkte jeg, men ikke helt bestemt meg for nøyaktig hva vi skal gjøre til en hver tid. Tar det litt som det kommer..! Må vel nesten utnytte salget litt også, ikke kjøpt noen ting enda, delvis fordi jeg ikke fikk lønning før i går kveld, men også fordi jeg tenkte å vente til Eline kommer.. Litt gøyere når man har litt penger! Men uansett kan jeg ikke ta helt av, for selv om jeg etter julen fikk fylt opp litt på kontoen, så har jeg ikke tenkt til å bruke alt allerede første uka i januar..! Skal tross alt vare fram til sommern! Men et av nyttårsfortsettene mine, er å bruke mindre penger, kjøper kanskje litt for mye i blant. Til mitt forsvar, kjøper jeg skjelden noe som koster veldig mye, omtrent så langt fra det man kan kalle merkebevisst! Så derfor syns kanskje noen (inkl. mamma) at jeg kjøper litt mye klær, mens sannheten er at jeg bruker mye mindre penger på nettopp det, enn mange andre jenter, tør jeg våge å påstå!
Apropos nyttårsfortsetter (eller heter det nyttårsforsetter!?), så langt har jeg vært flink til å trene, faktisk hver dag etter skolen! Gjelder bare å si til meg selv om morgenen at: "i dag skal jeg trene", og ikke: "jeg trener hvis jeg føler for det". Stort sett gjør jeg ikke det, derfor ville det heller ikke blitt noe av. Så gir ikke meg selv noe valg, sånn sett går det mye lettere! Funker hvert fall for meg (men kanskje litt tidlig å si etter én uke..)! Dessuten får jeg jo ikke fulgt programmet til punkt og prikke hver uke, av og til oppstår det jo ting som fører til at jeg står over, enten frivillig, eller ikke. Som at det er syke barn, så jeg må komme tidlig hjem å hjelpe til, venner som spør om å finne på noe etter skolen, eller som at man får besøk av søsteren sin. Da tror jeg nok trening blir litt nedprioritert! Får heller ta det igjen etterpå. Men gleder meg veldig til det blir lysere og ikke minst varmere tider, for da frister det mer å stikke ut og løpe i nitiden (etter jobb altså). Frister ikke så veldig nå om dagen, det gjør det heller ikke å stå opp 6 for å trene, derfor blir det som oftest etter skolen jeg har tid. Også motstått alle fristelser når det gjelder godteri, kjeks, nutella osv. For det første har jeg ikke kjøpt noe av det, og da er det jo også lettere å motstå (ikke så lett når det ligger i skuffen har jeg erfart...). Det eneste jeg har spist denne uka, var en kake vi hadde som gouter på onsdag (var et eller annet spesielt den dagen), så da måtte jeg nesten smake. For nemlig litt spesiell, og hadde aldri smakt den før. Tror det er noe marsipan eller noe liknende i den, godt var det hvertfall! Det som gjorde den spesiell, var at inni var det en liten figur, og den som fikk figuren, "vant" en krone. Minnet meg litt om mandel i grøten, som vi har i Norge. Til tross for dette kakestykket, synes jeg har vært veldig flink denne uka jeg! Ikke vært så vanskelig som jeg var redd for heller (men igjen, kanskje litt tidlig å si hvor lenge det varer enda..). Så lenge man har frukt (som jeg har storhamstret denne uka) for hånden, er det for meg et lett valg. Men i helgene, da skal jeg få skeie ut! Da skal jeg kunne spise hva som helst. For all del, kan ikke bli helt fanatisk heller, da!
Ellers har arbeidsoppgavene denne uka gått greit, ikke noe "stort" å fortelle, verken positivt eller negativt. En litt grinete Auguste de siste dagene, noe jeg tror kommer av litt lite søvn, for vi har nemlig fjernet en del av rekkverket på senga hans, slik at han kan gå ut av den selv. Det har resultert i at han i løpet av natta går ut og legger seg hos et av søsknene. Forøvrig er det et under at jeg ikke er blitt syk, for nesten alle barna går å snufser, hoster og nyser. Og det å holde seg for munnen, det forekommer heller sjelden.. Så må være en del bakterier som flyr rundt her, likevel, så langt, så bra for min del. Kanskje det skyldes mitt særdeles gode immunforsvar? Og etter at jeg sluttet å bite negler (ja, de er fortsatt lange, måtte til og med klippe de her om dagen, første gang jeg noen sinne har gjort det), drar jeg heller ikke en haug av bakterier inn i munnen hvert 5. min. Det hjelper jo sikkert også. Eller kanskje det rett og slett er min nye, sunne livsstil som har skylden (eller kanskje bedre å si takken)!? Uansett hva som er "årsaken", jeg trives best frisk og rask, så gjør ikke meg noe..!
Kan jo også si at vinteren på ingen måte er over her heller (riktig nok ikke - 20 grader, men er på minussiden her og..). Så meg som er mer enn kaldblods fra før, fryser nesten hele tiden, selv om jeg går med ullgenser og ellers pakker meg inn i jakke, lue, votter og det som er. Håper på en tidlig vår, selv om jeg ikke skal la meg deppe over kaldt vær og snø (så lenge toget mitt kommer når det skal..). Det er forøvrig også et nyttårsfortsett, bli mer positiv og ikke la meg irritere så lett;)
Nå er det straks klart for dagens bad, ikke for meg, men for smårollingene. Så må nesten runde av! Ikke sikkert det blir noe blogging før tirsdag/onsdag neste uke, for som sagt, får besøk av min kjære søster, Eline, i morgen, derfor vil jeg utnytte all den tiden vi har frem til hun drar tirsdag. Dvs. at bloggen ikke ligger øverst på prioriteringslista de neste dagene.. Ikke at jeg ikke liker dere altså!
Ønsker alle en strålende helg, det skal hvertfall jeg ha =D
Apropos nyttårsfortsetter (eller heter det nyttårsforsetter!?), så langt har jeg vært flink til å trene, faktisk hver dag etter skolen! Gjelder bare å si til meg selv om morgenen at: "i dag skal jeg trene", og ikke: "jeg trener hvis jeg føler for det". Stort sett gjør jeg ikke det, derfor ville det heller ikke blitt noe av. Så gir ikke meg selv noe valg, sånn sett går det mye lettere! Funker hvert fall for meg (men kanskje litt tidlig å si etter én uke..)! Dessuten får jeg jo ikke fulgt programmet til punkt og prikke hver uke, av og til oppstår det jo ting som fører til at jeg står over, enten frivillig, eller ikke. Som at det er syke barn, så jeg må komme tidlig hjem å hjelpe til, venner som spør om å finne på noe etter skolen, eller som at man får besøk av søsteren sin. Da tror jeg nok trening blir litt nedprioritert! Får heller ta det igjen etterpå. Men gleder meg veldig til det blir lysere og ikke minst varmere tider, for da frister det mer å stikke ut og løpe i nitiden (etter jobb altså). Frister ikke så veldig nå om dagen, det gjør det heller ikke å stå opp 6 for å trene, derfor blir det som oftest etter skolen jeg har tid. Også motstått alle fristelser når det gjelder godteri, kjeks, nutella osv. For det første har jeg ikke kjøpt noe av det, og da er det jo også lettere å motstå (ikke så lett når det ligger i skuffen har jeg erfart...). Det eneste jeg har spist denne uka, var en kake vi hadde som gouter på onsdag (var et eller annet spesielt den dagen), så da måtte jeg nesten smake. For nemlig litt spesiell, og hadde aldri smakt den før. Tror det er noe marsipan eller noe liknende i den, godt var det hvertfall! Det som gjorde den spesiell, var at inni var det en liten figur, og den som fikk figuren, "vant" en krone. Minnet meg litt om mandel i grøten, som vi har i Norge. Til tross for dette kakestykket, synes jeg har vært veldig flink denne uka jeg! Ikke vært så vanskelig som jeg var redd for heller (men igjen, kanskje litt tidlig å si hvor lenge det varer enda..). Så lenge man har frukt (som jeg har storhamstret denne uka) for hånden, er det for meg et lett valg. Men i helgene, da skal jeg få skeie ut! Da skal jeg kunne spise hva som helst. For all del, kan ikke bli helt fanatisk heller, da!
Ellers har arbeidsoppgavene denne uka gått greit, ikke noe "stort" å fortelle, verken positivt eller negativt. En litt grinete Auguste de siste dagene, noe jeg tror kommer av litt lite søvn, for vi har nemlig fjernet en del av rekkverket på senga hans, slik at han kan gå ut av den selv. Det har resultert i at han i løpet av natta går ut og legger seg hos et av søsknene. Forøvrig er det et under at jeg ikke er blitt syk, for nesten alle barna går å snufser, hoster og nyser. Og det å holde seg for munnen, det forekommer heller sjelden.. Så må være en del bakterier som flyr rundt her, likevel, så langt, så bra for min del. Kanskje det skyldes mitt særdeles gode immunforsvar? Og etter at jeg sluttet å bite negler (ja, de er fortsatt lange, måtte til og med klippe de her om dagen, første gang jeg noen sinne har gjort det), drar jeg heller ikke en haug av bakterier inn i munnen hvert 5. min. Det hjelper jo sikkert også. Eller kanskje det rett og slett er min nye, sunne livsstil som har skylden (eller kanskje bedre å si takken)!? Uansett hva som er "årsaken", jeg trives best frisk og rask, så gjør ikke meg noe..!
Kan jo også si at vinteren på ingen måte er over her heller (riktig nok ikke - 20 grader, men er på minussiden her og..). Så meg som er mer enn kaldblods fra før, fryser nesten hele tiden, selv om jeg går med ullgenser og ellers pakker meg inn i jakke, lue, votter og det som er. Håper på en tidlig vår, selv om jeg ikke skal la meg deppe over kaldt vær og snø (så lenge toget mitt kommer når det skal..). Det er forøvrig også et nyttårsfortsett, bli mer positiv og ikke la meg irritere så lett;)
Nå er det straks klart for dagens bad, ikke for meg, men for smårollingene. Så må nesten runde av! Ikke sikkert det blir noe blogging før tirsdag/onsdag neste uke, for som sagt, får besøk av min kjære søster, Eline, i morgen, derfor vil jeg utnytte all den tiden vi har frem til hun drar tirsdag. Dvs. at bloggen ikke ligger øverst på prioriteringslista de neste dagene.. Ikke at jeg ikke liker dere altså!
Ønsker alle en strålende helg, det skal hvertfall jeg ha =D
tirsdag 5. januar 2010
Ups and downs...
Så var ferien helt over for denne gang, og ligger nå bare som et friskt minne i hodet mitt. Et av de bedre, det er sikkert og visst! Blir glad når jeg tenker på de siste par ukene, men også litt trist ettersom det hele er over, og fordi det er så lenge til jeg ser mange av dere igjen... Også familien fant jeg ut i går. Jeg trodde jeg skulle se dem allerede i vinterferien i februar, men et sted har komunikasjonen sviktet, for min franske vertsfamilie skal nemlig på skiferie akkurat samme tid. Inkludert meg. Trengte virkelig ikke den slengt i trynet, klarte å oppføre meg noen lunde "profesjonelt", og holdt meg rolig mens jeg sa spørrende at det var akkurat samtidig som jeg fikk besøk. Inne i meg derimot var det kaos, frustrasjon og fortvilelse. Sånn som jeg hadde gledet meg til de dagene, til å ta med familien rundt og vise dem mitt Paris. Alt av planene og forventningen har nå bare rast sammen. Men det verste er likevel å tenke på at pappa allerede hadde kjøpt og betalt billetter. Heldigvis bare flybillettene og ikke hotell, men likevel, for fire personer blir det jo litt penger (selv med billige Ryanair-billetter...). Føler liksom det er mest min feil, at jeg burde vært litt flinkere til å mase for å finne ut om vi skulle være hjemme da osv. Men jeg har spurt, det har jeg virkelig, opptil flere ganger også. Problemet er bare at Rebecca og David ofte ikke planlegger så lenge i forveien, så hver gang jeg har spurt, har de bare sagt at det sikkert skal gå greit. Så jeg fikk inntrykk av at det var i orden, og gav "klarsignal" til pappa om å kjøpe billetter. Fordi for å sikre seg de billigste billettene, må man jo være tidlig ute... Derfor ble jeg litt irritert og ganske lei meg når Rebecca i går slapp bomben om planene våres for vinterferien. Jeg prøvde meg også på om ikke jeg kunne komme litt senere, for David skal nemlig ikke opp før helgen etter, dvs. at hadde jeg dratt med han, kunne jeg vært noen dager med familien min først. Men det gikk ikke, for da fikk visst ikke Rebecca stått på ski, for hun kunne ikke ta seg av alle fire barna på en gang. Det faktum at hun minst ville fått 5-6 dager til å stå på ski etter at jeg var kommet, det var ikke noe hun tenkte over. Eller brydde seg om. Nei, jeg var helt nødt til å dra opp sammen med henne og ungene. Synes nå kanskje hun er en smule lite samarbeidsvillig jeg da, men det er nå bare mitt synspunkt.
Til tross for at det er litt vanskelig, hvertfall nå før jeg har fordøyet det, prøver jeg å se det positive med å dra bort i vinterferien (ett av mine nyttårsfortsett er nemlig å bli mer positiv..!):
- jeg får opplevd nye steder, Alpene (både fransk og sveitsisk del tror jeg) og kanskje også Lyon, for skal kanskje besøke søsteren til Rebecca de siste dagene i ferien
- jeg får vist den franske familien hvor fantastisk god jeg er til å stå på ski (det innebærer jo at jeg får stått på ski i det hele tatt), tror nemlig de tror at alle nordmenn er sykt gode på ski (da får nok jeg motbevist den påstanden..)
- jeg får kanskje jobbet meg opp litt fri så jeg kan være sammen med familie og venner når de (forhåpentligvis) får tatt turen senere
Det var vel egentlig bare denne dramatiske hendelsen jeg ville fortelle om i dette innlegget, ellers er det ikke så mye som har rukket å skje de siste to dagene etter at jeg var tilbake på jobb. Har vært på skolen både i går og i dag, noen gamle har sluttet og noen nye har begynt i min klasse. Tøff jobb det her, virkelig ikke alle som holder ut et helt år. Skjønner det godt, ikke alltid like lett, men jeg er sta som et esel, og har ikke tenkt til å gi meg så lett. Selv om jeg var inne på tanken om å bytte familie når jeg fikk beskjeden om at vinterferien røyk... Neida... Joda... Neida...
Syns forøvrig rakkerungene har vært rene englebarn i det siste. Vel har det bare gått et par dager, spør meg igjen i morgen og svaret blir noe helt annet (da skal jeg nemlig være hjemme med alle fire hele dagen, puh..). Men faktisk så har de oppført seg eksemplarisk i går og i dag. Nesten ikke noe gråting. Bare nesten, men selv det er en sensasjon her. Var faktisk litt engstlig for at barna (da særlig Auguste) skulle "glemme" meg litt etter et par uker borte fra dem. Men de ser ut til å huske meg så godt som bare det..! Auguste er fremdeles klengete, vil sitte på fanget, holde meg i hånda, bli båret opp trappa osv. Og en annen ting han har begynt med som er litt komisk, er at han hærmer en del etter meg..! F.eks. når han og jeg er i øverste etasje og jeg roper ned at de andre må komme å bade, roper han det samme som meg rett etter at jeg har sagt det. Også tonefallet etterlikner han, og sier det så voksent og strengt som en toåring kan høres ut. Litt søtt egentlig..! Liker også forholdet mellom Stanislas og meg om dagen. Han vil ha hjelp av meg til å kle av og på seg (mens han lager babylyder..!) og han vil at jeg skal kile han før han legger seg. Så vidt jeg kommer meg unna tilslutt! I dag ropte han på meg fra badet mens jeg satt og så film med Auguste og Emma, og ville at jeg skulle komme. Trodde det var noe spesielt, at jeg skulle gi han et håndkle eller noe sånt, men nei, han ville rett og slett bare at jeg skulle sitte der hos han mens han badet. Så bablet han i vei og spurte meg masse spørsmål om hvor gammel jeg er, hvilket år jeg er født, hvilket år alle i familien min er født, osv. Han syns det var litt rart at han som er født i 2004 er mindre enn meg siden jeg er født i 1990. Siden det første tallet er større enn det siste. Rart hvordan en femåring tenker.
Sånn, da har jeg fått ut litt agresjon og fustrasjon, og føler meg faktisk litt bedre. Sa til meg selv (som alltid) at dette skulle bli et kort innlegg, men rart det, når man begynner å skrive, strømmer det på. Bloggen fungerer som en slags terapi for meg. Så kom på at jeg jo kunne si at jeg føler meg som "supernanny" om dagen også, for at det ikke bare skulle bli dårlige nyheter... Synes generelt jeg takler jobben min ganske bra, selv om det jo kan svinge veldig. Så får vi se i morgen om jeg føler det samme...
Dessuten har gårsdagens kjipe nyhet ført til at jeg gleder meg desto mer til at jeg får besøk av Eline til helgen! Blir fint å se et kjent fjes (ikke at det var så lenge siden forrige gang), blir fint med litt søstertid. Vi har faktisk aldri vært sammen bare oss på denne måten før, så gleder meg veldig til det! Litt jobb slipper jeg ikke unna, men tror likevel det skal bli noen fine dager:)
Da tror jeg vi sier godnatt for denne gang, for trenger noen timers søvn før morgendagen.
NATTA!
Til tross for at det er litt vanskelig, hvertfall nå før jeg har fordøyet det, prøver jeg å se det positive med å dra bort i vinterferien (ett av mine nyttårsfortsett er nemlig å bli mer positiv..!):
- jeg får opplevd nye steder, Alpene (både fransk og sveitsisk del tror jeg) og kanskje også Lyon, for skal kanskje besøke søsteren til Rebecca de siste dagene i ferien
- jeg får vist den franske familien hvor fantastisk god jeg er til å stå på ski (det innebærer jo at jeg får stått på ski i det hele tatt), tror nemlig de tror at alle nordmenn er sykt gode på ski (da får nok jeg motbevist den påstanden..)
- jeg får kanskje jobbet meg opp litt fri så jeg kan være sammen med familie og venner når de (forhåpentligvis) får tatt turen senere
Det var vel egentlig bare denne dramatiske hendelsen jeg ville fortelle om i dette innlegget, ellers er det ikke så mye som har rukket å skje de siste to dagene etter at jeg var tilbake på jobb. Har vært på skolen både i går og i dag, noen gamle har sluttet og noen nye har begynt i min klasse. Tøff jobb det her, virkelig ikke alle som holder ut et helt år. Skjønner det godt, ikke alltid like lett, men jeg er sta som et esel, og har ikke tenkt til å gi meg så lett. Selv om jeg var inne på tanken om å bytte familie når jeg fikk beskjeden om at vinterferien røyk... Neida... Joda... Neida...
Syns forøvrig rakkerungene har vært rene englebarn i det siste. Vel har det bare gått et par dager, spør meg igjen i morgen og svaret blir noe helt annet (da skal jeg nemlig være hjemme med alle fire hele dagen, puh..). Men faktisk så har de oppført seg eksemplarisk i går og i dag. Nesten ikke noe gråting. Bare nesten, men selv det er en sensasjon her. Var faktisk litt engstlig for at barna (da særlig Auguste) skulle "glemme" meg litt etter et par uker borte fra dem. Men de ser ut til å huske meg så godt som bare det..! Auguste er fremdeles klengete, vil sitte på fanget, holde meg i hånda, bli båret opp trappa osv. Og en annen ting han har begynt med som er litt komisk, er at han hærmer en del etter meg..! F.eks. når han og jeg er i øverste etasje og jeg roper ned at de andre må komme å bade, roper han det samme som meg rett etter at jeg har sagt det. Også tonefallet etterlikner han, og sier det så voksent og strengt som en toåring kan høres ut. Litt søtt egentlig..! Liker også forholdet mellom Stanislas og meg om dagen. Han vil ha hjelp av meg til å kle av og på seg (mens han lager babylyder..!) og han vil at jeg skal kile han før han legger seg. Så vidt jeg kommer meg unna tilslutt! I dag ropte han på meg fra badet mens jeg satt og så film med Auguste og Emma, og ville at jeg skulle komme. Trodde det var noe spesielt, at jeg skulle gi han et håndkle eller noe sånt, men nei, han ville rett og slett bare at jeg skulle sitte der hos han mens han badet. Så bablet han i vei og spurte meg masse spørsmål om hvor gammel jeg er, hvilket år jeg er født, hvilket år alle i familien min er født, osv. Han syns det var litt rart at han som er født i 2004 er mindre enn meg siden jeg er født i 1990. Siden det første tallet er større enn det siste. Rart hvordan en femåring tenker.
Sånn, da har jeg fått ut litt agresjon og fustrasjon, og føler meg faktisk litt bedre. Sa til meg selv (som alltid) at dette skulle bli et kort innlegg, men rart det, når man begynner å skrive, strømmer det på. Bloggen fungerer som en slags terapi for meg. Så kom på at jeg jo kunne si at jeg føler meg som "supernanny" om dagen også, for at det ikke bare skulle bli dårlige nyheter... Synes generelt jeg takler jobben min ganske bra, selv om det jo kan svinge veldig. Så får vi se i morgen om jeg føler det samme...
Dessuten har gårsdagens kjipe nyhet ført til at jeg gleder meg desto mer til at jeg får besøk av Eline til helgen! Blir fint å se et kjent fjes (ikke at det var så lenge siden forrige gang), blir fint med litt søstertid. Vi har faktisk aldri vært sammen bare oss på denne måten før, så gleder meg veldig til det! Litt jobb slipper jeg ikke unna, men tror likevel det skal bli noen fine dager:)
Da tror jeg vi sier godnatt for denne gang, for trenger noen timers søvn før morgendagen.
NATTA!
søndag 3. januar 2010
Nyttårsaften i bilder
Sigrid og Marie
Synne og meg
En liten del av den endeløse køen av mennesker på vei ut fra metrostasjonen på Tricadéro...
Glade jenter!
Det fineste "fyrverkeriet"!!En annerledes nyttårsfeiring!
Først og fremst: GODT NYTTÅR ALLE SAMMEN!!
Nyttårsaften 2009 ble en ganske annerledes enn mine 18 foregående... Var ikke alt som gikk etter planen og ble slik vi hadde tenkt oss, men var gøy å gjøre noe annet enn jeg var vant til og oppleve en parisisk feiring på årets siste dag..!
Vi, altså Marie, Synne (to av mine norske venner), Sigrid (en svensk venn av Marie, nytt bekjentskap for meg) og meg, hadde bestemt oss, tøffe som vi er, å komme tilbake til Paris for å feire inngangen til 2010 sammen. Hotell hadde Marie vært så grei å ta seg av, så alt var pakket og klart for meg til å komme til Paris. Dro inn relativt tidlig for å handle inn litt, før jeg møtte Marie på Saint Lazare. Sammen skulle vi forsøke å finne hotellet, visste hva det het, men ingen av oss husket adressen, så etter litt leting og spørring på andre hoteller, ringte vi Synne som heldigvis fortsatt var hjemme og fikk sjekket på nettet. Å finne et hotell på Saint Lazare er virkelig som å lete etter nåla i høystakken. Med en adresse rikere, var det altså desto lettere å finne, så ca et kvarter senere var vi fremme ved hotellet. Alt gikk fint med innsjekkingen, og til vår lettelse, var det tre, og ikke to senger, slik vi trodde. Da de andre kom, begynte vi å ordne oss, tross alt litt mer nøye med hvordan vi så ut akkurat denne kvelden, så tok sin tid å pynte seg, sminke seg osv. Var ikke på vei ut for å spise før nærmere halv 8 på kvelden.. Fant en restaurant ikke så langt unna, der vi spanderte på oss god mat og vin. Lov å unne seg litt ekstra akkurat i dag, vurderte McDonalds, men det hadde blitt en litt vel sturslig nyttårsmiddag... Gode og mette tuslet vi tilbake til hotellet der vi startet festlighetene, og må innrømme at vi glemte tiden litt, for plutselig var den 11, og vi måtte begynne å tenke på å dra. Ikke ute av døra før nesten en halvtime senere, og da vi kom til metroen, så vi at vi var langt fra de eneste som valgte denne formen for transportmiddel akkurat denne kvelden.. Aldri sett så mange mennesker på og ved metroen noen gang! Helt vanvittig mye folk! Da vi kom fram til Trocadéro, dit alle andre også skulle, gikk vi i kø ut. Tror vi sto/ventet nesten en halvtime før vi kom ut. Da var selvsagt klokka passert midnatt for leenge siden, og fyrverkeriet var det ikke mye igjen av. Tror jeg i alt så tre raketter. En liten trøst var likevel at Eiffeltårnet glitret for oss. Møtte mange folk, ikke alle vi var like villige til å snakke med, men opplevde heldigvis ikke noe ekkelt. Rebecca, vertsmoren min, hadde nemlig advart meg litt på forhånd, fordi det kommer så mange fra drabantbyene inn til sentrum, mange er kun ute etter å lage bråk. Men som sagt, alt gikk fint for seg for vår del.. Og må unnskylde meg for mamma som ble urolig for meg når jeg ikke svarte på sms eller telefon, men hadde nemlig ikke med meg den norske mobilen. Tror det lønner seg å ha med så lite som mulig av verdisaker, for sjansen for at noe blir frastjålet er sikkert 100 ganger større nettopp på nyttårsaften. Også det slapp vi unna alle sammen, heldigvis. Ble litt smålei av alle innpåslitne gamle menn, og også litt småkalde, så bestemte oss for å ta metroen til Bastille for å finne et passende sted å fortsette festen. Men det hjelper ikke stort med gratis metro når den ikke stopper på alle holdeplassene, så gikk selvsagt ikke fra Passy der vi skulle ta den fra. Dermed ble vi nødt til å spandere på oss taxi (for en gangs skyld...). Fant en bar på Bastille, det var greit nok der, men ikke helt WOW. Derfor dro vi etter et par timer, litt trøtte og slitne, så ville hjem. Forsøkte oss på metroen, som gikk så langt som til Concorde, men banen vi måtte ta videre derfra og til hotellet, den gikk selvsagt ikke. Så bestemte oss nok en gang for taxi videre, men ikke like lett å få tak i som tidligere. Visste ikke helt veien, og ingen av oss hadde kart (ikke så mye man får plass til i en liten clutch-veske..), men gikk det vi trodde var i retning Saint Lazare, og vinket på alle taxiene vi så passere, men tok 15-20 minutter før vi fikk tak i. Det var ikke mer enn max. 5 minutter med taxi før vi var framme ved hotellet.
Ikke en helt A4 nyttårsfeiring med andre ord, men vi hadde det morro, det viktigste er jo å være sammen med venner og ønske hverandre et godt nytt år. Det fikk vi jo gjort, selv om det riktignok fant sted under jorda...
Året så langt har vært veldig bra, hatt noen dager fri nå mens familien har vært borte, og har hatt besøk av Marie hele to netter hjemme hos meg. Vi har spist god mat, sett masse film, skravlet om alt og ingenting, og mest av alt: kost oss skikkelig! Dagen i dag dro vi sammen til Paris og hadde litt photo-shoot i Montmartre-området. Utrolig mye gøy å ta bilde av der, alt fra fargerike butikker, til ulike skilt (og selvsagt hverandre poserende her og der).
Med andre ord en herlig nyttårshelg på meg, kanskje blitt litt vel bortskjemt etter to uker med fri, men tror jeg skal klare å ta fatt på pliktene som starter i morgen tidlig klokken 7.30. Dessuten har jeg fremdeles masse å glede meg til fremover, først nå at Eline kommer på besøk til helgen!
Så er ved godt mot når det gjelder 2010, tror det skal bli et riktig fantastisk år!
Nyttårsaften 2009 ble en ganske annerledes enn mine 18 foregående... Var ikke alt som gikk etter planen og ble slik vi hadde tenkt oss, men var gøy å gjøre noe annet enn jeg var vant til og oppleve en parisisk feiring på årets siste dag..!
Vi, altså Marie, Synne (to av mine norske venner), Sigrid (en svensk venn av Marie, nytt bekjentskap for meg) og meg, hadde bestemt oss, tøffe som vi er, å komme tilbake til Paris for å feire inngangen til 2010 sammen. Hotell hadde Marie vært så grei å ta seg av, så alt var pakket og klart for meg til å komme til Paris. Dro inn relativt tidlig for å handle inn litt, før jeg møtte Marie på Saint Lazare. Sammen skulle vi forsøke å finne hotellet, visste hva det het, men ingen av oss husket adressen, så etter litt leting og spørring på andre hoteller, ringte vi Synne som heldigvis fortsatt var hjemme og fikk sjekket på nettet. Å finne et hotell på Saint Lazare er virkelig som å lete etter nåla i høystakken. Med en adresse rikere, var det altså desto lettere å finne, så ca et kvarter senere var vi fremme ved hotellet. Alt gikk fint med innsjekkingen, og til vår lettelse, var det tre, og ikke to senger, slik vi trodde. Da de andre kom, begynte vi å ordne oss, tross alt litt mer nøye med hvordan vi så ut akkurat denne kvelden, så tok sin tid å pynte seg, sminke seg osv. Var ikke på vei ut for å spise før nærmere halv 8 på kvelden.. Fant en restaurant ikke så langt unna, der vi spanderte på oss god mat og vin. Lov å unne seg litt ekstra akkurat i dag, vurderte McDonalds, men det hadde blitt en litt vel sturslig nyttårsmiddag... Gode og mette tuslet vi tilbake til hotellet der vi startet festlighetene, og må innrømme at vi glemte tiden litt, for plutselig var den 11, og vi måtte begynne å tenke på å dra. Ikke ute av døra før nesten en halvtime senere, og da vi kom til metroen, så vi at vi var langt fra de eneste som valgte denne formen for transportmiddel akkurat denne kvelden.. Aldri sett så mange mennesker på og ved metroen noen gang! Helt vanvittig mye folk! Da vi kom fram til Trocadéro, dit alle andre også skulle, gikk vi i kø ut. Tror vi sto/ventet nesten en halvtime før vi kom ut. Da var selvsagt klokka passert midnatt for leenge siden, og fyrverkeriet var det ikke mye igjen av. Tror jeg i alt så tre raketter. En liten trøst var likevel at Eiffeltårnet glitret for oss. Møtte mange folk, ikke alle vi var like villige til å snakke med, men opplevde heldigvis ikke noe ekkelt. Rebecca, vertsmoren min, hadde nemlig advart meg litt på forhånd, fordi det kommer så mange fra drabantbyene inn til sentrum, mange er kun ute etter å lage bråk. Men som sagt, alt gikk fint for seg for vår del.. Og må unnskylde meg for mamma som ble urolig for meg når jeg ikke svarte på sms eller telefon, men hadde nemlig ikke med meg den norske mobilen. Tror det lønner seg å ha med så lite som mulig av verdisaker, for sjansen for at noe blir frastjålet er sikkert 100 ganger større nettopp på nyttårsaften. Også det slapp vi unna alle sammen, heldigvis. Ble litt smålei av alle innpåslitne gamle menn, og også litt småkalde, så bestemte oss for å ta metroen til Bastille for å finne et passende sted å fortsette festen. Men det hjelper ikke stort med gratis metro når den ikke stopper på alle holdeplassene, så gikk selvsagt ikke fra Passy der vi skulle ta den fra. Dermed ble vi nødt til å spandere på oss taxi (for en gangs skyld...). Fant en bar på Bastille, det var greit nok der, men ikke helt WOW. Derfor dro vi etter et par timer, litt trøtte og slitne, så ville hjem. Forsøkte oss på metroen, som gikk så langt som til Concorde, men banen vi måtte ta videre derfra og til hotellet, den gikk selvsagt ikke. Så bestemte oss nok en gang for taxi videre, men ikke like lett å få tak i som tidligere. Visste ikke helt veien, og ingen av oss hadde kart (ikke så mye man får plass til i en liten clutch-veske..), men gikk det vi trodde var i retning Saint Lazare, og vinket på alle taxiene vi så passere, men tok 15-20 minutter før vi fikk tak i. Det var ikke mer enn max. 5 minutter med taxi før vi var framme ved hotellet.
Ikke en helt A4 nyttårsfeiring med andre ord, men vi hadde det morro, det viktigste er jo å være sammen med venner og ønske hverandre et godt nytt år. Det fikk vi jo gjort, selv om det riktignok fant sted under jorda...
Året så langt har vært veldig bra, hatt noen dager fri nå mens familien har vært borte, og har hatt besøk av Marie hele to netter hjemme hos meg. Vi har spist god mat, sett masse film, skravlet om alt og ingenting, og mest av alt: kost oss skikkelig! Dagen i dag dro vi sammen til Paris og hadde litt photo-shoot i Montmartre-området. Utrolig mye gøy å ta bilde av der, alt fra fargerike butikker, til ulike skilt (og selvsagt hverandre poserende her og der).
Med andre ord en herlig nyttårshelg på meg, kanskje blitt litt vel bortskjemt etter to uker med fri, men tror jeg skal klare å ta fatt på pliktene som starter i morgen tidlig klokken 7.30. Dessuten har jeg fremdeles masse å glede meg til fremover, først nå at Eline kommer på besøk til helgen!
Så er ved godt mot når det gjelder 2010, tror det skal bli et riktig fantastisk år!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
