Så var vi her igjen... Endelig tatt mot til meg for å skrive på søndag, i steden for å drøye til tirsdag eller onsdag. Høres kanskje ut som om det er en byrde for meg å måtte skrive på bloggen, og må innrømme at det av og til ikke er det som frister mest. Det kan henge sammen med at når jeg først har fri, vil jeg ikke bruke en time av tiden på å skrive blogg. Kunne selvsagt skrevet mindre og sjeldnere. Kanskje jeg også kommer til å skrive litt mindre etterhvert. Men når jeg først kommer i gang, så har jeg plutselig masse og fortelle som jeg egentlig ikke hadde tenkt til da jeg startet. Så blir det langt likevel. Og når sant skal sies, så skriver jeg jo ikke bare fordi jeg føler jeg må, jeg skriver jo for å fortelle dere mine opplevelser og tanker, hva som foregår i livet mitt dette året. Og er veldig glad for at jeg startet med det, særlig fordi jeg får så mange gode tilbakemeldinger (riktignok ikke så veldig mange kommentarer, men muntlig og gjennom mail) og jeg vet at mange setter veldig pris på å lese. Så det er jo veldig hyggelig. Og så er det selvfølgelig en fin måte for meg å få ut mine følelser, for tenk, snakker omtrent bare med andre folk i helgene... Snakker selvsagt med folk på skolen og med familien, men det blir mer om praktiske ting, og mer sånn høflighetsfraser, som: "hei, hvordan går det?", "jo takk, går bra, og med deg?", "bare bra". Er liksom ikke til familien jeg legger ut om hvordan jeg har det, hva jeg føler og tenker om ditt og datt. Joda, vi har en god tone, og de sier jeg bare må komme til dem hvis det er noe som plager meg, men det føles ikke naturlig for meg å snakke med dem om sånne ting. Så da blir det stort sett bare når jeg treffer de andre jentene i helgene at vi får snakket ut, sammenliknet våre hverdager, gitt hverandre råd osv. Selvsagt også med familie og venner via mail, skype og facebook, men er så utrolig takknemlig for at vi har blitt en så fin gjeng med au pairer. Ser på de som virkelig gode venner etterhvert. Og hjelper jo selvsagt veldig når vi alle er i samme "båt" og vet akkurat hva den andre snakker om... Situasjonen hadde vært en helt annen uten disse jentene, så må bare si det (kanskje noen av dere leser dette også) at jeg er veldig glad jeg ikke er her alene og at jeg har dere her til å hjelpe meg gjennom en innimellom tøff hverdag. Gleder meg masse til de siste månedene sammen med dere, jenter!
Det er dét jeg mener. Jeg hadde absolutt ikke planlagt å skrive dette da jeg startet, det er sånn som bare skjer av seg selv når jeg begynner. Ting kommer av seg selv, fingrene bare følger tankene mine. Nå skal jeg prøve å finne den røde tråden igjen og komme meg tilbake til det jeg egentlig skulle fortelle om i dette innlegget. Nemlig de siste dagene. Og de siste dagene har det vært H E L G ! ! ! (vet at det var noen dager før det også jeg ikke har snakket om, men kommer ikke på noe spesielt som skjedde da, så hopper rett til helgen!)
Og må faktisk si at dette har vært tidenes roligste helg. Mest fordi jeg merket at kroppen min hadde godt av å komme seg etter den noe reduserte tilstanden denne uka, men også fordi jeg ikke hadde så mye i mot en rolig helg. Man trenger tross alt ikke dra ut hveer eneste helg, heller da.. Så var egentlig ikke så viktig for meg å dra ut. Jeg er jo, som mange vet, en rolig person i utgangspunktet, som har et større behov enn de fleste å være en del alene. For min del, må det ikke på død og liv skje noe hele tiden. Og det trenger ikke bety at jeg ikke liker å dra ut, ha det gøy med venner, eller å være sosial for det. Liker det også selvsagt veldig godt! Men av og til foretrekker jeg nesten heller å være alene. Synes det er godt å bare slappe av uten å ha noe jeg må gjøre. Og ta meg tid til å gjøre det jeg har lyst til..! Som for eksempel å tegne litt, lese, ta meg et varmt bad, se en film, lage meg noe godt å spise, gå en tur... Vet at noen har det sånn at de må ha folk rundt seg hele tiden, men jeg er nok mer av typen som må ha tid for meg selv innimellom. Ikke hele tiden, men av og til. Kristine-tid.
Det ble mye Kristine-tid denne helga. For fredag kveld dro nemlig ungene til Mailly og Axel (en venninne av Rebecca og sønnen hennes) der de skulle overnatte. David og Rebecca skulle ut og spise med venner. Hva vil det si? Jo, Kristine hadde huset for seg selv! Yeeey! Det er nemlig ikke ofte det ikke er noen andre hjemme, så det var veldig deilig. Tiden brukte jeg på å få vasket et par klesvasker, som jeg som kjent aldri får tid til ellers. Siden jeg fortsatt var småsyk, hadde jeg fortsatt ikke særlig matlyst, så middagen min bestod av makaroni med ketchup..! Så lagde jeg meg heller en bedre dessert, youghurt med eple- og kiwi-biter. Det kan anbefales! Så enkelt og godt! Og (nokså) sunt.. Rart det, hadde både sjokolade og is jeg kunne tatt, men etter at jeg har redusert inntaket av søtsaker etter jul, merker jeg at lysten blir mer og mer borte. Det frister liksom ikke så mye lenger. Så selv om jeg har gitt meg selv lov til å spise hva jeg vil i helgene, ender jeg opp med å nesten ikke spise noe søtt da heller, fordi jeg rett og slett ikke har lyst på! Etter middag tok jeg meg et laaangt varmt bad (for å vente på at klesvask nr 1 skulle bli ferdig), med skrubb og ansiktsmaske. Ikke så ofte jeg får utnyttet badefasilitetene, ettersom vi nesten aldri har varmtvann igjen til kvelden.. Så avsluttet jeg med en romantisk film som het "A lot like love", alt i alt en bra film hvis man liker den slags da selvsagt.. Bortsett fra litt klesvasking, var det absolutt en veldig fin, deilig og avslappende kveld!
Lørdag morgen spurte Rebecca meg hvordan formen var. Jeg svarte at den var ca sånn som dagen før, at jeg ikke hadde mer feber, men forsatt forkjølelse og av-og-på-hodepine. Før jeg visste ordet av det, hadde Rebecca bestilt legetime til meg!? Som om det nå var nødvendig.. Følte meg absolutt ikke syk nok til å dra til legen, men på en annen side, skulle det nå være et skjult virus eller noe, så kunne det jo være greit å sjekke det opp. Så lørdag morgen var jeg altså hos legen. På fransk. Skummelt! Neida. Eller kanskje litt. Men han var veldig hyggelig, og som jeg omtrent visste på forhånd, var det absolutt ikke noe mer alvorlig enn litt forkjølelse. Altså litt bortkastet. Kostet også 22 euro, men det skal jeg visstnok få tilbake, må bare fylle ut og sende inn et skjema. Så regner med det. Var faktisk ikke meg som maste om å dra til legen, så litt kjipt å bruke en fjerdedel av lønna på lege.
Også lørdag kveld ble jeg bare hjemme, denne gangen var riktignok hele gjengen her, samt besøk av et vennepar med to barn. Jeg "slapp" heldigvis å spise med de voksne, så etter at barna hadde spist, fikk jeg spise i fred og ro. Grunnen til at jeg helst ville det, var både fordi de voksne spiser så sent, at jeg sikkert ikke hadde vært oppe hos meg selv før nærmere halv 11, og fordi jeg ikke alltid klarer å bidra så mye i samtalen, men mest fordi de skulle ha østers, noe som fremdeles ikke kan sies å være favorittmaten. Ble nok en film før sengetid, denne gangen en litt mer alvorlig (forsåvidt også litt romantisk), "The Reader". Synes det er en litt annerledes, og bra gjennomført film.
I dag, søndag var eneste dagen jeg dro til Paris for å sosialisere meg. Møtte Marie på vår faste kafe i St Michel. Godt å se henne igjen, skravla gikk som alltid i ett på oss begge (tror det ikke er noen andre jeg snakker så mye og intenst med som med Marie..)! Etter et par timer og en tur innom Starbucks for å få oss litt kaffe, dro vi til Le Marais der vi møtte Karoline. Allerede en god stund siden jeg har sett henne, så det var veldig hyggelig! Vi ruslet litt i smågatene og fant masse fint i vintagebutikkene. Sto over kjøpene denne gangen, mest fordi butikkene er så små, og på søndager kryr det alltid av folk, noe som gjør at jeg ikke orker å begynne og prøve klær. Kanskje like greit, så sparte man de pengene... Tiden fløy av gårde som alltid, og hadde bestemt meg for å rekke toget 18.43, noe som virket umulig da jeg var ved metroen på Chatelet rundt fem på halv syv. Tror jeg aldri har beregnet så dårlig tid. Men takket være min slalåm-løping mellom alle de treeige menneksene fra t-banen til toget (som er et godt stykke), så rakk jeg toget! Utrolig, men sant! Men løpingen gjorde meg ekstra tørr i halsen, så drakk opp det lille jeg hadde igjen av vann med en gang, og så startet selvsagt det hosteanfallet som viste seg å vare en halvtime (altså hosting så og si hver 5. sekund)! Huff, så fært det var.. Hvis det er noe som er verre enn hosteanfall, så er det hosteanfall på toget (hakket før hosteanfall i timen)! Føler alle snur seg og irriterer seg. Men kan jo være noe jeg innbiller meg da, for er jo ikke noe man kan noe for akkurat. Jeg skal hvertfall (prøve) å ikke irritere meg neste gang noen har hosteanfall på toget. Og tilby vedkommende vann.
Huffamei, så langt det ble... Virkelig ikke meningen. Prøvde faktisk å begrense meg, men feilet nok en gang... Vanskelig altså! Men skal vi si det var dét for denne uka? Nok lesestoff for en stund nå, vel!?
Håper alle har hatt en strålende helg, enten den ble brukt alene eller sammen med andre. Jeg fikk både det ene og det andre, så jeg må si meg fornøyd!
Kanskje jeg har samlet meg opp nok overskudd til å holde ut nok en uke..?
Bonne nuit, tout le monde:)
(den er for simpel til å oversette!)
søndag 7. februar 2010
Interiørspesial fra "bobåten"!
Slik lå båtene på rekke og rad langs elva...
Kjøkkenet var moderne og stilrent
Bilde tatt fra kjøkkenet (lå en etasje over resten) ned mot stua - som til og med hadde peis (!)
Foreldrebadet i fancy sort-grått. Det eneste som "avslører" at det er en båt, er den buede veggen...
Ungeflokken jeg var barnevakt for, syv stykker i alt (her fra filmrommet i enden av båten)onsdag 3. februar 2010
Siste nytt fra sykesenga...
Lenge siden sist - igjen?
Denne gangen har jeg i det minste en ganske god grunn...
For siden mandag kveld, har nemlig ikke formen vært helt på topp. Sov nesten ingenting natt til tirsdag, hadde høy feber og frysninger. Tror jeg sjekket klokka minst ti ganger. Ikke tull engang. Ble hjemme fra skolen tirsdag, noe jeg hadde godt av, ellers har alt gått som "normalt". Med det mener jeg at jeg har jobbet som jeg pleier. Ikke tilbud om noe fri, nei. Smertestillende, har jeg derimott fått massevis av..! Hadde jo en litt liknende opplevelse for rundt tre uker siden, men det varte omtrent bare en dag, så kanskje det ikke varer så lenge denne gangen heller. Eller kanskje det dengang var en "førpremière" på hva jeg hadde i vente... For har tross alt vart hele to dager, og føler meg fortsatt ikke helt bra. Bedre, men ikke hundre prosent i toppslag. Føler jeg har gått rundt halveis i svime, og benyttet meg av hver minste mulighet til å sitte ned, om så bare for et par sekunder. Tirsdag var jeg attpå til barnevakt på kvelden, gikk heldigvis bra, men barna var ikke i seng før nærmere elleve...
I dag har vi vært på besøk på en venninne av Rebecca og hennes familie som av alle ting bor på en båt. Altså en "bobåt" (som Eline og jeg alltid har sagt). Og det var ikke liknende noen båt jeg har vært på for å si det sånn..! Utenfra så den riktig nok ganske "shabby" ut, men inni... Det var som å komme inn i et hus. Her var det funkis og moderne fasiliter over alt. Tre soverom alle med eget fancy bad, downlights (både i tak og gulv), glasstrapp og glassgulv enkelte steder, og til og med peis hadde de! Noe jeg derimot ikke så noe til, var ratt. Så undret meg litt om det egentlig gikk an å kjøre med den... Er visstnok en veldig vanlig måte å bo på dette her, slike båter ligger langs store deler av Seinen (elva som renner gjennom Paris), og her bor man året rundt. En ny opplevelse for meg, altså. Litt av grunnen til at vi dro dit på besøk, er fordi Rebeccas venninne, Cendrine, også er hennes partner i firmaet de nettopp har startet. Så de skulle på et møte i Paris. Ergo, jeg skulle være barnevakt i mens. for både mine fire "egne" barn, samt Cendrines tre. Det gikk forsåvidt greit nok, barna så på en film før gouter, og en halvtime etter det, kom mødrene tilbake. Får jeg noe "takk for at du passet barna mine, det var kjempe snilt"? Nei. Det jeg derimot hørte, var "kan du ikke rydde av bordet før dere drar, det er tusjer og ark overalt". Det er takken en stakkars au pair har etter å ha passet en annens barn. Burde fått tilleggsbetalt for barnepass av tre barn ekstra, spør du meg..
Men grunnet min svekkede situasjon de siste dagene, har jeg heller ikke fått utbrettet for dere hvordan frihelgen min var..! Det må jeg jo ikke glemme midt i all klagingen;) Føler nemlig det ofte blir litt av det, men som sagt; denne bloggen er vel så mye til for at jeg kan få ut mine tanker og følelser..! Men altså, helgen var herlig! Trenger virkelig de små avbrekkene fra hverdagen fylt med gråting og krangling. For føler meg faktisk som moren noen ganger. Så derfor setter jeg ekstra pris på å bare få være tenåring (kun et par måneder til jeg kan kalle meg det, forresten) uten andre enn meg selv å tenke på. Og selvsagt for det sosiale. Treffe vennene mine og møte folk på min egen alder. Så hadde det ikke vært for helgene, hadde dette vært en særdeles ensformig og til tider kjedelig jobb. Liker det jo, men trenger liksom å samle overskudd til å ta fatt på nok en ny uke.. Og oppsummering av det jeg brukte helgen på, var: koselig kafébesøk med mine norske venninner, bittelitt shopping i Les Halles, middag på resturant med Marie og svenske Sigrid (spiste verdens beste salat med kylling tandoori), et par timer på en middels bar, før vi dro til vårt faste "motell" hos Synne (som stakkars var barnevakt nok en gang), noen timer på "Macdo" (kallenavnet på McDonalds her), og moderne kunstmuseum (i forsøk på å gjøre noe mer nevneverdig..). Altså en innholdsrik helg, mye hyggelig samvær med herlige folk. Mye penger til mat, som alltid, ikke like gøy, men må til.
Tror ikke jeg orker å gå mer i detalj på hva vi gjorde, hverken for min egen del (jeg må sove), eller for deres (dere skal slippe å lese så langt).
Håper inderlig dette illebefinnende som er over meg om dagen, snart finner veien ut også, for virkelig ikke tid eller råd til å være syk. Ikke tid fordi jeg altså ikke får fri fra jobb før jeg er halvt død (nei, faktisk ikke det enda..), og ikke råd fordi hver gang jeg er borte fra skolen, "taper" jeg 10 euro. Allerede vært borte tre ganger etter jul, og faktisk bare gått en måned. Så vi satser på at en god natts søvn vil gjøre meg godt, og at jeg er feberfri og opplagt i morgen tidlig. Vet hvertfall at det ikke er noe lurt å karre seg til skolen hvis formen fremdeles er dårlig, da risikerer jeg vel at det blir enda verre. Og neimen om jeg vil kaste bort helgen på å være syk (faktisk bare 20 helger igjen her!), det som tross alt er ukas høydepunkt.. Så vi får vente i spenning og se hva som skjer... Krysser fingrene for at jeg har hellet med meg;)
Bonne santé!*
*skål, eller direkte oversatt: god helse - føler jeg trenger det nå
Denne gangen har jeg i det minste en ganske god grunn...
For siden mandag kveld, har nemlig ikke formen vært helt på topp. Sov nesten ingenting natt til tirsdag, hadde høy feber og frysninger. Tror jeg sjekket klokka minst ti ganger. Ikke tull engang. Ble hjemme fra skolen tirsdag, noe jeg hadde godt av, ellers har alt gått som "normalt". Med det mener jeg at jeg har jobbet som jeg pleier. Ikke tilbud om noe fri, nei. Smertestillende, har jeg derimott fått massevis av..! Hadde jo en litt liknende opplevelse for rundt tre uker siden, men det varte omtrent bare en dag, så kanskje det ikke varer så lenge denne gangen heller. Eller kanskje det dengang var en "førpremière" på hva jeg hadde i vente... For har tross alt vart hele to dager, og føler meg fortsatt ikke helt bra. Bedre, men ikke hundre prosent i toppslag. Føler jeg har gått rundt halveis i svime, og benyttet meg av hver minste mulighet til å sitte ned, om så bare for et par sekunder. Tirsdag var jeg attpå til barnevakt på kvelden, gikk heldigvis bra, men barna var ikke i seng før nærmere elleve...
I dag har vi vært på besøk på en venninne av Rebecca og hennes familie som av alle ting bor på en båt. Altså en "bobåt" (som Eline og jeg alltid har sagt). Og det var ikke liknende noen båt jeg har vært på for å si det sånn..! Utenfra så den riktig nok ganske "shabby" ut, men inni... Det var som å komme inn i et hus. Her var det funkis og moderne fasiliter over alt. Tre soverom alle med eget fancy bad, downlights (både i tak og gulv), glasstrapp og glassgulv enkelte steder, og til og med peis hadde de! Noe jeg derimot ikke så noe til, var ratt. Så undret meg litt om det egentlig gikk an å kjøre med den... Er visstnok en veldig vanlig måte å bo på dette her, slike båter ligger langs store deler av Seinen (elva som renner gjennom Paris), og her bor man året rundt. En ny opplevelse for meg, altså. Litt av grunnen til at vi dro dit på besøk, er fordi Rebeccas venninne, Cendrine, også er hennes partner i firmaet de nettopp har startet. Så de skulle på et møte i Paris. Ergo, jeg skulle være barnevakt i mens. for både mine fire "egne" barn, samt Cendrines tre. Det gikk forsåvidt greit nok, barna så på en film før gouter, og en halvtime etter det, kom mødrene tilbake. Får jeg noe "takk for at du passet barna mine, det var kjempe snilt"? Nei. Det jeg derimot hørte, var "kan du ikke rydde av bordet før dere drar, det er tusjer og ark overalt". Det er takken en stakkars au pair har etter å ha passet en annens barn. Burde fått tilleggsbetalt for barnepass av tre barn ekstra, spør du meg..
Men grunnet min svekkede situasjon de siste dagene, har jeg heller ikke fått utbrettet for dere hvordan frihelgen min var..! Det må jeg jo ikke glemme midt i all klagingen;) Føler nemlig det ofte blir litt av det, men som sagt; denne bloggen er vel så mye til for at jeg kan få ut mine tanker og følelser..! Men altså, helgen var herlig! Trenger virkelig de små avbrekkene fra hverdagen fylt med gråting og krangling. For føler meg faktisk som moren noen ganger. Så derfor setter jeg ekstra pris på å bare få være tenåring (kun et par måneder til jeg kan kalle meg det, forresten) uten andre enn meg selv å tenke på. Og selvsagt for det sosiale. Treffe vennene mine og møte folk på min egen alder. Så hadde det ikke vært for helgene, hadde dette vært en særdeles ensformig og til tider kjedelig jobb. Liker det jo, men trenger liksom å samle overskudd til å ta fatt på nok en ny uke.. Og oppsummering av det jeg brukte helgen på, var: koselig kafébesøk med mine norske venninner, bittelitt shopping i Les Halles, middag på resturant med Marie og svenske Sigrid (spiste verdens beste salat med kylling tandoori), et par timer på en middels bar, før vi dro til vårt faste "motell" hos Synne (som stakkars var barnevakt nok en gang), noen timer på "Macdo" (kallenavnet på McDonalds her), og moderne kunstmuseum (i forsøk på å gjøre noe mer nevneverdig..). Altså en innholdsrik helg, mye hyggelig samvær med herlige folk. Mye penger til mat, som alltid, ikke like gøy, men må til.
Tror ikke jeg orker å gå mer i detalj på hva vi gjorde, hverken for min egen del (jeg må sove), eller for deres (dere skal slippe å lese så langt).
Håper inderlig dette illebefinnende som er over meg om dagen, snart finner veien ut også, for virkelig ikke tid eller råd til å være syk. Ikke tid fordi jeg altså ikke får fri fra jobb før jeg er halvt død (nei, faktisk ikke det enda..), og ikke råd fordi hver gang jeg er borte fra skolen, "taper" jeg 10 euro. Allerede vært borte tre ganger etter jul, og faktisk bare gått en måned. Så vi satser på at en god natts søvn vil gjøre meg godt, og at jeg er feberfri og opplagt i morgen tidlig. Vet hvertfall at det ikke er noe lurt å karre seg til skolen hvis formen fremdeles er dårlig, da risikerer jeg vel at det blir enda verre. Og neimen om jeg vil kaste bort helgen på å være syk (faktisk bare 20 helger igjen her!), det som tross alt er ukas høydepunkt.. Så vi får vente i spenning og se hva som skjer... Krysser fingrene for at jeg har hellet med meg;)
Bonne santé!*
*skål, eller direkte oversatt: god helse - føler jeg trenger det nå
fredag 29. januar 2010
FRIHELG:D
Eeeendelig skal jeg ha en helg med helt fri! 100 prosent! Dvs. fra fredag etter badet klokken syv på kvelden, kan jeg gjøre hva jeg vil frem til mandag morgen. Det skal bli godt. Fortsatt er planene litt uklare, må få ordnet sted å sove osv., men sikkert er hvertfall at jeg skal treffe Marie på lørdag! Det skal bli kos!
Ellers siden sist, har det gått tre dager. Tre dager uten for mye spennende å fortelle om. Og godt er kanskje det, for stort sett når jeg har noe å fortelle, er det av det av den negative, dramatiske sorten. Og det klarer jeg meg fint uten. Dagene har med andre ord gått bra. Onsdag, etter tennis og lunsj, dro vi på storhandling på et kjøpesenter. Jeg kunne velge mellom å være alene hjemme med Auguste, eller bli med med Auguste. Ikke noe snakk om at jeg kunne få være alene hjemme noen timer, nei. Så valgte å bli med - med Auguste. Egentlig mest fordi det er gøy å gjøre noe annet for noen timer enn å bare sitte hjemme å se på film. For hadde nok vært det vi hadde gjort hvis vi hadde blitt igjen. Så vi dro altså hele flokken for å kjøpe sportsutstyr til Max og Stan. Mitt ansvar er består bare å passe på Auguste mens Rebecca handler, og det er ikke alltid like lett. Men syns egentlig det gikk ganske greit denne gangen! Klarte å få han fra å begynne å leke med ballene (noe han gjorde sist gang vi var der, og det spratt baller i alle retninger..) som er svært så populære hos minstemann. Da vi omsider var ferdige der (drøyde nemlig i det uendelige..), dro vi ikke hjem, men til Mailly, en venninne av Rebecca, og sønnen hennes Axel. Der spiste vi gouter (alle bortsett fra meg, som ikke jo har en pakt med meg selv om å ikke spise spise søtsaker annet enn i helgen) og ungene fikk lekt litt. Veldig vanskelig å få med seg Auguste, for han forguder Mailly, og motsatt. Så han gråt nesten hele veien til butikken. Ja, for ikke ferdig enda. Skulle nemlig handle mat også. Auguste satt fint i handlevogna helt til vi fikk øye på noen krabber i et akvarium. Da måtte han jo ned å se på de. Så der sto vi vel en drøy halvtime. Men krabber er spennede dyr de da.
Det eneste interessante som skjedde i går, var at vi fikk tilbake prøven.. Og faktisk, så gikk det bedre enn jeg fryktet..! Dårligere enn de foregående prøvene, men likevel ikke så verst. 15,5/20 poeng. Så må si meg fornøyd med det! Ellers har jeg lurt på om det er vits å gå på skolen. For mange som vurderer å slutte etter dette trimesteret, er jo ganske dyrt, og mange som ikke føler de lærer så mye. Men tror nok jeg kommer til å fortsette, for føler jeg lærer noe nyttig hver eneste time. Ting jeg ikke tror jeg ville lært hvis jeg ikke hadde tatt timer. Så jo, er mye annet jeg gjerne skulle brukt 365 euro på (for å være nøyaktig), men er jo tross alt franskens skyld jeg er her for, ikke for kafébesøk og shopping. For hadde nok vært dét den eventuelle fritiden og pengene ville gått til.. Så blir nok skole helt frem til juni på meg, ja.
I dag, har jeg faktisk ikke jobbet før klokken 11. Dvs. etter at morgenrutinene med vekking og påkledning av unger var unnagjort. For Auguste skulle nemlig på "spectacle" (et slags dokketeater) i barnehagen i dag, og det ville Rebecca være med på selv, så da trengte ikke jeg. Men ikke tro jeg har ligget på sofaen eller hvert på dataen den halvannen timen jeg hadde fri. Nei, min fredagsmorgen har bestått av stryking av barneklær og vasking av tøy (det siste var riktignok mine egne)..
Dataen kom ikke frem før Auguste kom hjem og ville se film. Men nå vil han visst ikke det mer, så må nesten stikke.
Litt brå avslutning, men har en toåring som er på vei ned trappa, så gjenstår bare å ønske alle
GOD HELG!
Ellers siden sist, har det gått tre dager. Tre dager uten for mye spennende å fortelle om. Og godt er kanskje det, for stort sett når jeg har noe å fortelle, er det av det av den negative, dramatiske sorten. Og det klarer jeg meg fint uten. Dagene har med andre ord gått bra. Onsdag, etter tennis og lunsj, dro vi på storhandling på et kjøpesenter. Jeg kunne velge mellom å være alene hjemme med Auguste, eller bli med med Auguste. Ikke noe snakk om at jeg kunne få være alene hjemme noen timer, nei. Så valgte å bli med - med Auguste. Egentlig mest fordi det er gøy å gjøre noe annet for noen timer enn å bare sitte hjemme å se på film. For hadde nok vært det vi hadde gjort hvis vi hadde blitt igjen. Så vi dro altså hele flokken for å kjøpe sportsutstyr til Max og Stan. Mitt ansvar er består bare å passe på Auguste mens Rebecca handler, og det er ikke alltid like lett. Men syns egentlig det gikk ganske greit denne gangen! Klarte å få han fra å begynne å leke med ballene (noe han gjorde sist gang vi var der, og det spratt baller i alle retninger..) som er svært så populære hos minstemann. Da vi omsider var ferdige der (drøyde nemlig i det uendelige..), dro vi ikke hjem, men til Mailly, en venninne av Rebecca, og sønnen hennes Axel. Der spiste vi gouter (alle bortsett fra meg, som ikke jo har en pakt med meg selv om å ikke spise spise søtsaker annet enn i helgen) og ungene fikk lekt litt. Veldig vanskelig å få med seg Auguste, for han forguder Mailly, og motsatt. Så han gråt nesten hele veien til butikken. Ja, for ikke ferdig enda. Skulle nemlig handle mat også. Auguste satt fint i handlevogna helt til vi fikk øye på noen krabber i et akvarium. Da måtte han jo ned å se på de. Så der sto vi vel en drøy halvtime. Men krabber er spennede dyr de da.
Det eneste interessante som skjedde i går, var at vi fikk tilbake prøven.. Og faktisk, så gikk det bedre enn jeg fryktet..! Dårligere enn de foregående prøvene, men likevel ikke så verst. 15,5/20 poeng. Så må si meg fornøyd med det! Ellers har jeg lurt på om det er vits å gå på skolen. For mange som vurderer å slutte etter dette trimesteret, er jo ganske dyrt, og mange som ikke føler de lærer så mye. Men tror nok jeg kommer til å fortsette, for føler jeg lærer noe nyttig hver eneste time. Ting jeg ikke tror jeg ville lært hvis jeg ikke hadde tatt timer. Så jo, er mye annet jeg gjerne skulle brukt 365 euro på (for å være nøyaktig), men er jo tross alt franskens skyld jeg er her for, ikke for kafébesøk og shopping. For hadde nok vært dét den eventuelle fritiden og pengene ville gått til.. Så blir nok skole helt frem til juni på meg, ja.
I dag, har jeg faktisk ikke jobbet før klokken 11. Dvs. etter at morgenrutinene med vekking og påkledning av unger var unnagjort. For Auguste skulle nemlig på "spectacle" (et slags dokketeater) i barnehagen i dag, og det ville Rebecca være med på selv, så da trengte ikke jeg. Men ikke tro jeg har ligget på sofaen eller hvert på dataen den halvannen timen jeg hadde fri. Nei, min fredagsmorgen har bestått av stryking av barneklær og vasking av tøy (det siste var riktignok mine egne)..
Dataen kom ikke frem før Auguste kom hjem og ville se film. Men nå vil han visst ikke det mer, så må nesten stikke.
Litt brå avslutning, men har en toåring som er på vei ned trappa, så gjenstår bare å ønske alle
GOD HELG!
tirsdag 26. januar 2010
Allerede ny uke!?
Huff, nå er jeg litt sint på meg selv som ikke fikk meg til å skrive på søndag... Nå må jeg ta "straffen" og skrive for hele fire dager, både helgen og denne uka til nå. Kunne selvsagt gjordt det mandag, men da var det "liksom" øving til prøven jeg hadde i dag som stod på programmet. Og så kunne jeg begynt tidligere i kveld enn kvart over 11 på kvelden, men har seg sånn at jeg var barnevakt i kveld, så ikke hatt tid. Kanskje derfor det frister ekstra lite å begynne nå, men skriver i hvertfall littegrann, så dere hvertfall vet at jeg lever...
Hjemme fredag kveld (slik jeg så og si alltid er...), Rebecca var borte i helgen, men Mami (bestemoren) var fortsatt på besøk, så jobbmessig en ganske deilig helg, for barna ble automatisk mer opptatt av henne, pluss at hun selvsagt bare syns det er stas å være med barnebarna - fint for meg..
Dro til Paris lørdag ettermiddag der jeg møtte min gode venn Marie (som alltid uten penger, så hvem andre enn meg stilte opp for en venn i nød..? Joda, skal få tilbake, så så snill er jeg ikke..) til en kaffe på vår faste stamkafé i St Michel. Deilig å prate litt! Så skulle vi sjekke ut stemningen i byen, og jo da, en del liv var det..! Men ikke såå gøy at vi ble ute hele natta, så fant ut at vi ville ta siste banen hjem, dvs. 01.30 Vi var der ca 01.35, men pleier å gå fint, for de går som oftest senere enn presis halv. Og da vi kom ned til metroen, pustet vi lettet ut, for stod at det skulle komme en bane om 7 min. Men så plutselig kommer det en sprakende stemme på høytaller som sier at det ikke kommer flere baner i "vår" retning. Da merket vi irritasjonen komme stigende. Men var jo delvis vår egen feil som kom for sent, så brukte heller energien på å finne ut hvilke andre måter å komme seg hjem (til Synne) på. Så kom vi på at det finnes bysykler i Paris! Så tenkte at det var genialt å skaffe seg det, for trengte bare å koste oss et par euro (noe med at man lever den tilbake etter så så lang tid, tror jeg..). Men neste problem som dukket opp, var at man ikke kunne leie to sykler fra samme visakort (nei, den tok ikke kash), og måtte ha en "garanti" på 150 euro på kortet. Så ville funket for meg, men for pengelense Marie, stakkars, var det ikke like enkelt. Og to stykker på én sykkel, ville aldri gått bra. Var engstlig for å være alene til og med, så nei, det var uaktuelt. Derfor, ettersom at klokka nærmet seg maaange, og Synne (som hadde vært barnevakt denne kvelden) ventet på oss, måtte vi kaste inn håndklet; og ta taxi.. Etter rundt ti minutter i taxikø, som aldri minsket, fant vi ut at det ikke nyttet å stå der å vente mer. Da ville vi stått der til klokka 4, og da kunne vi jo like gjerne ventet på at metroen begynte å gå halvannen time senere. Så nei, jeg foreslo at vi gikk mot (hvertfall det vi trodde var mot) Passy, der Synne bor, og huke tak i første og beste taxi.. Og endelig fikk vi en dose flaks, for rett etterpå ser vi en taxi som slipper av en fyr, og vi løper mot den med viftende armer. Sikkert et vakkert syn. Sjåføren var ikke overblid, og påpekte taxikøen på andre siden av veien, pluss at han påsto at Passy ikke lå i hans område, men var villig til å la oss sitte på, hvertfall til Trocadéro. Og da vi var fremme, var vi ekstra generøse med tipsen - hele tre euro (!) fikk han..! Men det var før vi visste at han hadde sluppet oss av feil! Hadde det ikke vært for arrondissement-kartet mitt (eller pappas), hadde vi nok aldri funnet fram. For måtte hvertfall gå i et kvarter etter at vi ble satt av. Så det var mildt sagt to stykk slitne jenter (eller dreker som Synne sier) som kom "hjem" litt senere enn planlagt.. Veldig kos å se Synne igjen, ikke sett henne siden dagen etter nyttårsaften! For hun har nemlig vært så godt som isolert fra omverdenen en ukes tid, da hun presterte å miste mobilen samtidig som at internettet hennes forsvant. Ingen god kombinasjon...
Søndag var planen å dra på moteshow! Hvor kult er ikke det, liksom!? Moteshow i Paris..! Var tyske Saskia som hadde lest om det i et ukeblad, så hun og medtyskerne Fanny og Nina, samt nordmennene Synne og meg, dro for å sjekke det ut. Og joda - stoore greier..! Dessverre var det så stort at det også kostet penger. Mange penger. Mer enn vi au pairer har (eller kan ta oss råd til).. Var vel bare Saskia som var villig til å betale, vi andre sa blankt nei. 30 euro skulle de ha! Og det var ikke kjente designere med en gang.. Syns det burde vært gratis jeg! Skulle strukket meg til 10 euro, men ikke mye lenger enn det.. Så det ble ikke moteshow på oss. Skuffa. Får trøste oss med at vi så mye gatemote i det minste, og det var jo også mye fint (og enda mer rart) på vår vei fra metroen til showet og tilbake. Så kan det jo hende vi får med oss noe annet gøy som skjer fremover, skal jo tross alt være her en liten stund til..!
Siden vi plutselig hadde god tid, dro Synne og jeg til Le Marais, et område jeg ikke hadde fått vært i enda. Og da det ikke ble moteshow, må jeg si at Le Marais var et veldig godt alternativ! Minner litt om Latinerkvartalet med sine små sjarmerende gater, men veldig jødeinspirert (burde selvsagt visst hvorfor...) med jødiske butikker og restauranter overalt..! Dessuten, til Synne og min store glede, finnes det masse vintagebutikker her - som også er billige! Synne, som er lommekjent her, dro meg med innom tre forskjellige, og nesten alt i alle butikkene kostet enten 5 eller 10 euro. Ikke tull engang. Så nå er jeg en strålende fornøyd eier av en blå blazer, og dte kostet meg bare 10 euro... Kunne sikkert gått amokk i disse butikkene, men lommeboka sa stopp der, gitt. Men er helt sikker på at jeg skal tilbake hit, ja!
Jammen må jeg si at helga fløy fra meg denne gangen også, og nå er det allerede tirsdag (blir sikkert onsdag før jeg får publisert dette innlegget, er jeg redd...). Orker ikke ta for meg i detalj hva uka har bestått av, men av viktige hendelser, kan jo si at jeg hadde prøve i dag. Det gikk... Ikke såå bra. Mye lenger og vanskeligere enn de foregående (jeg som trodde jeg hadde skjønt det, men den gang ei..). Så litt greit at den ikke teller noe, tenker jeg vi sier. Og ferdig med den saken. I dag var jeg barnevakt fra jeg hentet på skolen og ut kvelden. Litt sliten er jeg jo, for ble noe senere enn beregnet.. Men heldigvis gått fint - lagd middag, sett film og fått dem i seng uten for store protester. Ellers må jeg gi meg selv litt skryt, for har vært flink til å trene hver dag etter skolen de siste par ukene. Høres kanskje mye ut, men rekker jo ikke så lenge hver gang da, for må rekke å dusje før jeg henter på skolen. Så gleder meg til lysere tider hvor jeg kan trene på kvelden...
Orker ikke lese korrektur nå, for sent til det, og må få meg noen timer på øyet før en ny, lang arbeidsdag er i gang...
Så tror vi bare runder av der, nok en gang litt mer enn jeg hadde tenkt;)
Natta<3
Hjemme fredag kveld (slik jeg så og si alltid er...), Rebecca var borte i helgen, men Mami (bestemoren) var fortsatt på besøk, så jobbmessig en ganske deilig helg, for barna ble automatisk mer opptatt av henne, pluss at hun selvsagt bare syns det er stas å være med barnebarna - fint for meg..
Dro til Paris lørdag ettermiddag der jeg møtte min gode venn Marie (som alltid uten penger, så hvem andre enn meg stilte opp for en venn i nød..? Joda, skal få tilbake, så så snill er jeg ikke..) til en kaffe på vår faste stamkafé i St Michel. Deilig å prate litt! Så skulle vi sjekke ut stemningen i byen, og jo da, en del liv var det..! Men ikke såå gøy at vi ble ute hele natta, så fant ut at vi ville ta siste banen hjem, dvs. 01.30 Vi var der ca 01.35, men pleier å gå fint, for de går som oftest senere enn presis halv. Og da vi kom ned til metroen, pustet vi lettet ut, for stod at det skulle komme en bane om 7 min. Men så plutselig kommer det en sprakende stemme på høytaller som sier at det ikke kommer flere baner i "vår" retning. Da merket vi irritasjonen komme stigende. Men var jo delvis vår egen feil som kom for sent, så brukte heller energien på å finne ut hvilke andre måter å komme seg hjem (til Synne) på. Så kom vi på at det finnes bysykler i Paris! Så tenkte at det var genialt å skaffe seg det, for trengte bare å koste oss et par euro (noe med at man lever den tilbake etter så så lang tid, tror jeg..). Men neste problem som dukket opp, var at man ikke kunne leie to sykler fra samme visakort (nei, den tok ikke kash), og måtte ha en "garanti" på 150 euro på kortet. Så ville funket for meg, men for pengelense Marie, stakkars, var det ikke like enkelt. Og to stykker på én sykkel, ville aldri gått bra. Var engstlig for å være alene til og med, så nei, det var uaktuelt. Derfor, ettersom at klokka nærmet seg maaange, og Synne (som hadde vært barnevakt denne kvelden) ventet på oss, måtte vi kaste inn håndklet; og ta taxi.. Etter rundt ti minutter i taxikø, som aldri minsket, fant vi ut at det ikke nyttet å stå der å vente mer. Da ville vi stått der til klokka 4, og da kunne vi jo like gjerne ventet på at metroen begynte å gå halvannen time senere. Så nei, jeg foreslo at vi gikk mot (hvertfall det vi trodde var mot) Passy, der Synne bor, og huke tak i første og beste taxi.. Og endelig fikk vi en dose flaks, for rett etterpå ser vi en taxi som slipper av en fyr, og vi løper mot den med viftende armer. Sikkert et vakkert syn. Sjåføren var ikke overblid, og påpekte taxikøen på andre siden av veien, pluss at han påsto at Passy ikke lå i hans område, men var villig til å la oss sitte på, hvertfall til Trocadéro. Og da vi var fremme, var vi ekstra generøse med tipsen - hele tre euro (!) fikk han..! Men det var før vi visste at han hadde sluppet oss av feil! Hadde det ikke vært for arrondissement-kartet mitt (eller pappas), hadde vi nok aldri funnet fram. For måtte hvertfall gå i et kvarter etter at vi ble satt av. Så det var mildt sagt to stykk slitne jenter (eller dreker som Synne sier) som kom "hjem" litt senere enn planlagt.. Veldig kos å se Synne igjen, ikke sett henne siden dagen etter nyttårsaften! For hun har nemlig vært så godt som isolert fra omverdenen en ukes tid, da hun presterte å miste mobilen samtidig som at internettet hennes forsvant. Ingen god kombinasjon...
Søndag var planen å dra på moteshow! Hvor kult er ikke det, liksom!? Moteshow i Paris..! Var tyske Saskia som hadde lest om det i et ukeblad, så hun og medtyskerne Fanny og Nina, samt nordmennene Synne og meg, dro for å sjekke det ut. Og joda - stoore greier..! Dessverre var det så stort at det også kostet penger. Mange penger. Mer enn vi au pairer har (eller kan ta oss råd til).. Var vel bare Saskia som var villig til å betale, vi andre sa blankt nei. 30 euro skulle de ha! Og det var ikke kjente designere med en gang.. Syns det burde vært gratis jeg! Skulle strukket meg til 10 euro, men ikke mye lenger enn det.. Så det ble ikke moteshow på oss. Skuffa. Får trøste oss med at vi så mye gatemote i det minste, og det var jo også mye fint (og enda mer rart) på vår vei fra metroen til showet og tilbake. Så kan det jo hende vi får med oss noe annet gøy som skjer fremover, skal jo tross alt være her en liten stund til..!
Siden vi plutselig hadde god tid, dro Synne og jeg til Le Marais, et område jeg ikke hadde fått vært i enda. Og da det ikke ble moteshow, må jeg si at Le Marais var et veldig godt alternativ! Minner litt om Latinerkvartalet med sine små sjarmerende gater, men veldig jødeinspirert (burde selvsagt visst hvorfor...) med jødiske butikker og restauranter overalt..! Dessuten, til Synne og min store glede, finnes det masse vintagebutikker her - som også er billige! Synne, som er lommekjent her, dro meg med innom tre forskjellige, og nesten alt i alle butikkene kostet enten 5 eller 10 euro. Ikke tull engang. Så nå er jeg en strålende fornøyd eier av en blå blazer, og dte kostet meg bare 10 euro... Kunne sikkert gått amokk i disse butikkene, men lommeboka sa stopp der, gitt. Men er helt sikker på at jeg skal tilbake hit, ja!
Jammen må jeg si at helga fløy fra meg denne gangen også, og nå er det allerede tirsdag (blir sikkert onsdag før jeg får publisert dette innlegget, er jeg redd...). Orker ikke ta for meg i detalj hva uka har bestått av, men av viktige hendelser, kan jo si at jeg hadde prøve i dag. Det gikk... Ikke såå bra. Mye lenger og vanskeligere enn de foregående (jeg som trodde jeg hadde skjønt det, men den gang ei..). Så litt greit at den ikke teller noe, tenker jeg vi sier. Og ferdig med den saken. I dag var jeg barnevakt fra jeg hentet på skolen og ut kvelden. Litt sliten er jeg jo, for ble noe senere enn beregnet.. Men heldigvis gått fint - lagd middag, sett film og fått dem i seng uten for store protester. Ellers må jeg gi meg selv litt skryt, for har vært flink til å trene hver dag etter skolen de siste par ukene. Høres kanskje mye ut, men rekker jo ikke så lenge hver gang da, for må rekke å dusje før jeg henter på skolen. Så gleder meg til lysere tider hvor jeg kan trene på kvelden...
Orker ikke lese korrektur nå, for sent til det, og må få meg noen timer på øyet før en ny, lang arbeidsdag er i gang...
Så tror vi bare runder av der, nok en gang litt mer enn jeg hadde tenkt;)
Natta<3
fredag 22. januar 2010
Ikke så lett likevel...
Tror jeg gledet meg litt vel raskt etter en særdeles vellykket onsdag. For gårsdagen var nemlig ikke av helt samme sorten.. Så var jeg altså ikke en erfaren småbarnsmor, likevel. Jaja, det fins vel fortsatt håp;)
I går var det nemlig helt kaos igjen. Stan gjorde alt han kunne for å få Auguste til å gråte. Eller det er ikke helt sant, men et eksempel som stadig gjentok seg, var: Vi sitter alle sammen og ser på tv, så vil Stan leke med sparkesykkelen til Auguste. Og hadde han bare tatt den med ut i gangen, ville ikke Augsuste en gang merket at den var borte. Men selvsagt må han si "Auguuuste! Se hva jeg har! Hahaha". Og dermed er krigen i gang, en skrikende Auguste løper etter og forlanger sparkesykkelen. Jeg forsøker å ta tak i Stan, og sier at enten så må de leke med den sammen (gjør ofte det ved at den ene sitter og den andre dytter), eller så må han gi den til Auguste. En sur Stan gir fra seg sparkesykkelen, men to minutter etterpå synes jo selvsagt ikke Auguste det er noe gøy mer, så han gidder ikke mer. Og så skjer hele regla på nytt. Må jo si det er litt dumt at Auguste skal få viljen sin, bare fordi han begynner å gråte, men hva annet skal jeg gjøre? Nekte han leken? Den er jo tross alt hans!? Dilemma der, altså...
En annen ting som skjedde i går, var av det dramatiske slaget.. Og det er jo lenge siden sist nå, så kanskje det var på tide. Så ikke jeg skal la meg selv tro at alt er så lett som bare det. For i går hadde jeg nemlig det som til nå har vært den 3. ekleste episoden.. For da jeg hadde badet Auguste, og vi skulle ta på pysjen. På rommet har han et stellebord som han pleier å sitte på, og av og til reiser han seg for å hente noe på hylla over. Selvsagt gjorde han det akkurat da jeg fant fram en ny pysj, og så mistet han plutselig balansen og ramlet ned. Det så mildt sagt vondt ut. Og Auguste gråt så spruten stod til alle kanter, noe som ikke var uten grunn. Han hadde nemlig skrapet seg oppover hele den ene siden, men blødde heldigvis ikke. Heller ingen andre verre skader. Gikk ned med han til Rebecca og sa hva som hadde skjedd, og hun tok på en slags krem. Og det sammen med litt trøst av mamma, hjelper jo alltid. Så etter en stund gjorde vi et nytt forsøk på å ta på pysjen, denne gangen uten altfor store komplikasjoner underveis. Men da var tydeligvis alt glemt, for han lo og tullet, og ikke minst forsøkte å reise seg opp igjen. Om ikke han hadde lært, så hadde hvertfall jeg gjort det, så klarte å forhindre at det samme skulle skje enda en gang...
Det siste fra den forferdelige gårsdagen, var middagen. Auguste vil aldri spise noe, eller ikke helt sant, pasta pleier å gå ned. Og alt som inneholder sjokolade, men det har vi ytterst sjelden til middag. Med andre ord, han spiser veldig lite. Tror foreldrene er litt bekymret for det, når til og med jeg er bekymret, da bør vel foreldrene være det!? Så i går var det kamp for å få Auguste til å spise. Og er så rart, for noen ganger virker det ikke som om det er så farlig, og han kan få dessert uten å spise opp, mens andre ganger, som i går, måtte han på død og liv spise opp. Ikke rart gutten blir forvirra!
Dagen i dag har så langt gått greit, overraskende lite å gjøre (derfor dette innlegget, hehe..). For "Mami", altså bestemoren, kom i går, så Auguste er naturlig nok mer opptatt av henne enn meg i dag. Så nå sitter de å spiller noe greier. Føler liksom ikke jeg bare kan gå, så er nede i stua for å "hjelpe til" hvis det trengs, men ser ut som om de klarer seg fint..
Ble også litt irritert i stad, for "overhørte" en telefonsamtale David hadde med barnehagen (for han snakket med Rebecca om det, så ikke gjort noe ulovlig!), og de tilbød Auguste plass på fredager også, men de takket nei!? Sikkert fordi de har meg til å passe han, men jeg jobber jo liksom overtid fra før av, så hadde ikke gjort meg noe å få fri fredag formiddag. Men nei, da, den muligheten forsvant, gitt. Jaja. Det er jo koselig å være hjemme med han og da, pluss at hadde jeg hatt fri, hadde jeg vel dratt til Paris, og da hadde jeg brukt enda mer penger (dette er bare et forsøk på å tenke positivt..).
Har fortsatt en laang dag foran meg, bare hjemme i kveld også. Rebecca skal nemlig bort i helgen, så jobber resten av dagen, pluss i morgen formiddag. Så kan jeg vel få dra til Paris i morgen kveld! Men hva jeg gjør og hvem jeg er med, vet jeg ikke helt enda;)
Så: følg med i neste, spennede episode av "Kristine à Paris"!
G O D H E L G <3
I går var det nemlig helt kaos igjen. Stan gjorde alt han kunne for å få Auguste til å gråte. Eller det er ikke helt sant, men et eksempel som stadig gjentok seg, var: Vi sitter alle sammen og ser på tv, så vil Stan leke med sparkesykkelen til Auguste. Og hadde han bare tatt den med ut i gangen, ville ikke Augsuste en gang merket at den var borte. Men selvsagt må han si "Auguuuste! Se hva jeg har! Hahaha". Og dermed er krigen i gang, en skrikende Auguste løper etter og forlanger sparkesykkelen. Jeg forsøker å ta tak i Stan, og sier at enten så må de leke med den sammen (gjør ofte det ved at den ene sitter og den andre dytter), eller så må han gi den til Auguste. En sur Stan gir fra seg sparkesykkelen, men to minutter etterpå synes jo selvsagt ikke Auguste det er noe gøy mer, så han gidder ikke mer. Og så skjer hele regla på nytt. Må jo si det er litt dumt at Auguste skal få viljen sin, bare fordi han begynner å gråte, men hva annet skal jeg gjøre? Nekte han leken? Den er jo tross alt hans!? Dilemma der, altså...
En annen ting som skjedde i går, var av det dramatiske slaget.. Og det er jo lenge siden sist nå, så kanskje det var på tide. Så ikke jeg skal la meg selv tro at alt er så lett som bare det. For i går hadde jeg nemlig det som til nå har vært den 3. ekleste episoden.. For da jeg hadde badet Auguste, og vi skulle ta på pysjen. På rommet har han et stellebord som han pleier å sitte på, og av og til reiser han seg for å hente noe på hylla over. Selvsagt gjorde han det akkurat da jeg fant fram en ny pysj, og så mistet han plutselig balansen og ramlet ned. Det så mildt sagt vondt ut. Og Auguste gråt så spruten stod til alle kanter, noe som ikke var uten grunn. Han hadde nemlig skrapet seg oppover hele den ene siden, men blødde heldigvis ikke. Heller ingen andre verre skader. Gikk ned med han til Rebecca og sa hva som hadde skjedd, og hun tok på en slags krem. Og det sammen med litt trøst av mamma, hjelper jo alltid. Så etter en stund gjorde vi et nytt forsøk på å ta på pysjen, denne gangen uten altfor store komplikasjoner underveis. Men da var tydeligvis alt glemt, for han lo og tullet, og ikke minst forsøkte å reise seg opp igjen. Om ikke han hadde lært, så hadde hvertfall jeg gjort det, så klarte å forhindre at det samme skulle skje enda en gang...
Det siste fra den forferdelige gårsdagen, var middagen. Auguste vil aldri spise noe, eller ikke helt sant, pasta pleier å gå ned. Og alt som inneholder sjokolade, men det har vi ytterst sjelden til middag. Med andre ord, han spiser veldig lite. Tror foreldrene er litt bekymret for det, når til og med jeg er bekymret, da bør vel foreldrene være det!? Så i går var det kamp for å få Auguste til å spise. Og er så rart, for noen ganger virker det ikke som om det er så farlig, og han kan få dessert uten å spise opp, mens andre ganger, som i går, måtte han på død og liv spise opp. Ikke rart gutten blir forvirra!
Dagen i dag har så langt gått greit, overraskende lite å gjøre (derfor dette innlegget, hehe..). For "Mami", altså bestemoren, kom i går, så Auguste er naturlig nok mer opptatt av henne enn meg i dag. Så nå sitter de å spiller noe greier. Føler liksom ikke jeg bare kan gå, så er nede i stua for å "hjelpe til" hvis det trengs, men ser ut som om de klarer seg fint..
Ble også litt irritert i stad, for "overhørte" en telefonsamtale David hadde med barnehagen (for han snakket med Rebecca om det, så ikke gjort noe ulovlig!), og de tilbød Auguste plass på fredager også, men de takket nei!? Sikkert fordi de har meg til å passe han, men jeg jobber jo liksom overtid fra før av, så hadde ikke gjort meg noe å få fri fredag formiddag. Men nei, da, den muligheten forsvant, gitt. Jaja. Det er jo koselig å være hjemme med han og da, pluss at hadde jeg hatt fri, hadde jeg vel dratt til Paris, og da hadde jeg brukt enda mer penger (dette er bare et forsøk på å tenke positivt..).
Har fortsatt en laang dag foran meg, bare hjemme i kveld også. Rebecca skal nemlig bort i helgen, så jobber resten av dagen, pluss i morgen formiddag. Så kan jeg vel få dra til Paris i morgen kveld! Men hva jeg gjør og hvem jeg er med, vet jeg ikke helt enda;)
Så: følg med i neste, spennede episode av "Kristine à Paris"!
G O D H E L G <3
onsdag 20. januar 2010
Erfaren småbarnsmor!
Etter dagen i dag, vil jeg våge å kalle meg "erfaren småbarnsmor"! Onsdager er jo ukas verste dag, ettersom alle barna er hjemme, dvs. full arbeidsdag på meg. Det er heavy nok fra før, og som om ikke det var nok, så var jeg også alene med alle fire fra litt over elleve på morgenen, frem til klokken fire. Høres kanskje ikke så lenge ut, men inni mellom der skulle jeg få alle til å kle på seg, pluss at jeg måtte lage lunsj. Og selvsagt sørge for at de ikke drepte hverandre, eller det som verre er. Ja, for meg fins det verre ting enn at de skulle drepe hverandre.. Det er nesten sant. Så hadde grudd meg litt til denne dagen siden jeg fikk vite at jeg skulle være alene, men som overskriften røper; det var uten grunn! For må få lov til å si meg fornøyd, ettersom alt gikk smertefritt for seg!
Riktig nok måtte jeg be Max om å kle på seg minst fem ganger, men: han gjorde det til slutt! Barna satt stille og så på tv mens jeg lagde lunsj, faktisk hakket vanskeligere enn å varme opp rester i mikroen, i dag lagde jeg noe som ser ut som fiskepinner på utsiden, bare at de er runde, og inneholder ost og skinke. Heter noe spesielt jeg ikke husker.. Men var ikke nok til alle (pluss at Stan og Auguste ikke liker det..), så måtte adde litt pasta og små runde poteter. Kanskje ikke så interessant å vite hva jeg lagde til lunsj, men grunnen er bare at det er første gang jeg virkelig har lagd mat her, hvis man ser bort fra den fiskemiddagen jeg lagde i høst (i den grad koke pasta er å lage mat, det kan vel diskuteres..). Og hei, hadde faktisk hele tre "ting" å passe på! Så må si meg fornøyd ettersom ingenting brant seg, kokte over, eller liknende. Og det viktigste av alt: jeg klarte å gjøre det mens jeg passet barna! Imponerte!?
I tillegg fikk jeg vasket to klesvasker på de fem timene jeg var alene med barna, det hadde nemlig hopet seg opp med skittentøy, så de siste dagene har jeg gått innom vaskerommet ganske ofte for å se om maskinen var ledig, men den går serriøst hele tiden! 6 personer = myyye klær. Så derfor er det lettest for meg å vaske klær når jeg er alene, helst om morgenen før Rebecca har satt på vask selv. Så i dag tidlig var maskinen som alltid full av tøy, men vasken var i det minste ferdig, så tillot meg selv å legge det i en balje mens jeg vasket mitt, og puttet det inn i maskinen igjen da jeg var ferdig som om ingenting hadde skjedd..! Smart, ikke sant? Så nå har jeg to poser mindre med skittentøy på rommet, og ganske så mye mer rent undertøy (slapp av, jeg var ikke gått tom...) framover;)
Ellers i dag, har vi tegnet. Det er en veldig smart ting å gjøre med barna har jeg funnet ut, for det er noe Stanislas liker veldig godt, og når han har noe å holde på med, er det som oftest stille og rolig.. Så mens Auguste sov, tegnet jeg med Stan og Emma. De har mange morsomme trinn-for-trinn-bøker, så fant en artig bok med "lær å tegne dyr" (dyr er nemlig noe jeg aldri har klart å tegne..), så ja, jeg hadde det gøy jeg og;)
Da Rebecca kom, skulle hun bake noe med barna, så jeg spurte om lov til å stryke. Er jo jobb det og, men av og til vil hun ha hjelp med de to minste, så pleier å spørre først. Og det fikk jeg tillatelse til, så fikk ferdig bunken som ventet i kurven min (yeey, da slapp jeg å ta den i kveld!!). Og tok ikke lang tid før jeg hørte gråting nedenifra, så en del av meg følte at jeg måtte ned å "hjelpe" til med Auguste. Men samtidig så hadde jo Rebecca sagt at det var greit, så valgte å bli. Kanskje litt slemt av meg, men må innrømme at det var litt deilig å tenke på at jeg hadde klart meg hele dagen uten at noen kranglet, gråt, eller liknende, og etter at moren hadde vært der en halvtime, så var det fullt leven! Betyr det at jeg er kvalifisert som mor nå da?!
Det var altså dagen i dag. Annet nytt å fortelle, kan jo være at jeg får besøk av en gutt på rommet hver kveld.. Men slapp av mamma, ingen mørk, kjekk franskmann. Riktignok er han fransk, men han er vel mer søt enn kjekk, og er kun 5 år. Litt vel ung for meg, altså. Hehe. Det jeg prøver å si, er at Stanislas har begynt å komme opp til meg før han legger seg, for å høre på musikk! Han har fått med seg at man kan spille musikk på dataen, så de siste par kveldene har kommet og banket på døra;) Var litt redd for at det skulle bli vanskelig å få han til å gå ned å legge seg, men tar ikke mer enn ti, femten minutter, så reiser han seg plutselig, sier godnatt, og går. Så heldigvis sluppet masse diskusjon for å få han til å legge seg..
Jeg kan også si at Rebecca har vært veldig sympatisk i det siste, sånn som i kveld, så takket hun meg for at jeg hadde passet barna i dag, at jeg gjør en god jobb, osv. Og ikke så ofte jeg får skryt av henne, så det er hyggelig. Hun sa også at ettersom jeg jobber litt ekstra og sånt i ukedagene, så kan jeg få litt mer fri i helgene. Så hun sa til meg at neste helg, skulle jeg få helt fri. Hun sier også fortsatt at hvis jeg vil reise bort noe, så må jeg bare gjøre det. Spørs om den helgen funker dårlig, ettersom de fleste har lite penger om dagen. Tror jeg hadde klart å spare opp litt frem til da, men mange som kun får lønn en gang per måned, og tror ikke de har fått lønn enda da. Kan jo liksom ikke reise alene, eller.. Men anledningen byr seg vel flere ganger tenker jeg, så får vel muligheten til å reise bort senere også. Dessuten litt mer koselig å se nye steder i litt varmere vær..!
Så for å oppsummere de knappe to ukene som har gått etter nyttår, synes jeg faktisk alt har gått bra. Hvertfall hvis vi ser bort fra nedturer som nyheten om at jeg ikke kan få besøk i vinterferien.. Og selvsagt småting innimellom som er slitsomt, men helt klart mindre enn i starten. Det kan jo komme av mye rart, både at jeg lettere vet hvordan jeg skal takle ulike situasjoner, jeg kjenner barna bedre, og de er mer knyttet til meg, respekterer meg mer og godtar at jeg er en del av livet deres. Så hvis det fortsetter å være slik det er nå videre framover, så er jeg ved godt mot! Tror jeg skal klare meg bra jeg, kan faktisk gå så langt som å si at jeg gleder meg til alt jeg har i vente i månedene som kommer...
Nå skal jeg unne meg et bad (gjenstår å se hvor mye varmtvann det er, men vi tar sjansen) som lønn for strevet etter en lang dag.
Og med det setter vi punktum for dagens innlegg (som nok en gang ble en hel bok, hvertfall en novelle, så beklager det, men følte jeg hadde litt på hjertet i dag. Pluss at forrige innlegg ble desto kortere, så da går det opp i opp sier vi..). Det ble en laang parentes!
Vi snakkes snart:)
Riktig nok måtte jeg be Max om å kle på seg minst fem ganger, men: han gjorde det til slutt! Barna satt stille og så på tv mens jeg lagde lunsj, faktisk hakket vanskeligere enn å varme opp rester i mikroen, i dag lagde jeg noe som ser ut som fiskepinner på utsiden, bare at de er runde, og inneholder ost og skinke. Heter noe spesielt jeg ikke husker.. Men var ikke nok til alle (pluss at Stan og Auguste ikke liker det..), så måtte adde litt pasta og små runde poteter. Kanskje ikke så interessant å vite hva jeg lagde til lunsj, men grunnen er bare at det er første gang jeg virkelig har lagd mat her, hvis man ser bort fra den fiskemiddagen jeg lagde i høst (i den grad koke pasta er å lage mat, det kan vel diskuteres..). Og hei, hadde faktisk hele tre "ting" å passe på! Så må si meg fornøyd ettersom ingenting brant seg, kokte over, eller liknende. Og det viktigste av alt: jeg klarte å gjøre det mens jeg passet barna! Imponerte!?
I tillegg fikk jeg vasket to klesvasker på de fem timene jeg var alene med barna, det hadde nemlig hopet seg opp med skittentøy, så de siste dagene har jeg gått innom vaskerommet ganske ofte for å se om maskinen var ledig, men den går serriøst hele tiden! 6 personer = myyye klær. Så derfor er det lettest for meg å vaske klær når jeg er alene, helst om morgenen før Rebecca har satt på vask selv. Så i dag tidlig var maskinen som alltid full av tøy, men vasken var i det minste ferdig, så tillot meg selv å legge det i en balje mens jeg vasket mitt, og puttet det inn i maskinen igjen da jeg var ferdig som om ingenting hadde skjedd..! Smart, ikke sant? Så nå har jeg to poser mindre med skittentøy på rommet, og ganske så mye mer rent undertøy (slapp av, jeg var ikke gått tom...) framover;)
Ellers i dag, har vi tegnet. Det er en veldig smart ting å gjøre med barna har jeg funnet ut, for det er noe Stanislas liker veldig godt, og når han har noe å holde på med, er det som oftest stille og rolig.. Så mens Auguste sov, tegnet jeg med Stan og Emma. De har mange morsomme trinn-for-trinn-bøker, så fant en artig bok med "lær å tegne dyr" (dyr er nemlig noe jeg aldri har klart å tegne..), så ja, jeg hadde det gøy jeg og;)
Da Rebecca kom, skulle hun bake noe med barna, så jeg spurte om lov til å stryke. Er jo jobb det og, men av og til vil hun ha hjelp med de to minste, så pleier å spørre først. Og det fikk jeg tillatelse til, så fikk ferdig bunken som ventet i kurven min (yeey, da slapp jeg å ta den i kveld!!). Og tok ikke lang tid før jeg hørte gråting nedenifra, så en del av meg følte at jeg måtte ned å "hjelpe" til med Auguste. Men samtidig så hadde jo Rebecca sagt at det var greit, så valgte å bli. Kanskje litt slemt av meg, men må innrømme at det var litt deilig å tenke på at jeg hadde klart meg hele dagen uten at noen kranglet, gråt, eller liknende, og etter at moren hadde vært der en halvtime, så var det fullt leven! Betyr det at jeg er kvalifisert som mor nå da?!
Det var altså dagen i dag. Annet nytt å fortelle, kan jo være at jeg får besøk av en gutt på rommet hver kveld.. Men slapp av mamma, ingen mørk, kjekk franskmann. Riktignok er han fransk, men han er vel mer søt enn kjekk, og er kun 5 år. Litt vel ung for meg, altså. Hehe. Det jeg prøver å si, er at Stanislas har begynt å komme opp til meg før han legger seg, for å høre på musikk! Han har fått med seg at man kan spille musikk på dataen, så de siste par kveldene har kommet og banket på døra;) Var litt redd for at det skulle bli vanskelig å få han til å gå ned å legge seg, men tar ikke mer enn ti, femten minutter, så reiser han seg plutselig, sier godnatt, og går. Så heldigvis sluppet masse diskusjon for å få han til å legge seg..
Jeg kan også si at Rebecca har vært veldig sympatisk i det siste, sånn som i kveld, så takket hun meg for at jeg hadde passet barna i dag, at jeg gjør en god jobb, osv. Og ikke så ofte jeg får skryt av henne, så det er hyggelig. Hun sa også at ettersom jeg jobber litt ekstra og sånt i ukedagene, så kan jeg få litt mer fri i helgene. Så hun sa til meg at neste helg, skulle jeg få helt fri. Hun sier også fortsatt at hvis jeg vil reise bort noe, så må jeg bare gjøre det. Spørs om den helgen funker dårlig, ettersom de fleste har lite penger om dagen. Tror jeg hadde klart å spare opp litt frem til da, men mange som kun får lønn en gang per måned, og tror ikke de har fått lønn enda da. Kan jo liksom ikke reise alene, eller.. Men anledningen byr seg vel flere ganger tenker jeg, så får vel muligheten til å reise bort senere også. Dessuten litt mer koselig å se nye steder i litt varmere vær..!
Så for å oppsummere de knappe to ukene som har gått etter nyttår, synes jeg faktisk alt har gått bra. Hvertfall hvis vi ser bort fra nedturer som nyheten om at jeg ikke kan få besøk i vinterferien.. Og selvsagt småting innimellom som er slitsomt, men helt klart mindre enn i starten. Det kan jo komme av mye rart, både at jeg lettere vet hvordan jeg skal takle ulike situasjoner, jeg kjenner barna bedre, og de er mer knyttet til meg, respekterer meg mer og godtar at jeg er en del av livet deres. Så hvis det fortsetter å være slik det er nå videre framover, så er jeg ved godt mot! Tror jeg skal klare meg bra jeg, kan faktisk gå så langt som å si at jeg gleder meg til alt jeg har i vente i månedene som kommer...
Nå skal jeg unne meg et bad (gjenstår å se hvor mye varmtvann det er, men vi tar sjansen) som lønn for strevet etter en lang dag.
Og med det setter vi punktum for dagens innlegg (som nok en gang ble en hel bok, hvertfall en novelle, så beklager det, men følte jeg hadde litt på hjertet i dag. Pluss at forrige innlegg ble desto kortere, så da går det opp i opp sier vi..). Det ble en laang parentes!
Vi snakkes snart:)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
